Anna O. og starten på psykoanalyse

Sigmund Freud var en slu doktor som var fascinert av gåtene i menneskesinnet. Grunnleggeren av psykoanalysen endret totalt alt vi trodde vi visste om tilregnelighet og galskap. Et av de viktigste tilfellene han studerte var en pasient kjent som Anna O.

Freud var spesielt interessert i medisinske tilfeller som ikke hadde noen forklaring på den tiden. Det var flere slike pasienter i det berømte Pitié-Salpêtrière Hospital i Paris, inkludert personer med fysiske handicap som blindhet og paralyse, uten noen åpenbar fysisk årsak.

Mange leger behandlet disse tilfellene med hypnose, inkludert Freud, som lærte hvordan han skulle bruke hypnose i praksisen sin. Men han la merke til at pasientene hans først ble bedre, men symptomene deres dukket opp igjen senere. Eller de utviklet andre symptomer i stedet.

Han og Josef Breuer, læreren hans, så ut til å ha møtt et hinder, til de kom over tilfellet Anna O.

Anna O., Breuer og Freud

Josef Breuer var en ekspert på hysteri. Han var også en av de mest kjente personene innen klinisk hypnose på den tiden. Freud lærte av ham og hadde dyp respekt for ham.

Sammen skrev de de første linjene av det som skulle bli historien til psykoanalysen. Og Anna O. var et avgjørende tilfelle for å fremme deres forståelse for menneskesinnet.

På den tiden ble hysteri sett på som en kvinnelidelse. Folk trodde at kvinnene noen ganger simulerte fysiske problemer for å få oppmerksomhet. Men Breuer var overbevist om at de ikke løy, og Freud mente det samme.

Anna O. var en 21 år gammel østerriksk kvinne fra en velstående familie. Hun var svært intelligent og velutdannet.

Men, hun begynte å vise veldig bisarre symptomer. Hun gikk inn i en slags transe, som hun kalte en “sky”. Hun hallusinerte om ting som slanger og hodeskaller.

Så ble ting enda verre: hun ble stum og paralysert, kunne ikke drikke væsker, og glemte noen ganger sitt morsmål, tysk, og kunne bare snakke engelsk eller fransk.

Breuer begynte å behandle henne da hun utviklet en langvarig, utmattende hoste. Hun hadde også paralyser i ansiktet, armen og beinet. Faren hennes led av en tuberkuløs abscess, og det var hun som tok seg av han under sykdommen hans. Men nå var hun selv blitt syk.

Anna O. og ordenes helbredende kraft

Breuer utførte hypnose på henne, men hun fortalte bare kaotiske historier. Den andre gangen han hypnotiserte henne, spurte han om det var noe som plaget henne.

Hun svarte med den følgende setningen: “ajamáis acht nobody bella mió please lieboehn nuit.” Det var merkelig, en setning som besto av fem ulike språk. Breuer bestemte seg for å behandle Anna O. uten hypnose etter den tid.

Han endret behandlingen hennes og brukte lytting som sitt viktigste verktøy. Han oppmuntret henne til å snakke og bare si det som kom inn i hodet hennes. Symptomene hennes begynte å bedre seg, og dette la grunnlaget for det som ble kjent som fri assosiering.

Hun begynte å kalle denne prosessen “pipefeiing” eller “samtalekuren”. Psykoanalysen innlemmet dette i sin egen beskrivelse senere. Breuer på sin side kalte denne prosessen for “den katarsiske metoden.”

Helbredelsen av Anna O. og begynnelsen på psykoanalysen

Den terapeutiske prosessen med Anna O. hadde mange oppturer og nedturer. Hun endte opp med å forelske seg i Breuer og utviklet en sterk avhengighet av ham. Han følte seg også tiltrukket av henne, men han var gift, og bestemte seg for å avslutte behandlingen.

En stund senere oppdaget Freud fenomenet “overføring” i disse hendelsene, og den seksuelle lysten bak hysteri.

Anna O. ble innlagt to ganger og hadde noen tilbakefall. Men det kom et punkt der hun fikk kontroll over alle symptomene sine. Hun ble en aktivist for kvinners og barns rettigheter og en ganske viktig forfatter og oversetter. Livet hennes begynte å følge det man kan kalle et “normalt” spor.

Elleve år senere publiserte Breuer og Freud en bok kalt Studier av hysteri, som inkluderte psykoanalyse som en differensiert tilnærming.

Tilfellet til Anna O. er det mest illustrative i teksten. Mange har sagt at, symbolsk sett, var hysteri og Anna O. de virkelige grunnleggerne av psykoanalysen.