Å kutte båndene til et familiemedlem

Mennesker som har mistet kontakten med foreldrene sine, søsken som er fjernt fra hverandre, delte familier ... Når du ikke lenger er på talefot med et familiemedlem, er kjernen i problemet dypt innebygd smerte, frustrasjon og ulykkelighet.

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Valeria Sabater

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Hvis du ikke lenger snakker med et familiemedlem, er det uten tvil årsaker til å begrunne avgjørelsen din. Den slags beslutning tas ikke lett, og den kan føre deg ut på en vanskelig vei. Årsakene til å kutte båndene til et familiemedlem er varierte og inkluderer friksjon, pågående uenigheter, åpne emosjonelle sår og manglende vilje til å endre seg.

Eksperter på familiedynamikk sier at denne typen fremmedgjøring er et svar på noen av de mest smertefulle situasjonene et menneske kan oppleve. Det betyr ikke at folk lider når de bestemmer seg for å avbryte kommunikasjonen med et familiemedlem. Tvert imot, å sette grenser kan være en lettelse. Den virkelige smerten kommer fra tidligere erfaringer, den samme opplevelsen som motiverte beslutningen om å kutte båndene.

Samfunnet har en tendens til å dømme slike beslutninger veldig hardt. De som velger å ikke kommunisere med familiemedlemmer, blir umiddelbart stemplet som “dårlige”. Det er ofte fullstendig mangel på empati. Ingen stopper for å spørre seg selv hva slags oppførsel eller omstendigheter som kan ha rettferdiggjort en viktig beslutning som denne.

Det er også viktig å merke seg at selv om du bestemmer deg for å kutte båndene, er det nødvendigvis ikke slutten på lidelsen. For å virkelig takle en vanskelig og smertefull fortid, kan det hende du trenger hjelp av en terapeut.

Å kutte båndene til et familiemedlem er en vanskelig beslutning

Generelt sett kutter du båndene til et familiemedlem når du føler at du har nådd grensen din. Forholdet deres har brutt sammen, det er negativitet som gjennomsyrer alle samspill, forholdet føles giftig. Å endelig ta avgjørelsen er et viktig øyeblikk, men det eksisterer ikke i et vakuum. Problemene som utløste det startet for lenge siden.

Igjen, dette er ikke en lett beslutning, og den blir vanligvis ikke tatt lett på. Det er faktisk så vanskelig at det i dag finnes organisasjoner som er dedikert til å gi støtte til mennesker som har kuttet kontakten med familien sin.

I 2015 publiserte Center for Family Research ved University of Cambridge en studie om kjølige forhold mellom foreldre og barn. Målet var å få en bedre forståelse av en problemstilling som er vanlig, men ganske tabu i samfunnet vårt.

Studien ble kalt Hidden Voices: Family Estrangement in Adulthood. Forskningen viste blant annet at når folk kutter båndene til et eller flere familiemedlemmer, utløser det sinne i resten av familien.

Noen ganger betyr det ikke noe om det er en klar begrunnelse for avgjørelsen (som misbruk eller mishandling). Ikke alle respekterer denne typen beslutninger eller er empatiske for andres opplevelser.

Et brudd med familien er emosjonelt smertefullt og sammensatt

Et brudd med familien rammer personer i alderen 18 til 60. Noen venter til de offisielt er voksne med å ta avgjørelsen. Andre bruker lenger tid på å rive av plasteret.

Noen ganger nøler folk på grunn av frykt, ubesluttsomhet eller sosialt press. Fra du er liten lærer samfunnet deg at det er galt å distansere deg fra familien. Likevel øker antallet mennesker som “slår opp” med familien hele tiden. Familiepsykologeksperter som Joshua Coleman hevder at dette er en “stille virkelighet” som krever mer forskning og bevissthet.

Når du slutter å snakke med et familiemedlem, opplever du en kompleks rekke følelser som det ikke er lett å snakke om. Problemene og lidelsen som utløste din beslutning er fremdeles der, og du vet sannsynligvis ikke hvordan du skal takle dem.

Mange mennesker skammer seg også. De skammer seg over å ikke ha en “god” familie, over å ikke kunne vende seg til familiemedlemmer for støtte og kjærlighet. De føler seg dårlige fordi de ikke er sikre på om de tok riktig beslutning, og på grunn av kritikken fra andre familiemedlemmer.

Stigmaet ved å være som en fremmed for familien og sosial isolasjon er også viktige faktorer å ta i betraktning.

Er det riktig avgjørelse å kutte båndene til et familiemedlem?

Som vi sa før, beslutningen om å slutte å snakke med et familiemedlem er ikke en som noen tar lett på. Det er ikke et resultat av et innfall eller en tenårings raserianfall.

I de fleste tilfeller er det noe dypere som skjer som har brygget i lang tid. Det kan være overgrep, forakt, mangel på støtte, følelse av usynlighet, mangel på kjærlighet eller noe annet som fører til at du endelig tar denne alvorlige avgjørelsen.

Alle lever livet sitt på sine egne unike måter og har forskjellige opplevelser. Noen mennesker har aldri opplevd noe som er oppført ovenfor, noen mennesker går gjennom det hver dag. Likevel er det klart at uavklarte konflikter er det som utløser et brudd.

Hvis du vil unngå å kutte båndene til familien din, kan du prøve å tilnærme deg problemet på en måte som validerer og anerkjenner alles misnøye og gir rom for positive endringer.

Når avstand er den eneste måten

Hvis det er umulig, er avstand det rette svaret. For å gjøre denne prosessen så enkel som mulig, anbefaler vi følgende:

• Bestem hvor ofte dere skal se hverandre. I stedet for å brått bestemme seg for aldri å se denne personen igjen, kan dere prøve å treffe hverandre annenhver uke eller en gang i måneden. Tenk også på hvor lenge besøkene vil vare.
• Velg den mest komfortable typen kommunikasjon. Hva fungerer best for dere begge? Besøk hjemme? Å møtes på en kafé? Telefonsamtaler, tekstmeldinger …?
• Evaluer prosessen underveis. Etter noen måneder, se hvordan det går. Er en gang i måneden nok? Eller to besøk i året? Eller kanskje det beste er å stoppe kommunikasjonen helt. Det er ikke noe riktig svar, det avhenger av de individuelle omstendighetene.

Avslutningsvis er det å kutte båndene til et familiemedlem ikke alltid slutten på problemet. Noen ganger er det ganske mange løse tråder og opplevelser som gjør at man sitter igjen med en vond smak i munnen. Hvis du slutter å kommunisere med et giftig familiemedlem og du fortsatt føler deg dårlig, kan det være nyttig å planlegge en økt med en psykolog.