Daniel Golemans teori om sosial intelligens

Hvorfor finnes det noen mennesker vi liker umiddelbart og som er ekstremt flinke til å komme til enighet? Er det på grunn av deres magnetisme eller karisma? I virkeligheten ligger nøkkelen i deres sosiale intelligens, en kompetanse som vi alle kan forbedre.
Daniel Golemans teori om sosial intelligens
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 29 mars, 2023

Noen mennesker ser ut til å ha en gave av å bli likt. De etterlater et positivt inntrykk uansett hvor de går. På den annen side er noen mennesker som kaktuser. De er ekstremt stikkende. Til og med bare deres tilstedeværelse er truende. Men hvorfor er vi som mennesker så forskjellige når det gjelder forhold? Hvorfor er vi noen ganger så dyktige og andre så udugelige på dette området?

Faktisk avhenger evnen til å skape sunne og effektive relasjoner av pedagogiske, sosiale og til og med personlighetsfaktorer. Det er kjent som sosial intelligens. Det er unektelig en viktig kompetanse som betinger i ethvert felt av livet. Tross alt, å vite hvordan du skal samhandle med den du har foran deg, vil gjøre det lettere å ha tilfredsstillende forhold, enten det er innen arbeid, kjærlighet eller vennskap.

Psykologien har lenge vært interessert i dette faget. Psykologen, Edward Thorndike, var den første personen som utviklet begrepet sosial intelligens i 1920. Senere nevnte Howard Gardner det i sin kontroversielle teori om mange intelligenser. Så, i 2006, foreslo Daniel Goleman et nytt og interessant perspektiv, sosial intelligens.

La oss se hva den består av.

«Men når vi fokuserer på andre, utvides vår verden. Våre egne problemer driver til periferien av sinnet og virker derfor mindre, og vi øker vår kapasitet for forbindelse – eller medfølende handling.»

– Daniel Goleman –

Familie snakker om familiebedriften på teorien om sosial intelligens
Vår evne til å lykkes med å navigere i sosiale relasjoner krever mestring av en rekke dimensjoner som bevissthet og sosial letthet.

Sosial intelligens

Det er ingen konsensus når det gjelder å definere sosial intelligens. Imidlertid kan vi forstå det som evnen til å navigere i det komplekse havet av menneskelige relasjoner med effektivitet, velvære og tilfredshet. Disse inkluderer familie-, følelses- og arbeidsområdet, ethvert scenario der du må samhandle med andre mennesker.

Det skal bemerkes at dette konseptet ikke bør sees på som en isolert variabel av generell intelligens i seg selv. Det er rett og slett en variabel til. Det er evnen som letter tilpasningen din til ethvert miljø, og som direkte formidler din tilfredshet og velvære. Det er også et konsept som på grunn av sin betydning har tiltrukket seg stor interesse fra det vitenskapelige miljøet.

Universitetene i Texas (USA) og Tromsø, (Norge) gjennomførte en studie der de presenterte en interessant skala for måling av sosial intelligens. Med denne ressursen kan vi evaluere et individ for å forstå hvordan de er når det gjelder å forstå sosiale situasjoner. Dessuten, hvis de har tilstrekkelige ferdigheter til å håndtere slike situasjoner, og viser tilstrekkelig sosial bevissthet.

Personer som psykologen Martin Seligman fremhever denne dimensjonen. Det er en kognitiv styrke, en mental paraply som styrker oss som fellesskap og bidrar til vår egen lykke.

«Evnen til å lytte virker som et naturlig talent. Men, som med de andre ingrediensene som utgjør sosial intelligens, kan alle trene og forbedre sin evne til å forstå ganske enkelt ved å følge bedre med.»

– DanielGoleman –

Sosial intelligensteori

Daniel Goleman publiserte boken Social Intelligence: The New Science of Human Relations i 2006. I dette arbeidet la han grunnlaget for å forstå konseptet på en mer solid og praktisk måte. Hans teori om sosial intelligens utgjør et ekstremt nyttig verktøy for å bryte ned komponentene, på en måte som favoriserer trening.

Denne boken minner oss om at vi alle er programmert til å få kontakt med andre fra et nevrobiologisk synspunkt. Men noen ganger, på grunn av utdannings-, oppvekst-, personlighets- eller miljøfaktorer, blir vi ikke ferdige med å utvikle dette området så mye som vi burde. Derfor er det oppmuntrende å vite at vi alltid kan ta skrittet for å øke den litt mer.

Her er komponentene som utgjør sosial intelligens.

Sosial samvittighet

Sosial samvittighet skisserer en sterk kapasitet når det gjelder å koble seg til andre menneskers realiteter. Hjernen din er designet for å ha empati med mennesker uavhengig av deres kultur, opprinnelse, omstendighet eller spesifikke kontekst. Ved å lese de sosiale indikatorene rundt deg kan du bedre navigere på livets reise.

Denne variabelen er konfigurert takket være en rekke elementer som bygger den og gjør det mulig:

  • Sosial kognisjon. Evnen til å forstå funksjonen til alle sosiale opplevelser.
  • Primær empati. Evnen til å oppleve andres følelser og emosjoner via ikke-verbal kommunikasjon.
  • Empatisk presisjon. Ikke bare føle hva andre opplever, men også forstå og tyde intensjonene deres.
  • Avstemming. Evnen til å være mottakelige og fullt ut i harmoni med hverandre.

Sosial letthet

Synes du det er lett å navigere i sosiale situasjoner? Er du god til å kommunisere med kollegene dine og til og med med fremmede? Er du flink til å komme til enighet med andre? Håndterer du uenigheter med partneren din godt?

Sosial letthet representerer flyten og effektiviteten som du håndterer dine forhold til andre mennesker med. Det er definert av følgende egenskaper:

  • Innflytelse. Å kunne ha en positiv innvirkning.
  • Synkroni. Å være dyktig til å samhandle med den som er foran deg via ikke-verbal kommunikasjon.
  • Bekymring. Å bry seg om andres behov, følelser og tanker.
  • Selvpresentasjon. Å vite hvordan du kan nå ut til andre, introdusere og vise deg selv på en varm og familiær måte.
Unge mennesker snakker om teorien om sosial intelligens
Sosial intelligens må etableres i barne- og ungdomsårene.

Konklusjon

I Daniel Golemans teori om sosial intelligens er hjørnesteinen empati. Uten dette psykobiologiske limet, er menneskelig forbindelse ikke mulig, den er ikke harmonisk og kan føre til svært dysfunksjonell og egoistisk atferd. Heldigvis har mange av oss dette verdifulle verktøyet som hjelper oss å oppføre oss riktig i samtaler og delte situasjoner.

Til syvende og sist er vi en sosial gruppe som er tvunget til å leve sammen på samme planet, og står overfor de samme situasjonene og utfordringene. Hvis vi var mer kompetente i komponentene vi har beskrevet her, er det ganske mulig at vi ville løst alle problemene våre mer effektivt. Derfor bør du ikke nøle med å forbedre dette viktige området av ditt velvære litt mer.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Goleman, Daniel (2011) Inteligencia social: la nueva ciencia de las relaciones humanas. Kairós
  • Lieberman, M. D. (2013). Social: Why our brains are wired to connect. Oxford University Press.
  • Silvera, D., Martinussen, M., & Dahl, T. I. (2001). The Tromsø Social Intelligence Scale, a self‐report measure of social intelligence. Scandinavian Journal of Psychology42(4), 313–319.
  • Thorndike, E. L. (1920). Intelligence and its uses. Harper’s Magazine140, 227–235.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.