De tre vise aper: metafor for å hjelpe deg med å leve et lykkelig liv

Metaforen til De tre vise aper kommer fra et ordspråk av Konfucius som oppfordrer ens nektelse til å se, høre eller snakke om onde ting. Dette vil garantere lykke i livet.

De fleste har sett De tre vise aper før. Det er vanligvis bildet av tre aper: den ene dekker munnen, den ene dekker ørene og den siste dekker øynene. Det er en treskulptur fra 1700-tallet som refererer til måtene å leve et godt liv på brede vilkår.

Skulpturen ble reist i Tōshō-gū-helligdommen i Japan. Hver av De tre vise aper har et navn: Mizaru, Kikazaru og Iwazaru. I rekkefølge betyr disse navnene ser ikke, hører ikke og snakker ikke. Men hva har det å gjøre med å leve et lykkelig liv?

Alt ser ut til å indikere at skulpturen utgjør et ordspråklig prinsipp av Konfucius. Det berømte prinsippet sier: “Se ikke ondt, hør ikke ondt, snakk ikke ondt”. Så det grunnleggende prinsippet er ikke å komme vekk fra alt i verden, men å nekte å komme i kontakt med onde ting. Dette er en del av kunsten å leve et godt liv.

Konfucius og De tre vise aper

Konfusius’ prinsipp forteller oss at vi skal unngå ondskap. Men gir dette mening? Det første vi tenker på er at vi kan nekte å se, høre eller snakke ondt, men det betyr ikke at det kommer til å forsvinne fra verden. Vi kan imidlertid stille oss selv et annet spørsmål: hva får vi i livet av å vite eller snakke om det onde?

Det er et paranoid trekk dypt inne i oss selv som finner tilfredshet i onde ting. Det er mulig at hvis vi forteller oss selv at ved å være oppmerksom på perversjoner, blir vi automatisk beskyttet mot enhver trussel. For eksempel, hvis du vet at det er et smug der mange forbrytelser skjer, vil du kunne unngå det og redusere risikoen for å bli ranet.

Det virker logisk, men hvis du ser nærmere på det, så er det egentlig ikke det. Hvorfor? Fordi ondskap i verden er unntaket og ikke det som regjerer. Det er mange flere ærlige og gode mennesker.

I tillegg er det bevist at det å være nervøs eller anspent er en av tingene som ranere vurderer før de angriper noen. Med andre ord har både ofre og skyldige visse ting til felles.

Interesse i ondskap og å leve et lykkelig liv

Hvis vi kan leve uten å vite om det siste gjennombruddet innenfor kvantefysikk, hvorfor skulle vi ikke da være i stand til å leve uten å vite om det onde i verden? Her må vi også nevne at det er grunner til å tro at det å være vitne til grusomme forbrytelser, enten personlig eller på TV, øker vår tendens til å begå en forbrytelse eller vårt offerpotensial. 

Dette har å gjøre med speilnevroner. Hjernen er ikke alltid i stand til å skille virkeligheten fra fantasi, og derfor føler vi oss redde når vi ser på skrekkfilmer. Vi er fullstendig klare over at det er fiksjon, men det vekker fortsatt opp visse følelser inne i oss.

Derfor kan det å se, høre eller snakke om det onde ha en giftig effekt på sinnet vårt. Det er mulig at det onde mater frykten vår eller det monsteret som gjemmer seg dypt inne i oss. Dermed hadde kanskje Konfucius tross alt rett.

Mental hygiene

Skulpturen av De tre vise aper er en veiledning til å leve et lykkelig liv og et grunnleggende prinsipp for mental hygiene. Å se, høre eller snakke om onde ting kan føre til en tilstand av angst. Vi glemmer plutselig at det er flere gode mennesker enn dårlige mennesker i verden både statistisk og matematisk. I stedet for dette, tror vi det motsatte. Vi føler at vi er i en realitet der noe forferdelig kan skje med oss når som helst.

Mange mennesker tenker “hva om jeg er et offer for ekte ondskap?” Konfucius’ prinsipp passer perfekt her. Vi må jobbe med å skyve bort disse tankene.

Onde og skandaløse ting er emner som selger. Det er en del av en type smertepornografi som både skremmer og fascinerer oss på en gang.

Skrekk og fascinasjon er nevrotisk. En del av kunsten å leve et lykkelig liv, er å forandre vårt perspektiv på verden og hvordan vi handler ut i fra det. Således er det helt gyldig å nekte å være et vitne til eller delta i onde handlinger.