3 refleksjoner over kjærlighet av Erich Fromm
I sin bok Om kjærlighet (The Art of Loving på engelsk) etterlot Erich Fromm oss en stor inspirasjonskilde for å reflektere over kjærlighet. Forfatteren kunne se kjærlighet som en kunst, som en følelse som vi alle har potensial til å oppleve, men som krever omsorg for å opprettholdes.
Erich Fromms refleksjoner over kjærlighet er relativt kjente, og de gir opphav til viktige spørsmål, som: Hva betyr det å elske? Hvordan kan kjærlighet opprettholdes? Er kjærlighet flyktig?
Observasjonene om kjærlighet som er laget av denne humanisten, psykologen og filosofen skiller seg ut for deres enorme modenhet. Han observerte kjærlighet som en kunst, som frukten av tidligere læring. Han forsto at det må få omsorg og at det må dyrkes, slik at prosessen av å lære i kjærlighet ikke blir avbrutt.
“Det første skrittet er å bli klar over at kjærlighet er en kunst, akkurat som at det å leve er en kunst; hvis vi ønsker å lære å elske, må vi gå frem på samme måte som vi må hvis vi ønsker å lære annen kunst, som musikk, maling, snekring eller kunsten av medisin eller ingeniørarbeid.”
-Erich Fromm-
Moden kjærlighet ifølge Erich Fromm
I denne refleksjon skiller forfatteren mellom moden kjærlighet og barnslig kjærlighet. Han beskriver kjærlighet som et behov, og han snakker om å trenge den andre personen som følge av kjærlighet:
“Barnslig kjærlighet følger prinsippet: ‘Jeg elsker fordi jeg er elsket.’
Moden kjærlighet følger prinsippet: ‘Jeg er elsket fordi jeg elsker.’
Den umodne kjærligheten sier: ‘Jeg elsker deg fordi jeg trenger deg.’
Moden kjærlighet sier: ‘Jeg trenger deg fordi jeg elsker deg.”-Erich Fromm-
Dette prinsippet stiller spørsmålstegn ved hvordan vi forholder oss til andre i vårt samfunn, og sier at vi gjør det mer ut av nødvendighet enn å dele vår kjærlighet med en annen person. Husk at å dele følelsene dine krever at du er i kontakt med dem, forstår dem og tar vare på dem på en slik måte at du ikke ender opp med å se etter eksterne måter å oppfylle de behovene du ikke vet hvordan du skal oppfylle selv.
Å bruke kjærlighet til å unnslippe ensomhet
Når du bruker kjærlighet til å unnslippe ditt eget ubehag, er du dømt til å ødelegge det. Hvis du bruker denne følelsen som et tilfluktssted til å gjemme deg fra ting du ikke klarer i livet ditt, løper du bare bort fra deg selv.
“Kjærlighet som gjensidig seksuell tilfredsstillelse, og kjærlighet som ‘samarbeid’ og som et tilfluktssted fra ensomhet, er de to ‘vanlige’ formene for disintegrasjon av kjærlighet i det moderne vestlige samfunnet, i den sosialt mønstrede patologien av kjærlighet.”
-Erich Fromm-
Denne formen for kjærlighet blir patologisk fordi du ikke tar vare på din egen personlige utvikling. I stedet for å lytte til deg selv, forventer du at andre skal være ansvarlige for ting du ikke klarer, men som virkelig faller under ditt ansvarsområde.
Dette blir til projeksjon, ettersom du begynner å se det du ikke kan tolerere i deg selv i andre. Det er en barnslig måte å unngå ansvar for din egen eksistens på. Når du bruker kjærlighet som et verktøy, som en flukt fra deg selv, mister du evnen til å elske og være ærlig i dine relasjoner.
Den aktive energien i kjærligheten
Kjærlighet er den overflødige energien du har igjen når du dekker dine grunnleggende behov. Erich Fromm forstod at denne energien må mobiliseres. Det er ikke nok å bare føle den, du må også leve den, og dette er bare mulig hvis du tar vare på den og nærer den.
Noen vanskeligheter i forholdet er uunngåelige, og til og med nødvendige. Noen hindringer provoserer negative følelser som vi må håndtere. Det er viktig å ta imot disse følelsene og forstå at forstyrrelser vanligvis oppstår når ting ikke blir tatt vare på. Følelser er vårt mest intime og personlige språk, og de tjener til å hjelpe oss med å forholde oss til folk på en mer ærlig måte.
“Kjærlighet som oppleves er en konstant utfordring; det er ikke et hvilested, men en bevegelse, der man vokser og jobber sammen; enten det er harmoni eller konflikt; glede eller tristhet, er det sekundært til det grunnleggende faktum at to mennesker opplever seg selv fra essensen av deres eksistens, at de bare er en med hverandre ved å være en med seg selv, snarere enn å flykte fra seg selv.”
-Erich Fromm-
Fra denne refleksjonen kan du forstå hvor viktig det er for to personer å forholde seg til hverandre fra sin egen essens. Bare ved å ha en dyp kunnskap om hverandre vil paret kunne bygge et solid fundament der kjærligheten kan utvikle seg. Husk at det er en feil å elske bare for å unnslippe deg selv, for da vil det ikke være mulig for et sunt og gjensidig forhold å utvikle seg.