3 typer strategier for læring
Meningsfylt læring avhenger like mye av læringsprosessen som det gjør på hvordan elevene prosesserer undervisningen. Opplæringspsykologer har brukt mye tid på å tenke på begge sider og har kommet opp med teorier for å gjøre dem bedre. I denne artikkelen skal vi snakke om den andre delen: strategier for læring.
Hovedmålet med strategier for læring er å få studentene til å bli mer effektive elever. Forskning på emnet har vist oss mange forskjellige måter å gjøre det på. Men de tre mest kjente strategier for læring er mnemoniske, strukturelle og generative.
Mnemoniske strategier
Mnemoniske læringsstrategier hjelper elevene til å memorere innhold, som fakta eller termer. For eksempel er de nyttige for å huske hovedsteder, viktige datoer, ord, etc. Når du må huske “meningsløs” informasjon, er mnemoniske strategier en fin måte å gi den en slags mening på.
Verdien av mnemoniske enheter er allment anerkjent, og derfor har de blitt brukt i så lang tid. Psykologen Allan Paivio forklarte at disse enhetene virker av tre grunner:
- Dobbelkoding: Mange involverer bruk av ikke-verbale koder (bilder) sammen med verbale (ord). Det betyr at samme bit av innhold får to forskjellige koder. I henhold til prinsippene for forbindelseisme, gjør det det lettere for elevene å få tilgang til informasjonen.
- Organisasjon: En annen måte disse strategiene fungerer på, er å skape en konsekvent boks for å sette informasjonen inn i. Det hjelper elevene å holde all sammenhengende informasjon sammen, i stedet for å bli splittet fra hverandre. For eksempel er det lettere for deg å huske en liste med ord hvis du danner en setning med dem.
- Assosiering: Å skape sterke forbindelser mellom ulike elementer er også en strategi for meningsfylt læring. Sterke assosiasjoner er nyttige fordi når du ser en av de to tingene, husker du den andre enkelt.
Et eksempel på en mnemonisk strategi er nøkkelordmetoden. Denne metoden er ekstremt nyttig for å lære forvirrende vokabular på et fremmedspråk. Det innebærer en fonetisk og bildebasert tilkobling, sammen med en detaljert forklaring.
Strukturelle strategier for læring
Strukturelle strategier stimulerer aktiv læring ved å oppmuntre elevene til mentalt å plukke ut viktig informasjon og sette den sammen i en struktur. Her ser du teknikker som å lage tankekart, flytskjemaer eller omriss.
Det er åpenbart ikke nok for læreren å fortelle elevene at de må gjøre skisser og oppsummeringer. Disse tingene vil bare være nyttige hvis studentene vet hvordan de skal gjøres. Den vanskeligste delen av å lære dem hvordan man gjør det, er å vise dem hvordan man velger de viktigste eller mest betydningsfulle delene av en tekst eller presentasjon.
Det vil ikke ta lang tid for deg å se effektene disse teknikkene har på læring. Når du organiserer kursmateriale i små, relaterte ideer, er det lettere å få tilgang til det. Og når du gjør sterke foreninger mellom disse ideene, er det også lettere å få tilgang til resten av informasjonen i hukommelsen.
Forskning viser at studenter som bruker disse teknikkene, presterer på høyere nivåer. De hjelper elevene til å virkelig forstå innholdet, i motsetning til oppramset, overfladisk læring. Du kan se verdien nå i å bringe disse læringsstrategiene inn i klasserommet!
Generative strategier
Med de andre to strategiene så vi på hvordan de hjelper elevene til å huske bestemte fakta og organisere dem i strukturer. Det vil si at de er teknikker å bruke med ny informasjon som må læres. Men en annen viktig del av læring er å inkorporere nytt innhold i eksisterende kunnskap. Det er der generative strategier kommer inn.
E. Z. Rothkpof kalte disse aktivitetene hvor studentene får kunnskap “matematiske aktiviteter”. Noen eksempler er å ta notater, understreke, spørre og svare på spørsmål, eller si ting høyt. De hjelper elevene til å få en dypere forståelse fordi de tvinger dem til å innlemme den nye informasjonen.
Mange psykologer ser aktiv læring som elever som skaper sammenhenger mellom ideer. Det er derfor generative strategier er et godt verktøy for å få elevene til å bruke den typen læring. Å vise elevene hvordan man tar notater eller stiller seg selv spørsmål, vil i stor grad hjelpe dem å forstå og innlemme ny informasjon.
I denne artikkelen har vi utforsket ulike strategier for læring som kan være svært nyttige i klasserommet. Vitenskapelig forskning i undervisning og utdanning kan hjelpe deg med å oppnå den typen aktiv, dyp læring du vil få elevene til å ha. Det ville være en stor feil å ikke følge retningslinjene og bevisene som pedagogisk psykologi har gitt oss.
