Blåhval-spillet: Barn begår selvmord

april 16, 2018

Ingen ønsker å begå selvmord. Det er faktisk sånn, at de fleste som tar skrittet er overbevist om at det ikke finnes en mulig utvei. Det er det siste de har å ty til, det siste stedet å gå for å flykte fra et smertefullt liv. Det forferdelige Blåhval-spillet (Blue Whale) forvirrer de fleste av oss, men det er et avgjørende punkt her: i dagens verden er det tusenvis av barn og tenåringer som flyter gjennom mørke vann av tristhet, ensomhet og sårbarhet. De trenger hjelp.

Maylen er 13 år og bor i en liten by i Colombia. Her virker livet normalt og hun er ikke så veldig annerledes enn et annet barn i samme alder. Noen få dager før hun begikk selvmord ved å henge seg selv med et belte, spurte hun moren om blåhvaler finnes. «De finnes og det er sannsynligvis ikke mange igjen. De kommer til å bli utryddet,» svarte fru Villamizar som aldri kunne ha forestilt seg hva datteren tenkte på.

«En del av jobben med å være tenåring er å finne en identitet.

Ikke nødvendigvis en forståelse av hvem vi er,

men i det minste en viss klarhet i hvem vi kan komme til å bli.»

-Anonym-

Maylen er ikke den eneste som tok det skrittet. Det har vært rundt 130 unge mennesker over hele verden som har fullført de 50 forferdelige skrittene i dette «spillet.»

I dette spillet, vinner du ved å gjennomføre et «siste oppdrag». Dette oppdraget er å ta sitt eget liv. For å gjøre det enda mer skremmende, advarer spillet om at hvis man ikke fullfører, vil de finne IP-adressen til de som spiller og kanskje vil noen drepe deres venner og familie.

Mange vil si at verden av sosiale medier og virtuelle samfunn er onde. Men bak alt dette er det en spesiell tanke som stikker seg ut: verden, enten vi tror det eller ikke, er full av blåhvaler. De er dyrebare, skjøre skapninger som representerer de tingene vi underbevisst eller bevisst fornekter: ensomhet, frykt, usikkerhet…

Det er på tide å ta en avgjørelse. Det motsatte av «blåhvalen» er den «rosa hvalen«. Den rosa hvalen er et fantastisk initiativ som ble til som en reaksjon på blåhval.spillet som dessverre tar livet av veldig unge mennesker.

rosa hval vs blåhval

Blåhvaler prøver å komme ut av det smertefulle livet

Merkelig nok, spillets navn har veldig lite å gjøre med det dyrebare dyret det er oppkalt etter. Blåhvalen er det største dyret på vår planet. De er grasiøse svømmere og krysser hav ekstremt raskt.

De er også de mest høylytte dyrene på vår planet. De kan avgi lydbølger, grynt og stønn som kan høres ca. 1500 km unna. De er muligens en av naturens mest fascinerende skapninger.

Men våre «blåhvaler», de som svømmer på asfaltgrunn og i verden av sosiale medier, er stille skapninger. De er mennesker som ikke blir lagt merke til. De kan også karakteriseres ved en spesiell psykisk sårbarhet og en mangel på stabile rollemodeller.

Når man spør hvordan en 12, 13 eller 18 år gammel person kan bestemme seg for å begynne å delta i dette spillet hvor de blir bedt om å gjøre både ydmykende og smertefulle ting, må vi ta flere aspekter med i tankene.

blåhval flyr i skogen

Hvordan kan en ung person bestemme seg for å delta i dette spillet?

Blåhval-spillet gir barn og tenåringer en mulighet til å bli unike i en verden hvor de føler seg usynlige.

Det er en verden hvor mange av dem ikke finner sin plass eller noe de kan sidestilles med. Hver selvskadende handling og hver forferdelige utfordring blir et oppnådd mål. De ser det som modige handlinger fordi de har bekjempet smerte, frykt og ubesluttsomhet…

De er «seiere» som de stolt publiserer for å få en psykologisk forsterkning og motivasjon. Motivasjon til å fortsette.

Dessuten, bare handlingen av å begynne dette spillet får dem til å føle seg som en del av noe. Det er et prosjekt som medfører en forpliktelse.

Vi kan ikke glemme at det å være en tenåring er en søkende periode i livet, hvor en person uten gode venner eller en familie som kan gi dem stabilitet og sikkerhet, vil se andre steder etter hvordan de kan beskytte seg mot ensomhet.

De søker noen ganger på det verst tenkelige stedet.

Til slutt tilbyr blåhval-spillet disse barna og tenåringene en lang reise full av forferdelige utfordringer. Utfordringene gir inntrykk av å skulle styrke selvtilliten.  Men det barna ikke vet er at de er underlagt sadistiske og grusomme bakmenn.

Blåhval kan bli rosa hval

Vi må våkne opp: det er mer enn én blåhval som svømmer rundt oss. Men du må være forsiktig med ikke å skremme dem eller kritisere hvem de er, hva de føler eller at de er nysgjerrige på spillet. For når du straffer, dømmer, eller gjør narr, vil blåhvalene svømme bort fra deg. Du må lede dem smart, varmt og forsiktig, så de med din hjelp, kan bli rosa hvaler.

«Oppvekst er en ny fødsel, for de høyere og mer fullstendige menneskelige trekk er nå født.»

-G. Stanley Hall-

Som WHO forklarer, nærmere 4% av befolkningen lider av depresjon. Hvert år er det mer enn 800 000 mennesker som velger å ta sitt eget liv. For dem er det den eneste måten å stoppe lidelsene på. En stor del av dette tallet er unge mennesker mellom 13 og 25 år. På toppen av det, er det nesten 16 millioner mennesker som driver med selvskading, spesielt tenåringer. Derfor må vi fokusere på å forandre hvordan vi oppdrar og utdanner barn. Vi trenger flere verktøy i skolene og definitivt flere programmer som den rosa hval-utfordringen. Den rosa hval-utfordringen har til hensikt å stimulere til en positiv holdning ved hjelp av 50 morsomme prøver. Hvert skritt på veien innebærer en ny start i livet – ikke en ulykkelig slutt.

rosa hval-tatovering

Forebygging og tilsyn

Familien spiller en viktig rolle i disse scenariene. Så la oss ha disse retningslinjene i tankene etterhvert som vi går fremover:

  • Foreldre må være følelsesmessig tilgjengelig når det gjelder å lytte til barna sine.
  • Den nåværende økonomiske situasjonen gjør det vanskeligere i mange land for familier å tilbringe tid sammen. Men den lille tiden vi eventuelt har bør være kvalitetstid. På den måten bygger vi opp tillit og nærhet til barna våre.
  • Vi må gi barna våre muligheter og verktøy til å skape gode forhold til sine jevnaldrende, og alltid være på utkikk etter isolasjon.
  • Vi må huske nødvendigheten av å verdsette våre barn og å gi dem positive forsterkninger, slik at de kan ha en sterk selvtillit.

Sist, men ikke minst, vi må være oppmerksomme på om deres humør eller oppførsel forandrer seg. Vi må også regelmessig følge med på hva de gjør og hva de deler på sine sosiale medier. Dette er nøkkelen til å unngå forferdelige situasjoner som vi har rundt oss på alle kanter og nærmere enn vi tror.