Antidepressivt eller SSRI seponeringssyndrom
SSRI seponeringssyndrom oppstår når du, etter å ha tatt SSRI i en vis tidsperiode, plutselig slutter å ta dem. Kroppen klarer ikke å tilpasse seg den plutselige reduksjonen av serotonin. Dette fører til symptomer som kvalme, skjelving, migrene, søvnforstyrrelser, osv.
Før du fortsetter å lese, er det verdt å merke seg at denne tilstanden ikke er spesielt vanlig. Leger og medisinske fagpersoner foreskriver medisiner under bestemte og presise retningslinjer for å unngå nettopp denne typen bivirkninger. Allikevel kan SSRI seponeringssyndrom påvirke deg, selv når du ikke avslutter behandlingen brått. Folk kan også oppleve symptomene knyttet til SSRI seponeringssyndrom dersom de gjør endringer i doseringene av legemiddelet.
Et interessant aspekt ved dette syndromet er at når folk blir rammet av det, kan de føle det som om de har hatt et tilbakefall av den opprinnelige tilstanden de tok legemidlene for. Dette får dem til å spørre legene sine om å fortsette behandlingen med antidepressiva.
Det er viktig for alle å kjenne til de bivirkningene som er forbundet med psykotrope legemidler. Samtidig må de som bruker dem, forstå betydningen av å følge alle retningslinjene og anbefalingene legen gir.
Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er de legemidlene som oftest blir foreskrevet for å behandle alvorlig depresjon eller angstlidelser.
Hva er SSRI seponeringssyndrom?
Før vi dykker ned i SSRI seponeringssyndrom, la oss først snakke litt om SSRI. Dette akronymet refererer til selektive serotoninreopptakshemmere. I disse dager er dette de mest foreskrevne legemidlene for å behandle lidelser som involverer angst og depresjon.
Leger har en tendens til å foreskrive disse antidepressive legemidlene fremfor andre, dette fordi de har mindre sannsynlighet for å gi alvorlige bivirkninger. Symptomatologien til medisiner som fluvoksamin, fluoxetin, sertralin og paroksetin er relativt mindre alvorlig når de sammenlignes med trisykliske antidepressiva. Disse antidepressiva har en tendens til å ha bivirkninger som påvirker det kardiovaskulære systemet så vel som antikolinerge symptomer som kan være ganske alvorlige.
Selv om det er sant at SSRI er effektive for behandling av visse kliniske forhold, er det noe du bør huske på dersom du bruker slike legemidler: de kan kun hjelpe deg hvis du tar dem på riktig måte, i tillegg til å avslutte bruken av dem på riktig måte.
I de tilfellene der du må slutte å bruke et legemiddel, er det spesielt viktig at du gjør det gradvis. Du bør aldri slutte å ta SSRI brått. Dersom du gjør det, er det mulig at du vil oppleve SSRI seponeringssyndrom. La oss nå snakke om hva dette syndromet egentlig er.
Hvorfor får folk SSRI seponeringssyndrom?
Serotonin er en nevrotransmitter som brukes til mange ulike ting. Noen av stoffets funksjoner er tilrettelegging av kommunikasjon mellom hjerneceller og regulering av trivsel, motivasjon, sosial atferd og hukommelse. Forskere har funnet bevis for at når noen lider av depresjon, er serotoninnivået i den synaptiske kløften betydelig lavt.
Det er som om hjernen var i en slags dvalemodus, i hvert fall når vi forholder oss til denne kjemiske forbindelsen. Den lave mengden av serotonin blir tatt opp øyeblikkelig av de postsynaptiske nevronene. En studie utført av National Autonomous University of Mexico forteller oss at det SSRI-legemidler faktisk gjør er å blokkere dette opptaket for å fremme en høyere akkumulering av serotonin i den synaptiske kløften.
- Når du gjennomgår behandlinger med SSRI som går over flere uker, opplever hjernen visse endringer. Det er færre serotoninreseptorer slik at denne nevrotransmitteren forblir i kroppen lenger.
- Dersom du slutter å ta denne typen stoff plutselig, vil mange ting skje. For det første, vil du ikke gi hjernen din muligheten til å tilpasse seg endringen. I hovedsak vil du tvinge den til å endres umiddelbart.
- Den andre tingen som vil skje er at du ikke bare vil få færre serotoninreseptorer, med det vil fortsatt ikke være et optimalt serotoninnivå i den synaptiske kløften. SSRI-legemidlene er ansvarlige for å håndtere dette. Som sådan vil du oppleve et tilbakefall eller til og med en intensivering av symptomene dine på depresjon.
Symptomer knyttet til SSRI seponeringssyndrom
Symptomatologien som er forbundet med SSRI seponeringssyndrom har en tendens til å variere betydelig fra pasient til pasient. Det er verdt å nevne at disse effektene vises mellom 1 til 10 dager etter at en person har sluttet å ta SSRI-legemidler. Her presenterer vi en liste over de vanligste symptomene:
- Svimmelhet
- Smerter i magen
- Diaré
- Vanskeligheter med å bevege seg
- Kvalme og oppkast
- Utmattelse
- Migrene
- Muskelsmerter
- Forkjølelsessymptomer
- Parestesi (kløende eller brennende hud)
- Visuelle hallusinasjoner
- Problemer med konsentrasjon
- Depersonalisering
- Negativ tenkning
Til slutt, i mer alvorlige tilfeller kan den berørte personen oppleve psykotiske episoder eller katatoni (de slutter å reagere på sine omgivelser).
Forebygging og behandling
Du kan behandle symptomene på SSRI seponeringssyndrom ved å gjenoppta den opprinnelige doseringen av SSRI eller senke den på riktig måte over en lengre periode. Uansett hvordan det gjøres, er dette noe legen din bør bestemme, avhengig av ditt spesifikke tilfelle.
Å forhindre denne typen situasjon er også ekstremt viktig. Selv om dette syndromet ikke er vanlig, er det alltid en risiko. Denne diskusjonen tjener som en påminnelse om at vi aldri bør foreta vilkårlige avgjørelser angående det å ta eller å slutte å ta medisiner som legen har gitt oss.
Generelt, dersom behandlingen med SSRI har vart mellom fire og åtte uker, er den beste måten å slutte bruken av de på å redusere doseringen i en eller to uker før man stopper helt. Hvis behandlingen har vart i flere måneder, vil det være både en mer langsom og progressiv prosess å avslutte bruken av legemidlet.
Å avslutte bruken av SSRI brått, betyr at du setter deg selv i fare.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Alonso MP, de Abajo FJ, Martínez JJ. (2011) Medicina clínica. Barcelona. 108:161-6.
Insel PA (1996). The pharmacological basis of therapeutics, 9ª ed. Nueva York: McGraw-Hill,
Biscarini L. (2006). Meyler’s side effects of drugs. 13ª ed, dir per MNG Dukes. Amsterdam: Elsevier.
Martindale. L. (1996). The extra pharmacopoeia. 31ª ed. Londres: The Royal Pharmaceutical Society