Chris Argyris' slutningsstige

De verste katastrofene er alltid de du lager i hodet ditt. Hvorfor er vi ofte forfatterne av de mest grusomme og pessimistiske visjonene om vår egen fremtid? Denne interessante teorien gir en forklaring.

Alle gjør det. Vi lager stadig filmer i hodet om vår egen fremtid. Noen av dem er verdige en Oscar. Du forestiller deg katastrofale fremtider, lager drama der det ikke finnes noe, og kommer med rare forklaringer på ting rundt deg. Disse grunnløse og ofte meningsløse deduksjonene er grunnlaget for gjenstanden for vår artikkel i dag: Chris Argyris’ slutningsstige.

Hvis navnet ikke høres kjent ut, var han mannen som foreslo menneskelig atferdsteori for organisasjoner. En psykolog, økonom og Harvard-professor, Argyris gjorde seg bemerket ved å hjelpe oss med å forstå forbindelsesprosessene mellom mennesker, hvordan vi tar beslutninger og hvordan de påvirker oss i forskjellige sosiale omgivelser.

Et av Dr. Argyris mest interessante bidrag var hans teori om konklusjoner. Med andre ord, måten vi gir mening til ting i tankene våre og hvordan det påvirker våre handlinger. Dette er et fascinerende emne av grunner som vi alle kan forstå. Tross alt, hvor mange ganger har du tolket ting på måter som ikke bare var feil og fikk deg til å føle deg dårlig, men som også førte til veldig dårlige avgjørelser?

Folk lager stadig historier i hodet om menneskene og hendelsene rundt seg. Du forestiller deg at partneren din lyver for deg, de to kollegene dine hater deg, eller at læreren din er ute etter deg. Slike konklusjoner påvirker deg på to måter: 1) de begrenser livskvaliteten din fordi de ofte er usanne og 2) du sitter fast i onde sykluser av lidelse fordi du gir verdi til ideer som ikke har noe grunnlag. La oss dykke litt dypere inn i det.

Slutningsstigen

Mennesker er ikke de mest pragmatiske vesener. Vi legger ofte to og to sammen og får … fem. I forrige uke, da du så naboen komme gråtende ut av huset sitt, bestemte du deg for at han måtte ha gått fra kjæresten sin. Eller når sjefen din kranglet med noen på jobben, sa du til deg selv at han kom til å slutte, og du burde se etter en annen jobb så fort som mulig.

Å trekke slutninger, dra dine egne konklusjoner og finne på historier i tankene dine er veldig, veldig menneskelig. Alle gjør det til en viss grad. Noen mennesker er imidlertid spesielt dyktige på å produsere mentale filmer. Dette fenomenet skjer av noen få grunner.

• Hjernen liker ikke usikkerhet eller ikke å vite noe. For å løse dette problemet trekker den på en blanding av objektive observasjoner, rikelig med fantasi og konklusjoner som ikke nødvendigvis er logiske.
• Det er også viktig å påpeke at verden går raskere i disse dager. På en dag får du så mye informasjon og stimuli at du er under mye press til å raskt trekke konklusjoner og handle. Der ligger en stor del av de største problemene våre.
• Den andre årsaken er at tankene våre blir raskere, men mindre reflekterende.

Hvordan disse faktorene kan motvirkes

Alle disse faktorene kan føre til alvorlige misforståelser. Tross alt ender du feilaktig med å tildele egenskaper til mennesker og situasjoner, som ikke overraskende gir problemer. En måte å være mer distansert og ha mer kontroll over disse prosessene er å lære om teoretiske tilnærminger til disse menneskelige tendensene. I dette tilfellet er en nyttig teori Chris Argyris’ slutningsstige. Argyri’s arbeid kan hjelpe deg med å få en bedre forståelse av hvordan hjernen din fungerer når det gjelder beslutningstaking.

Hva er Argyris’ slutningsstige?

Chris Argyris og Peter Senge foreslo og forklarte denne teorien i sin bok med tittelen The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization. Teorien ble designet i sammenheng med organisasjoner, og forsøkte å forklare hvorfor folk tar dårlige beslutninger på arbeidsplassen.

Forfatterne brukte metaforen av en stige for å forklare prosessen der folk kommer til visse konklusjoner. Trinnene på stigen av konklusjoner representerer følgende:

• Observere hva som er rundt deg.
• Velge bestemte data eller informasjon om hva du ser.
• Tilordne mening til disse dataene eller informasjonen.
• Komme med antagelser.
• Å trekke konklusjoner basert på din tro.
• Å gjøre en slags handling basert på disse konklusjonene.

Din tro påvirker hele denne prosessen. Den bestemmer hvordan du velger bestemt informasjon og ignorerer resten. Den filtrerer også virkeligheten din og får deg ofte til å hoppe fra en observasjon til en konklusjon på et millisekund.

Hvordan bruke Argyris’ slutningsstige til din fordel

Nå vet du at hjernen ikke tåler usikkerhet, og det er derfor den ofte hopper til raske (og ofte uriktige) konklusjoner. Du vet også at denne prosessen fører til beslutninger som kan være skadelige og skape konflikt med andre mennesker.

Chris Argyris’ slutningsstige gir noen strategier for hvordan du kan unngå å trekke forhastede konklusjoner. Teorien hans åpner for avgjørelser og handlinger som er mer objektive og kommer fra viktig refleksjon. Dette er hvordan:

De seks trinnene for bedre beslutningstaking

Slutningsstigen gir deg et visst nivå av ansvar og mental innsats fra din side. Å kunne stoppe før du antar ting og åpne tankene dine, vil bidra til å sikre at du ikke trekker feil konklusjoner.

Her er trinnene du bør ta for mer nøyaktige slutninger:

• Det første trinnet på stigen. Observer fakta på en objektiv måte. Prøv å legge din tro til side et øyeblikk og ikke anta noe.
• Andre trinn. Ikke avskriv informasjon. Noen ganger blir du kvitt viss informasjon fordi den ikke passer inn i ditt spesielle verdensbilde. Prøv å holde deg objektiv.
• Tredje trinn. Når du ser ting, vil hjernen din automatisk gi dem mening. Når du begynner å tildele ting mening, kan du spørre deg hvorfor du velger en mening fremfor en annen. Vær kritisk til din egen tankeprosess.
• Fjerde trinn. Når du har tildelt noe noe, begynner du å gjøre antakelser. Spør deg selv om antagelsen din er basert på fakta du har sett, eller på det du tror.
• Femte trinn. Hvis du har kommet til visse konklusjoner, kan du ta dem gjennom et filter. Filtrer bort din tro og dine følelser. Se på dem gjennom en objektiv linse. Tror du fortsatt at du har rett?
• Sjette trinn. Oppførsel. Handler du på følelsene dine eller på objektiv informasjon? Prøv å handle på en måte som passer for din opplevde virkelighet. Når du lar deg rive med av følelser, er det veldig enkelt å si eller gjøre noe du vil angre på. Vær omtenksom.

Konklusjon

Avslutningsvis har vi alle skapt disse historiene i hodene våre som har veldig lite å gjøre med virkeligheten. De er imaginære, men de kan skade deg selv og andre.

Prøv å unngå disse situasjonene ved å bremse ned. Prøv å være objektiv. Legg igjen antagelsene og fordommene dine ved døren. Du blir lykkeligere, og det samme blir de rundt deg.