8 dype, triste filmer som vil bevege deg

· februar 8, 2019
Noen ganger kan det være godt å gråte, og det å se på triste filmer kan være forløsende.

Folk sier at det er mye lettere å få noen til å le av en film enn å få dem til å gråte. Å få en kontakt med seerne er ikke lett, men det kan være fantastisk når det skjer. Spesielt triste filmer har en spesiell kraft til å berøre deg og få deg til å føle empati med karakterene.

For et par timer vil øynene dine bringe deg inn i livet deres. Du vil føle hva de føler, du vil rope når de roper, og du vil føle deg beveget når de føler seg beveget. Filmens magi er at den er som en aktivator for dine egne impulser, spilt av folk på en skjerm.

Triste filmer setter deg i skoene til personer som lider og står overfor vanskeligheter. Det er ikke alltid en lykkelig slutt. Men de lærer oss hvorfor det er så viktig å aldri gi opp når ting blir vanskelige.

8 triste filmer som vil bevege deg

Amour

Denne franske filmen forteller historien om et eldre gift par som står overfor konas sykdom. Misforståelse, ensomhet og medfølelse er de store temaene i denne filmen. Georges, mannen, må håndtere sin kones problemer, og det er så vanskelig for ham at han kommer til et punkt der han ikke vil fortsette å leve.

Frustrasjonen og smerten får både han og hans datter til å kjempe ​​for ikke å miste henne. Regissør Michael Haneke vant en Oscar i 2012 for dette mesterverket som vi anser som en må-se.

Hachiko: A Dog’s Tale

Parker Wilson er en musikklærer som finner en akita-valp en dag. Selv om kona sier nei, bestemmer han seg for å beholde hunden, og de ender med å danne et spesielt bånd. Historien, basert på ekte hendelser, fokuserer på hvor lojale hunder er mot eierne sine. I denne filmen går hunden så langt som å vente på Parker hver dag på jernbanestasjonen.

Hachiko: A Dog's Tale triste filmer

Hotel Rwanda

Folkemordet som fant sted i Rwanda da Hutu-folket drepte Tutsiene, er fremstilt kaldt og objektivt i denne filmen, men også modig. Hovedpersonen er Paul, en Hutu-mann som forvalter et hotell, og som bestemmer seg for å skjule hundrevis av familier fra forfølgelse.

Paulus kone er Tutsi, og både hun og deres døtre mottar dødstrusler. Mens han venter på internasjonal hjelp, må han bestikke Hutu-ledere, håndtere en ødeleggende mangel på ressurser, og alltid opprettholde sin ro for å redde sin familie.

«Filmen er ikke en kunst som filmer livet: filmen er noe mellom kunst og liv.»

– Jean-Luc Godard –

Brokeback Mountain

Brokeback Mountain forteller historien om en kjærlighet mellom to amerikanske cowboyer. I begynnelsen benekter de begge sine følelser på grunn av sosiale konvensjoner, men senere begynner de et vakkert, om enn humpete forhold. Måten filmen viser oss hvordan de blir forelsket på er enkel og naturlig, men det er også svært komplisert på grunn av deres store angst for avvisning.

Pianisten

Denne absolutte skatten av en film av Roman Polanski sentrer rundt livet til Wladyslaw, en polsk pianist med jødisk bakgrunn. De tvinger ham til å bo i Warszawa-ghettoen, hvor han har et ekstremt nakent liv og står overfor de forferdelige grusomhetene som nazistene begår. Hans kjærlighet til pianoet er det som holder ham i live, og får ham til å stå i gunst hos en nazistleder som oppdager hans talent.

Side ved side

Isabel er en motefotograf som ikke tenker på annet enn å jobbe. Hun er i et forhold med en skilt mann, Luke, som stadig krangler med sin tidligere kone og mor til sine barn, Jackie. Deres liv vender seg fullstendig på hodet når de finner ut at hans ekskone har uhelbredelig kreft, noe som betyr at Isabel må tilbringe mer tid med barna.

Side ved side film

My Girl – Mitt første kyss

Little Vada lever et liv hvor hun hele tiden er omgitt av døden. Hennes far eier et begravelsesbyrå som han driver i kjelleren, moren hennes døde da hun fødte henne, og bestemoren hennes har Alzheimers. Hun tilbringer fredelige dager med sin beste venn, Thomas, men alt endres når Shelly, den nye begravelsesagenten, dukker opp.

Dagen er din

Den siste på listen over triste filmer, handler om John Keating som er engelsklærer på en privat gutteskole. Hans ankomst bringer litt spenning og mysterier med seg fordi hans undervisningsmetoder ikke er helt vanlige. En gruppe på fire venner finner ut at da han var yngre, tilhørte han det såkalte «Dead Poets Society».

Keating viser dem hvor de pleide å møtes: et gammelt tre hvor de ville snakke om poesi og uttrykke sine dypeste tanker.

For å oppsummere vil dype, triste filmer få deg til å tenke på meningen med livet. Karakterene i dem er ikke alltid sterke eller modige, men det er det som gjør dem så menneskelige og meningsfylte. Fordi forandring, enten den er bra eller dårlig, er en ting du aldri kan unngå i livet.