Angst – historie, definisjon, forskjeller og behandling

Angst er et tvetydig ord som beskriver både et klinisk symptom og en lidelse. Les videre for å lære mye mer om dette spennende begrepet.

Visste du at en spansk psykiater var den første som beskrev vital angst i sin bok fra 1950? Angst er en normal og ofte sunn følelse. Men når en person regelmessig føler uforholdsmessige nivåer av angst, kan det bli en medisinsk lidelse. Angstlidelser utgjør en kategori av psykiske diagnoser som fører til frykt, uro og bekymring.

Disse lidelsene endrer hvordan en person behandler følelser og oppfører seg, og forårsaker også fysiske symptomer. Mild angst kan være vag og foruroligende, mens alvorlig angst kan påvirke det daglige livet alvorlig. Som den vanligste gruppen av psykiske sykdommer i landet, påvirker angstlidelser 15 % av alle mennesker i Norge en eller annen gang. Det er imidlertid ikke alle personer med angstlidelse som får behandling.

The American Psychological Association definerer angst som et uttrykk preget av følelser av anspenthet og bekymrede tanker. På samme måte inkluderer vital angst også fysiske endringer som økt blodtrykk. Å vite forskjellen mellom normale følelser av angst og en angstlidelse som krever medisinsk hjelp er viktig.

Å vite dette kan for eksempel virkelig hjelpe en person til å identifisere og behandle tilstanden. I denne artikkelen ser vi på historikk, definisjon, typer og forskjeller. I tillegg vil vi diskutere tilgjengelige behandlingsalternativer.

Kort historie og definisjon

I 1950 beskrev den spanske psykiateren Juan José López-Ibor en nosologisk tilstand kalt engstelig tymopati. Opprinnelsen var observasjonen av gjenoppretting av nevrotiske pasienter under psykoterapi som ikke var relatert til den psykodynamiske prosessen. Faktisk mistenkte han at en slik spontan falming av nevrotisk angst var av endogen karakter.

Så dette førte til vital angst, en stemningslidelse som ligner Schneiders vitale tristhet ved endogene depresjoner. Både normalt og patologisk betraktet folk vital angst annerledes, med biologisk opprinnelse. Derfor ble biologisk behandling brukt på den. Med tiden konkluderte López med at engstelig tymopati ikke var en uavhengig nosologisk tilstand.

I stedet er det en vital tilstand eller endotym. Angst var et element til stede i alle former for nevrotiske lidelser integrert med personlighet og biografiske faktorer. Denne fantastiske forskningen førte også til begrepet nevroser så vel som humørlidelser. Tro det eller ei, i dag studerer folk angstlidelser etter kriteriene López først skrev i sin bok La Angustia Vital.

Angst er et ganske tvetydig ord. Ikke bare beskriver det et klinisk symptom, men også en lidelse eller en gruppe lidelser (angstlidelse). Dessuten er angst knyttet til vårt intime forhold til å slutte å eksistere, det store intet og menneskelige grenser. Problemet med angst er nært knyttet til håp. Tross alt er det ingen menneskelig eller psykisk situasjon som er verre enn fortvilelse.

I tillegg hjelper det å forstå betydningen av angst og kvaler å forstå menneskeheten. Fra et fenomenologisk perspektiv er vital angst en vital følelse. Den har de samme karakterstikkene som andre vitale følelser, inkludert velvære, ubehag eller svimmelhet. Viktigst, de er følelser som uttrykker vår måte å “være i verden” på.

Typer

Først og fremst klassifiserer DSM-V angstlidelser i flere hovedtyper. Tidligere inkluderte Diagnostic and Statistical Manual of Mental Health Disorders OCD. Men angstlidelser inkluderer nå følgende diagnoser:

• Generalisert angstlidelse. Dette er en kronisk lidelse som involverer overdreven angst og bekymringer. For eksempel angst for livshendelser, gjenstander og situasjoner. GAD er den vanligste angstlidelsen i verden.
• Panikklidelse. Korte eller plutselige anfall av intens terror og frykt kjennetegner panikklidelse. Panikkanfall har en tendens til å oppstå og eskalere raskt, og toppe seg etter 10 minutter. Et panikkanfall kan imidlertid vare i flere timer.
• Spesifikk fobi. Det er en irrasjonell frykt og unngåelse av et bestemt objekt eller en situasjon. Fobier er ikke som andre angstlidelser, da de er relatert til en bestemt årsak. Viktigst, en fobisk person erkjenner en frykt som ulogisk, men kan ikke kontrollere sin angst.
• Agorafobi. Det refererer til frykt for steder, hendelser eller situasjoner som det er vanskelig å unnslippe. I tillegg vil ikke hjelp være tilgjengelig hvis en person er fanget. Folk misforstår ofte denne tilstanden som en fobi for åpne rom.
• Selektiv mutisme. For det første opplever noen barn denne form for angst der de ikke kan snakke. Med andre ord kan de ikke snakke noen steder eller sammenhenger, for eksempel på skolen, selv om de kan ha gode kommunikasjonsevner rundt kjente mennesker.
• Sosial fobi. Det er frykt for negativ dømming fra andre i sosiale situasjoner eller for offentlig forlegenhet. Sosial fobi inkluderer en rekke følelser, som sceneskrekk og frykt for intimitet. Pluss, angst rundt ydmykelse og avvisning.
• Separasjonsangstlidelse. Høye nivåer av angst etter separasjon fra en person eller et sted som gir følelser av sikkerhet eller trygghet, kjennetegner denne lidelsen. Viktigst, separasjon resulterer noen ganger i panikksymptomer.

Når trenger angst behandling?

Angst kan ofte forårsake mye bekymring og uro. Likevel er det ikke alltid en medisinsk tilstand.

Angst

Når et individ står overfor potensielt skadelige eller bekymringsfulle utløsere, er angstfølelser ikke bare normale, men nødvendige for å overleve. Siden menneskehetens tidligste dager utløste rovdyr og innkommende fare alarmer i kroppen og la til rette for å handle for å slippe unna. Disse alarmene blir merkbare i form av et raskt hjerterytme, svette og økt følsomhet for omgivelsene.

På samme måte forårsaker denne faren et rush av adrenalin, et hormon og en kjemisk budbringer i hjernen. Dette viktige hormonet utløser disse angstfulle reaksjonene i en prosess som kalles “kjemp eller flykt”-responsen. Viktigst, dette forbereder mennesker til å fysisk konfrontere eller flykte fra potensielle trusler mot sikkerheten.

For mange mennesker er å løpe fra større dyr og overhengende fare en mindre presserende bekymring enn tidligere. Angst dreier seg nå om arbeid, penger, familieliv og helse. Men andre avgjørende spørsmål krever en persons oppmerksomhet uten nødvendigvis å kreve kjemp eller flykt-reaksjon.

Den nervøse følelsen før en viktig livsbegivenhet eller under en vanskelig situasjon er et naturlig ekko av den opprinnelige kjemp eller flykt-reaksjon. Det kan fortsatt være viktig for å overleve. For eksempel betyr angst for å bli truffet av en bil når du krysser gaten at en person instinktivt vil se begge veier og unngå fare.

Angstlidelser

For det første kan varigheten eller alvorlighetsgraden av en engstelig følelse noen ganger være uforholdsmessig i forhold til den opprinnelige utløseren. Fysiske symptomer som økt blodtrykk og kvalme utvikler seg også. På samme måte beveger disse responsene seg utover angst til en angstlidelse.

APA beskriver en person med angstlidelse som å ha tilbakevendende påtrengende tanker eller bekymringer. Dessverre, etter at vital angst når et nivå der det blir en lidelse, kan det forstyrre den daglige funksjonen.

Behandling

Angstbehandlinger består av en kombinasjon av psykoterapi, atferdsterapi og medisiner. Alkoholavhengighet, depresjon eller andre tilstander kan noen ganger ha en så sterk effekt på det mentale velværet. Derfor må behandling av en angstlidelse vente til eventuelle underliggende tilstand er under kontroll.

Ofte kan en person behandle en angstlidelse hjemme uten klinisk tilsyn. Dette er imidlertid ikke effektivt for alvorlige tilfeller. Det finnes flere øvelser for å hjelpe mennesker med å takle mildere angstlidelser. Disse inkluderer:

• Stressmestring. Å lære å håndtere stress bidrar til å begrense potensielle utløsere. Vurder derfor å organisere eventuelt forestående press og tidsfrister. Lag lister for å gjøre skremmende oppgaver mer håndterbare, og forplikt deg til dem.
• Avslappingsteknikker. Enkle aktiviteter hjelper til med å lindre mentale og fysiske tegn på angst. Disse inkluderer meditasjon, pusteøvelser, lange bad, hvile i mørket og yoga.
• Øvelser for å erstatte negative tanker. Lag en liste over de negative tankene som sirkulerer på grunn av angst. Lag også en annen liste med positive. Dette mentale bildet av å møte frykt vellykket er gunstig.
• Støttenettverk. Snakk med mennesker du kjenner som kan være støttende, som et familiemedlem eller en venn. Finn støttegrupper online.
• Trening. Fysisk anstrengelse kan forbedre selvbildet og frigjøre kjemikalier i hjernen som utløser positive følelser.
• Rådgivning. En standard måte å behandle angst på er psykologisk rådgivning. Dette inkluderer kognitiv atferdsterapi, psykoterapi eller en kombinasjon av begge.
• Medisiner. Du kan håndtere angst med flere typer medisiner. Legemidler som kontrollerer fysiske og mentale symptomer inkluderer antidepressiva og trisykliske medikamenter.

Lider du av angst? En aktiv livsstil med et balansert kosthold bidrar til å holde engstelige følelser innenfor sunne grenser. Fremfor alt er angst en naturlig følelse som er viktig for å overleve.