Alopecia hos kvinner – De psykiske konsekvensene
Selv om hårtap hos menn er ganske vanlig, og generelt sosialt akseptabelt, kan det være vanskelig for kvinner som lever med hårtap. Hvis du vurderer standardene av skjønnhet for kvinner, er det lett å forstå noen av de psykologiske konsekvensene ved alopecia hos kvinner.
Alopecia er en betegnelse på midlertidig eller permanent hårtap. Det kan kategoriseres som enten moderat eller alvorlig. Hårtap anses som unormalt dersom du mister mer enn 100 hårstrå om dagen. Dette estetiske og psykologiske problemet kan også være det første tegnet på en underliggende patologi.
Alopecia hos kvinner kan påvirke hele hodebunnen eller være begrenset til et bestemt område. Kvinner med dette problemet har en tendens til å ha store vansker med å søke hjelp. De vil ofte føle skam, samtidig som de føler ubehag. I tillegg vil de ofte også ha en lavere selvfølelse.
Ulike typer alopecia hos kvinner
Det finnes flere typer alopecia hos kvinner med ulik alvorlighetsgrad. Etiologien er heterogen, noe som betyr at de medisinske og estetiske behandlingene varierer, avhengig av individet med problemet.
Androgenetisk alopecia (kvinnelig type hårtap)
Androgenetisk alopecia kan ramme opptil en tredjedel av alle kvinner. Det vil oftest forekomme i overgangsalderen, når en kvinnes østrogennivå synker. Denne typen alopecia vil i hovedsak ramme den sentrale delen av hodebunnen, og vil som oftest ikke påvirke hårlinjen/hårfestet.
I veldig avanserte tilfeller kan det imidlertid ramme hele hodebunnen. En tidlig diagnose kan vanligvis bidra til å stoppe håravfallet fra å utvikle seg videre. Videre kan det også øke tettheten av kapillærene (hårene går tilbake til sin normale bredde) og bidra til å stimulere ny hårvekst.
Cicatriciell alopecia (arrdannende hårtap)
Cicatriciell alopecia oppstår når fibrøst arrvev erstatter hårsekkene. Arrvevet hindrer håret i å vokse som normalt. Denne tilstanden kan være medfødt eller noe man utvikler senere.
De primære årsakene til at denne tilstanden forekommer er mekaniske traumer (brannskader, operasjoner osv.), autoimmune sykdommer (lupus sklerodermi, osv.), bakterielle infeksjoner (folliculitis), soppinfeksjoner (ringorm), virus (helvetesild) og svulster.
En trikologistudie og en histologisk test er begge nødvendige for å kunne stille en nøyaktig diagnose.
Alopecia areata (flekkvis håravfall)
Alopecia areata forårsaker runde flekker av hårtap på ulike deler av kroppen. Flekkene kan oppstå hvor som helst. Imidlertid er det vanligst at de forekommer i hodebunnen. I motsetning til andre former for alopecia, fremstår de berørte områdene som sunne og friske. Det er ingen tegn på sykdom, som for eksempel flass, inflammasjon eller rødhet.
Stress og anspenthet kan utløse alopecia areata, med det er ikke opprinnelsen til sykdommen. Dette problemet er reversibelt, siden hårsekkene ikke er ødelagt og fremdeles er der, under huden.
En trikologistudie kan gi en nøyaktig diagnose, selv om det noen ganger er nødvendig med en biopsi eller en immunologisk studie. Denne typen alopecia kan i visse tilfeller føre til alopecia universalis.
Alopecia universalis
Alopecia rammer omtrent 2% av befolkningen. Denne tilstanden kan også være relatert til mange andre tilstander, for eksempel sykdommer i skjoldbruskkjertelen, diabetes type 1, allergier og astma. Den har lignende karakteristikker som andre dermatologiske sykdommer som eksem, psoriasis eller vitiligo.
Det er en viss genetisk komponent ved alopecia universalis. Andre utløsende årsaker kan være stress, virusinfeksjoner og bivirkninger av medisiner. Vanligvis starter alopecia med bare en liten, rund flekk i hodebunden uten hår.
Denne tilstanden er uforutsigbar. Hårtap kan skje plutselig, vokse tilbake og så falle ut igjen. Det manifesterer seg fordi immunsystemet angriper cellene i kapillærsekkene, som deretter krymper og slutter å produsere synlig hår. Allikevel vil hårfolliklene forbli aktive. Dersom de mottar riktig signal på rett tid, kan de begynne å produsere hår igjen. Det kan skje med eller uten behandling, på kort eller lang sikt.
Mens pasienter venter på at håret deres skal vokse tilbake, forsøker de fleste å finne en behandling som fungerer. Folk har prøvd behandlinger med stamceller, vekstfaktorterapi, hårtransplantasjoner … listen er lang. Dessverre er det ingen av disse behandlingene som kan kalles effektive. Det finnes fremdeles ikke en kurerende behandling for alopecia.
De psykologiske konsekvensene av alopecia hos kvinner
For kvinner med alopecia er konsekvensene nesten utelukkende negative. Selv om det nå er sosialt akseptabelt for menn å være skallet, er ikke det samme sant for kvinner. Alopecia hos kvinner følges veldig ofte av blant annet isolasjon og depresjon.
Tykt, sunt hår er verdsatt som en attraktiv egenskap og et av de største symbolene på femininitet. Det å miste håret er relatert til overgangsalderen og infertilitet. Følgelig vil kvinner som lider av alopecia forsøke å ordne håret på en måte som skjuler de områdene der håret blir tynnere eller faller ut. De vil også ofte unngå steder som svømmebasseng, stranden og treningsstudio. Det kan til og med føre til at de velger å isolere seg sosialt.
Psykologi og dermatologi går hånd i hånd. Det er viktig å huske på at nervesystemer og huden kommer fra det samme embrioniske laget.
Mens opprinnelsen til alopecia areata har en autoimmun etiologi, har studier vist viktigheten av psykologiske faktorer i denne typen alopecia. Mange pasienter snakker om en akutt stressende situasjon når de deler sin historie med sykdommen.
Stress, enten det er forårsaket av arbeidsledighet, et traumatisk samlivsbrudd, eller døden til noen man er nær, kan føre til immunologiske forandringer. Dette svekker immunforsvaret og kan føre til at T-celler angriper hårsekkene.
Avslutningsvis, dersom du vurderer det faktum at tap av hår ifølge mange endrer en persons fysiske utseende negativt, er det lett å forstå at alopecia hos kvinner fører til store psykologiske konsekvenser. Videre blir det også lettere å forstå hvor få kvinner som er utstyrt med riktige verktøy for å takle den emosjonelle effekten av å miste håret, enten det er delvis eller totalt.