De 6 viktigste teoriene om utvikling

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Alejandro Sanfeliciano

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Utviklingspsykologi er studiet av mennesker gjennom alle deres stadier av livet. Det ser på hvordan kognisjon utvikler seg og hvordan atferd endres over tid. Det er en interessant disiplin som bidrar med et vell av kunnskap til feltet anvendt psykologi. Vi tror den beste måten å forstå det på, uten å bli forvirret, er å se på de seks viktigste teoriene om utvikling.

For å forklare informasjonen som vi har for øyeblikket, takket være utviklingspsykologi, må vi diskutere noen ideer som har blitt foreldet. Det er imidlertid viktig å nevne dem fordi forståelse er grunnleggende for å forklare fremskrittet forskere har gjort i psykologi de siste tiårene. Disse seks teoriene om utvikling som vi skal diskutere fra et evolusjonært perspektiv er Gestalt, psykoanalyse, behaviorisme, kognitiv psykologi, Piaget og Vygotski.

Teoriene om utvikling

Gestaltpsykologi

Gestaltpsykologi var en av de første vitenskapelige trendene som oppsto i psykologi. I dag er dens ideer ikke lenger relevante, men dens tilnærming til å studere oppfatning var utvilsomt revolusjonær. Og selv om psykologene som holdt seg til denne teorien ikke er så velkjente i studiet av utvikling, står de også ut på dette feltet.

Gestaltpsykologi sier at mennesker bruker en rekke strukturer for å skaffe seg og opprettholde meningsfylte oppfatninger om verden. Disse strukturene har en fysisk base og legger sine egenskaper på det som er knyttet til vår utvikling. Vi kunne også definere dem som komplekse totaliteter, produkter av dekonstruering av komplekse enheter. Forvirrende? La oss se om vi kan forklare det litt bedre.

Hva gestaltpsykologi prøver å si om utvikling er at den er basert på en struktur av biologisk opprinnelse. Vi lærer å bruke disse strukturene når vi vokser. Som et resultat er det ingen “utvikling” i form av begynnelse og evolusjonære stadier. Det er bare den progressive oppdagelsen av hjernens evner. Nåværende forskning viser oss at dette ikke egentlig er sant. Det er virkelig en begynnelse og evolusjon av kognitive prosesser.

Psykoanalyse

Psykoanalysens far er lett å peke ut. Det var selvsagt Sigmund Freud. Denne ideen vektlegger effekten av ubevisste impulser på vår oppførsel. Denne grenen av psykologi tok i bruk en ganske uvitenskapelig metode og teoriene er litt forhastet. Psykoanalysen har imidlertid hatt en betydelig innvirkning på studiet av utvikling. Dens teorier forårsaket en revolusjon i psykologi angående ideene om barndom og ungdom.

Psykoanalyse hevder at utviklingen skjer fordi barnet trenger å tilfredsstille en rekke behov i hver fase av livet. Følgelig definerer den utvikling som en rekke faser som er definert av hvordan de tilfredsstiller disse behovene. Psykoanalyse understreket også betydningen av seksualitet i alle stadier av vår utvikling, inkludert de tidligste stadiene.

Behaviorisme

Denne teorien ble født som et svar på den heller ikke-vitenskapelige holdningen til psykoanalysen. Den er ekstremt positivistisk. Behaviorister mener at alt som ikke kan måles direkte, ligger utenfor psykologiens rike. Følgelig studerer de bare forholdet mellom opplevd stimuli og oppførselen de utløser. De ignorerte effektivt enhver mellomliggende variabel som de ikke kunne måle.

Behaviorister tror at vi bare kan forstå utviklingen med de ulike typene læring de vurderer i dette rammeverket. Barn kommer inn i verden med en rekke medfødte svar som de forbinder med andre stimuli gjennom erfaring. Gjennom svært enkle prosesser produserer de en rekke komplekse atferder. Problemet med denne teorien om utvikling er at den feiler på siden av å være for reduksjonistisk.

Kognitiv psykologi

Kognitiv psykologi oppsto som et svar til behaviorisme. Kognitiv psykologi er opptatt av studiet av de interne prosessene som går i mellom stimuli og atferd. Kognitiv psykologi ga opphav til de beregningsmessige og sammenkoblede perspektivene om menneskets hjerne. I dag er kognitiv psykologi en av de mest populære teoriene, spesielt i Europa.

Når det gjelder teoriene om utvikling, foreslår kognitiv psykologi at personen eller barnet produserer informasjon som bygger interne representasjoner av verden. Forslaget er som et ekko av Piaget og Vygotsky på grunn av dette konstruktivistiske prinsippet. Men fordi det definerer prosessene som assosiative, er det egentlig nærmere behaviorisme i natur.

Jean Piaget

Piaget er en av de viktigste tenkerne innenfor utviklingspsykologi. Psykologer anser han som en av konstruktivismens fedre. Det er basert på ideen om at barn konstruerer sin verden basert på problemene de står overfor. Piagets teori om utvikling fokuserer på dannelsen av kunnskap.

Ved å bruke dette konstruktivistiske perspektivet utviklet Piaget en teori som deler utviklingen inn i ulike stadier. Disse stadiene er universelle. Alle personer vil gå gjennom disse stadiene på mer eller mindre samme alder. Hvis du vil lære mer om Piagets teori og utviklingsstadiene, klikk her.

Lev Vygotski

En annen viktig figur i utviklingspsykologi er Lev Vygotski. Som Piaget, foreslo han en teori om utvikling fra et konstruktivistisk perspektiv. Til tross for deres liknende perspektiv fokuserte de oppmerksomheten deres på ulike sider. Piaget fokuserte på hvordan individet interagerte med hans eller hennes miljø. Vygotski, derimot, fokuserte på innflytelsen av kulturelle og sosiale effekter på utviklingen.

For Vygotski var utviklingen uatskillelig fra en persons sosiale miljø. Det er fordi kultur og samfunn er det som overfører former for atferd og organiseringen av kunnskap. Så det er egentlig ikke en “kopier og lim inn”-prosess. Hvert barn bygger hans eller hennes virkelighet ut fra hva samfunnet sier. Vi kaller denne teorien sosial konstruktivisme.

Teoriene om utvikling er et interessant paradigme med mange muligheter. Mange tror at Vygotskis og Piagts teorier er i direkte konflikt med hverandre. Men forskjellene er lett forsonlige. For å se likhetene må vi utvide vårt perspektiv og vurdere andre nivåer og metoder for forskning.