Å være økonomisk avhengig som voksen

Når en person ikke tror på seg selv eller på sine evner så blir målet om økonomisk selvstendighet nesten umulig å oppnå.

Enten vi liker det eller ei, så er penger og økonomi en viktig del av livet. Finansverden har blitt langt mer komplisert som et resultat av globaliseringen. Nå er vår kjøpekraft er langt lavere enn den har vært på flere tiår. Derfor er også mange voksne fortsatt økonomisk avhengig av andre familiemedlemmer.

Fra et rent praktisk perspektiv så kan denne formen for økonomisk avhengighet være et godt alternativ, en slags solidarisk løsning på økonomiske vansker. Men fra et psykologisk perspektiv så kan det lede til alvorlige problemer i det vi begynner å ville stå på egne ben og oppnå enkelte essensielle mål.

Faktum er at det å være arbeidsledig og økonomisk avhengig har en ikke ubetydelig påvirkning på vår selvfølelse og vår selvtillit. Mange tenker at det å være økonomisk avhengig av et annet familiemedlem er “komfortabelt”. Men det kan faktisk gjøre stor skade.

Foreldrenes rolle

Om vi ser bort ifra de omstendighetene der det viser seg å være svært vanskelig å finne en jobb, så er det ikke uvanlig at den økonomiske avhengigheten vedlikeholdes av foreldrene. I disse situasjonene klager gjerne foreldrene på barnas manglende selvstendighet samtidig som de opprettholder vaner som nærer den samme avhengigheten.

Det kan være mange årsaker til hvorfor dette skjer. En av de vanligste er at en eller begge foreldrene ikke er komfortable i sine egne liv. Barnet blir dermed en unnskyldning for å ikke ta tak i egne problemer eller konfrontere utfordringer de selv står ovenfor.

Det hender også at foreldrene har problemer i forholdet som de lenge har oversett. Foreldrene bruker barna for å unngå å løse disse konfliktene, eller som en slags distraksjon. Om barnet blir selvstendig og mindre avhengig av sine foreldre så har de ikke annet valg enn å begynne å jobbe med forholdet.

Noen foreldre frykter kanskje ensomheten og ønsker ikke å konfronteres med den velkjente, men stygge sannheten, om at før eller senere så vill barnet flytte ut. For selv om foreldrene fortsetter å spille en viktig rolle i deres liv, så er de ikke lenger en essensiell del av deres hverdag.

Når foreldre oppmuntrer barna til å være økonomisk avhengig

Mange foreldre oppmuntrer ubevisst sine barn til økonomisk avhengighet. De har overbeskyttet barna siden de var svært unge, noe som har gjort dem til usikre og uselvstendige voksne. Når barna så prøver å skape sine egne liv, så hender det at foreldrene fraråder dem fra å gjøre enkelte valg, eller rent sagt manipulerer dem.

For barn som er blitt oppdratt på denne måten er sannsynligheten større for at de vil bli økonomisk avhengige som voksne. Disse barna er mindre selvsikre og tørr ofte ikke ta skrittet fullt ut og flytte hjemmefra. De trenger sin egen plass i verden, men vet ikke hvordan de skal skape den.

De føler dessuten at de ikke kommer til å lykkes om de først velger å flytte ut. Dette leder ofte til at de tar dårlig betalte eller usikre jobber. Eller så forsøker de ikke engang å finne en ny jobb om de skulle miste den de har.

Et problem med en løsning

Når en person ikke tror på seg selv eller på sine evner så blir målet om økonomisk selvstendighet nesten umulig å oppnå. Den manglende troen på egen mestringsevne er en av de fremste indikatorene på dette.

Verden kan virke skremmende og utilnærmelig så de foretrekker å holde seg hjemme, i de trygge omgivelsene som familien tilbyr. Frykten overvinner dem. De foretrekker å bli kritisert og gå glipp av alle de fordelene som selvstendighet gir i stedet for å utsettes for usikkerheten og risikoen som følger med nye utfordringer.

Usikre foreldre har en tendens til å oppdra sine barn på samme måte som de selv har blitt oppdratt. Men i stedet for å prøve å finne den perfekte jobben så burde disse barna forsøke å frigjøre seg fra den frykten som holder dem tilbake. Om de ikke klarer å løse disse problemene så kommer det til å bli svært vanskelig for dem å nå sine mål.