Amygdala-kapring: Hva det er og hvordan man skal håndtere det
Vi har alle opplevd utbrudd, tap av kontroll, overreaksjoner eller emosjonelle eksplosjoner på et eller annet tidspunkt. Vi er tross alt bare mennesker, og å la oss rive med av våre intense følelser er helt normalt. Imidlertid får det oss ofte til å føle oss dårlige fordi det kan være få mer ugyldiggjørende opplevelser enn å ikke ha kontroll over oss selv.
De som oftest viser denne typen atferd som er dominert av frykt, sinne eller angst, er vanligvis pasienter som lider av posttraumatisk stresslidelse. Traumer er den typen livserfaringer som påvirker en nøkkelstruktur i hjernen, kjent som amygdala. Enhver svært stressende hendelse kan gjøre den hyperaktiv.
Denne regionen er, i tillegg til å regulere andre prosesser, ansvarlig for å motta faresignaler, behandle dem og utløse en rekke reaksjoner som letter vår overlevelse og selvbeskyttelse. Følgelig vil det å gå gjennom en periode med høye kvaler, trusler og frykt endre det. Vi føler oss konstant truet og følelsesmønstrene våre er uforholdsmessige.
Denne reaksjonen har et navn. Det er kjent som en amygdala-kapring, et konsept introdusert av Daniel Goleman i 1995, i hans nå klassiske bok, Emosjonell intelligens: å tenke med hjertet. Vi skal gå litt dypere inn i dette konseptet.
Traumer skader ikke hjernen, men de endrer den. En av konsekvensene er at atferd “kidnappes” av primitive områder som amygdala eller hippocampus, som er nøkkelen til vår overlevelse.
Amygdala-kapring
En amygdala-kapring er en intens emosjonell respons på en stressende situasjon. Det involverer reaksjoner mediert av tap av kontroll over følelsene våre. For å forstå denne typen opplevelse, må vi vite om funksjonene til denne lille delen av hjernen.
Amygdala er avgjørende for vår overlevelse. Den beskytter oss mot hverdagsfarer. Den behandler miljøet vårt, registrerer og husker farer, og sender signaler til hjernen vår om å handle. Målet er at vi handler, enten å flykte fra fare eller møte den. Problemet er imidlertid at reaksjonsmønstrene våre ikke alltid er nyttige i den moderne verden vi lever i.
I vår evolusjonære fortid gjorde amygdala det lettere for oss å handle i møte med reell fare. I dag er den mer bevisst på uviktige hendelser og frykt som ikke alltid er ekte. Faktisk er truslene våre i dag nesten alltid emosjonelle og mediert av stress og angst.
I situasjoner med angst hindrer amygdala oss fra å gjennomføre logiske resonnementer av situasjonen. Den intense frigjøringen av adrenalin og kortisol får oss til å reagere raskt, overdrevent og ukontrollert. Med andre ord, vi er kapret av våre mest intense følelser.
Når amygdala oppdager en fare, reagerer den på mindre enn et sekund. Det gir knapt neocortex tid til å stoppe denne reaksjonen eller å gjennomføre en mer rasjonell analyse av situasjonen. Dette betyr at vi blir underlagt våre mest intense og ugunstige følelser.
Hvem er mer utsatt for amygdala-kapring og hva kan de gjøre?
Som vi nevnte tidligere, har vi alle overreagert på et tidspunkt i livet vårt. Men hvis vi analyserte konteksten til disse reaksjonene, ville vi innse at vi følte oss stresset og overveldet av en grunn. Faktisk lider de av oss som er mest utsatt for amygdala-kapring vanligvis av angstlidelser.
Forskning utført av San Diego State University (USA) hevder at pasienter som lider av sosial angst eller panikklidelse har mer hyperaktive amygdalaer. På samme måte lider de som lider av posttraumatisk stresslidelse, ofte av amygdala-kapring.
Når hjernen gjennomgår en traumatisk opplevelse, får den endringer i de mer primitive områdene som amygdala og hippocampus. Følgelig forblir individet i en tilstand av permanent beredskap, og sinnet deres behandler og ser trusler kontinuerlig. Så hva kan du gjøre hvis du befinner deg i en slik situasjon?
Legg merke til hva som skjer i kroppen din og navngi følelsene du opplever
En amygdala-kapring begynner med kroppslige endringer. For eksempel takykardi, svette og trykk i brystet og magen. For det første må du oppdage disse endringene. Deretter må du avklare hvilke følelser du føler og navngi dem. Å fortelle deg selv noe sånt som “Jeg føler meg redd og engstelig. Jeg skal sette meg ned og prøve å regulere hva jeg føler” vil hjelpe deg.
Den kjemiske regelen på seks sekunder
Kortisol og epinefrin bruker omtrent seks sekunder på å redusere sin innvirkning på kroppen din. Derfor, så snart du oppdager endringer i kroppen din, og kjenner det nesten instinktive ønsket om å reagere, gi deg selv litt tid. Pust dypt i flere minutter (minst) for å fjerne spenninger og roe sinnet.
Time-out: gi deg selv en pause
Å bli grepet av dine mest intense følelser er utmattende og urovekkende. Det er ingen hyggelig opplevelse. Derfor, hver gang du føler deg overfalt av en amygdala-kapring, gi deg selv noen timers hvile. Du kan enten gå, legge deg ned eller snakke med noen som står deg nær om hva som har skjedd med deg.
Betydningen av psykologisk terapi
Hyperaktivering i amygdala er en reaksjon på et underliggende problem som må løses. Som vi nevnte tidligere, vises denne typen reaksjoner ved fobier, traumer, panikklidelse, posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelse, etc.
I disse tilfellene er psykologisk terapi en prioritet. Faktisk er det bare på denne måten at ditt opprinnelige problem, det som utløser dine dårlig justerte emosjonelle reaksjoner, kan behandles. Med terapi kan du heldigvis lære deg verktøy og strategier for å forbedre din emosjonelle regulering og gjenvinne kontrollen over livet ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fonzo GA, Ramsawh HJ, Flagan TM, Sullivan SG, Letamendi A, Simmons AN, Paulus MP, Stein MB. Common and disorder-specific neural responses to emotional faces in generalised anxiety, social anxiety and panic disorders. Br J Psychiatry. 2015 Mar;206(3):206-15. doi: 10.1192/bjp.bp.114.149880. Epub 2015 Jan 8. PMID: 25573399; PMCID: PMC4345308.
- Kim JE, Dager SR, Lyoo IK. The role of the amygdala in the pathophysiology of panic disorder: Evidence from neuroimaging studies. Biol Mood Anxiety Disord. 2012;2:20. doi:10.1186/2045-5380-2-20
- Kulkarni, M. (2014). Amygdala: A Beast to Tame.
- Roozendaal, B., McEwen, B. S., & Chattarji, S. (2009). Stress, memory and the amygdala. Nature Reviews Neuroscience, 10(6), 423-433.
- Yan, X. (2012). Amygdala, childhood adversity and psychiatric disorders. The Amygdala: A Discrete Multitasking Manager, 303.