Et brev til den lille jenta jeg har inni meg

· desember 28, 2017

Hei, jeg er deg, med noen ekstra rynker, noen flere år eldre og med mange ting som er lært og som skal læres. Jeg tenker på deg hver dag og prøver å gjenvinne din søthet og uskyldighet, du, den lille jenta jeg har inni meg.

I løpet av livet har jeg gått igjennom mange tøffe opplevelser. Slik som da jeg mistet en jeg var glad i, sykdom i familien og en venn, brudd med flere partnere og tap av jobb.. men jeg har aldri glemt deg.

Jeg har også hatt lykkelige opplevelser. Jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker og jeg har vært på de mest utroligste steder. Jeg har elsket, kysset, klemt og ledd. Fremfor alt har jeg lært ting som jeg både hadde lyst til og ikke hadde lyst til.

«Uskyldigheten har ingenting å frykte»

-Jean Babtiste Racine-

Jeg elsker klemmene som sier «Jeg vil ikke ha noe med motgang å gjøre»

Hva jeg har lært

Noen ganger har det vært smertefullt å lære ting. Livet har lært meg ting som jeg som liten pike ikke visste og som jeg nå skulle ha unngått å hatt kjennskap til. Personer som jeg har vært glad i har blitt syke og av ulike grunner har personer som jeg har elsket over hele mitt hjerte forsvunnet ut av livet mitt. Noen ganger har jeg ikke klart å uttrykke følelsene mine på en slik måte som du gjorde.

Due i kvinnes hjerte

Uansett vet jeg at du eksisterer et sted i hjertet mitt når jeg kjører bil og synger favorittsangen min høyt, når jeg danser alene hjemme, når jeg har latterkrampe sammen med en venn eller når jeg gjør noe tullete. Noen ganger er det derimot vanskelig å kjenne at du er i nærheten …

Fra tid til annen trenger jeg at du minner meg på at det finnes fantastiske personer i denne verden, som vet hvordan de skal elske og gi kjærlighet. Jeg trenger at du minner meg på at jeg kan drømme på nytt selv om jeg noen ganger tror jeg har glemt hvordan, og jeg trenger at du minner meg på at livet er mye enklere enn hva det noen ganger kan virke som.

Hva jeg skulle ønske

Det hadde vært fint om jeg hadde kunnet våkne en dag og si at jeg ikke skal på skolen fordi jeg er litt syk og at jeg heller blir hjemme for å tegne små fantasidyr som kan fly uten vinger og krysse hav som er tegnet med kritt. Jeg skulle ønske jeg alltid kunne sagt hva jeg tenkte med en slik uskyld at ingen tar seg nær av det.

Jeg skulle ønske at jeg kunne gråte uansett sted, kun fordi jeg føler for det og ikke trenge å holde tilbake tårene. Mest av alt ønsker jeg å gjenopprette det uskyldige blikket ditt. Dette blikket som fikk meg til å tenke at verden er et vennlig sted.

Jeg vet ikke helt når det var vi skilte oss fra hverandre, men det var en komplisert separasjon og det kan til og med være at jeg kommer til å glemme deg. En vårdag gjorde derimot blikket til en liten jente i parken at jeg ble minnet på kveldene når jeg lekte sammen med vennene mine, hvor spennende det var å sove over hos ei venninne, hvor spent jeg var første gangen jeg flydde og de lite diskree kommentarene mine som fant sted hvor som helst etterfulgt av et uskyldig smil og nysgjerrighet.

«Ingenting minner så mye om uskyldighet som en indiskresjon.»

– Oscar Wilde-

Overbevisninger som hindrer oss fra å oppnå det livet vi ønsker

Det jeg trenger at du minner meg på

Jeg trenger at du hver dag hvisker ting inn i øret mitt som jeg allerede vet, men som jeg noen ganger glemmer. Jeg trenger at du trenger deg inn i meg og tvinger meg til å rive meg med, så jeg ikke er redd for noe og føler og lever som en liten jente. Vær så snill å minn meg på:

At jeg kan drømme

Drømmer er til for at de skal bli virkelige og ikke for at de skal bli borte og glemmes. Ikke la meg glemme dette. Gi inspirasjon til drømmene mine og hjelp meg til å drømme hver dag. Få ideene mine til å forme drømmer og drømmene mine til å forvandle seg til noe som man kan lukte, ta på og føle.

At jeg kan føle entusiasme

Kvinne holder stjerne

På grunn av ulike omstendigheter har jeg i løpet av livet hver dag gått lenger og lenger bort fra uskyldigheten din. Noen ganger har jeg mistet entusiasmen og det gjennomtrengende blikket jeg hadde når jeg var liten jente. Jeg trenger derfor at du minner meg på at jeg kan ha følelser og entusiasme for de tingene som jeg brenner for og for de personene som får meg til å føle meg bra.

At jeg kan vise følelsene mine

Du gråt uten at du brydde deg om hvor du var og lo uten at du tenkte på hvor og med hvem du var sammen med. Du klemte og du kysset. Plutselig klarte jeg ikke gjøre disse tingene lenger. Kanskje var det en form for forsvarsmekanisme eller en måte å ikke vise at jeg var sårbar. Minn meg på at det ikke er noe galt i å gråte, le, gi klemmer eller kyss uten grunn men kun fordi jeg føler for det.

At jeg bør smile mer

Verden er ikke alltid et trivelig sted. Jeg vet derimot at dersom jeg smiler ser jeg på den med andre øyne. Med dine øyne. Og jeg begynner å sette pris på hver sky som beveger seg over himmelen, hvert blad som faller fra trærne og hver solstråle som lyser opp både ditt og mitt synsfelt.

«Hver dag vet vi mer og skjønner mindre.»

-Albert Einstein-