Viktor Frankl og logoterapi: 3 grunnleggende prinsipper

· oktober 14, 2018

Logoterapi er også kjent som «Den tredje psykoterapeutiske Wienerskole». Den første psykologiske skolen var Sigmund Freuds, den andre var Adlers, og den tredje er en skole grunnlagt av Viktor Frankl. Det er denne vi skal fokusere på nå.

Freud sa at mennesker orienterer seg mot «nytelse». Så sa Adler at vi orienterer oss mot «makt». Frankl sin visjon, der imot, mente at mennesket som et vesen strakte seg mot «mening».

Historikere som fokuserer på psykologi er enige om at studiet av psykoanalyse også er studiet av livet til Freud, dets grunnlegger. På samme måte kan man si at hvis man studerer logoterapi, kommer man også nærmere en forståelse av livet til Frankl. Vi kan knapt forstå utviklingen av den tredje psykologiske skolen uten å forstå livshistorien til mannen som grunnla det hele.

Jeg har funnet mening i mitt liv ved å hjelpe andre å finne mening i deres liv.

 Viktor Frankl

Viktor Emil Frankl ble født i Wien 26. mars 1905. Han overlevde fire konsentrasjonsleirer, inkludert Auschwitz. Fra en ung alder viste han stor interesse for å studere medisin og naturvitenskap. Han var også veldig kritisk til reduksjonistiske holdninger.

Yrket hans kom veldig tidlig og hans egen søken etter mening startet lenge før Holocaust. Under Holocaust arbeidet han med sin mest kjente bok, Livet må ha mening.

Viktor Frankl var overbevist om at det som gjorde oss unike var den menneskelige ånden. Å redusere livet og menneskelig natur til «ingenting», som mange filosofer og psykiatere på den tiden gjorde, var ikke en god måte å se på livet på.

Mennesket kan beholde en rest av spirituell frihet, av mental uavhengighet, selv under grusomme omstendigheter fylt av psykologisk og psykisk spenning.

Viktor Frankl

Som 19-åring hadde han allerede utviklet sine to grunnleggende ideer.

  • Den første var: vi må besvare spørsmålet livet stiller om hva meningen med livet vårt er, siden vi er ansvarlige for vår egen eksistens.
  • Den andre: den ultimate mening er utenfor vår forståelse og vil forbli der. Det er noe vi må stole på mens vi forfølger den.

Frankls opplevelser i konsentrasjonsleirene viste han at mennesker har kapasitet til å finne mening. En mening med alle omstendigheter i livet, selv de mest absurde og smertefulle av dem.

Livet må ha mening

I verket hans, Livet må ha meningskriver Frankl om hans opplevelser i konsentrasjonsleirene (Turkhein, Kaufering, Theresienstad og Auschwitz). Der beskrives alt det grusomme som fangene ble utsatt for, men også hvor vakker den menneskelige ånden er. Kort fortalt handler boken om hvordan man kan overskride ondskap og finne mening i selv de grusomste omstendigheter.

Viktor Frankl døde 2. september 1997 i en alder av 92 år og etterlot seg en enestående arv. Gjennom hans livsarbeid minner han oss om at vi alle kan skape mening som vil redde oss i vanskelige stunder. Og det vil aldri forsvinne uansett hva vi gjør eller hvor usikkert livet er.

Mennesket kan bli fratatt alt bortsett fra én ting: den siste menneskelige frihet. Valget av personlig holdning i et utvalg omstendigheter. Muligheten til å velge sin egen vei. 

Logoterapi

Som vi nevnte, er logoterapi anerkjent som Den tredje psykoterapeutiske Wienerskole. Den gjorde sin globale debut på 1940-tallet. Logoterapi er en metode for å overvinne menneskelige konflikter som forårsaker lidelse. 

Den lar oss fine mening i vanskelige, smertefulle situasjoner. De blir i stedet muligheter til å vokse. Denne metoden lar oss finne mening i alle livets hendelser, noe som gjør det mulig å leve et fullverdig liv.

I logoterapi betyr logos «mening», noe mennesker alltid er på jakt etter. Dermed betyr logoterapi terapi gjennom «mening».

Mann med lykt i mørket

De 3 grunnleggende prinsippene i logoterapi

De tre grunnleggende prinsippene eller pilarene i logoterapi er de følgende:

  • Viljens frihet
  • Viljen til å finne mening
  • Følelse av liv

Viljens frihet

Viljens frihet utfolder seg gjennom en kapasitet særegen for mennesker som kjennes som «selvdistansering». Det er muligheten til å se, akseptere, regulere og visualisere seg selv. I følge Frankls tankegang gir dette oss frihet fra disse tre kildene til påvirkning:

  • Instinkt
  • Arv
  • Miljø

Menneske innehar alle disse tre tingene, men de bestemmer ikke over oss. Vi er ikke forhåndsbestemte eller avsluttede. Vi er frie fra disse tre aspektene. Når mennesker blir frigjort fra noe er det for en grunn. Der inne ligger konseptet om ansvar. Mennesket er fritt for å være ansvarlig, og ansvarlig fordi han/hun er fri.

Fra denne eksistensielle analysen kan man si at mennesket er ansvarlig for realiseringen av mening og verdier. Mennesker har et kall om å innfri meningen med livet sitt og verdiene som gir livet mening. Mennesket er det eneste som er ansvarlig for dette kallet.

Viljen til å finne mening

Viljen til å finne mening og den selv overskridelsen som karakteriserer mennesker er nært knyttet til hverandre. Mennesket peker alltid utover seg selv, mot en mening det først må oppdage og viss fullbyrdighet det må oppnå. Viljen om å oppnå nytelse (Freud) og viljen om å oppnå makt (Adler), ledet mennesket til storhet. Allikevel går disse konseptene imot selv overskridelsen og vil frustrere vår eksistens.

Fra logoterapiens perspektiv er nytelse og makt konsekvenser av å ha nådd et mål, men ikke et mål i seg selv. Derfor vil mennesker som bare søker etter nytelse og makt alltid leve med iboende frustrasjon. De vil føle at de blir dradd inn i et eksistensielt vakuum. Viljen til å finne mening søker ikke makt eller nytelse. Den søker ikke en gang lykke. Dens fokus er å finne et argument, en grunn, til å være lykkelig.

Mann sitter ved havet

Følelse av liv

De to prinsippene vi nevnte over snakker om et menneske som er villig til å stå opp mot omstendighetene i livet. Dette med total frihet basert på meningen som formidler det. Dette er profilen til et menneske i søken etter mening. Livet har mening. Den meningen er unik for hver og en av oss. Derfor er vår plikt som bevisste og ansvarlige vesener å oppdage vår egen versjon av denne meningen.

Døden er bare skremmende for de som ikke vet hvordan de skal fylle tiden de har fått til å leve. 

Vi gjør dette gjennom tre grunnleggende kanaler som refererer til de tre kategoriene av verdier.

  • Noen ganger leder det oss til realiseringen av kreative verdier.
  • Andre ganger vil det påvirke oss med en erfaring. For eksempel når vi ser en solnedgang eller noen holder hånden vår.
  • Andre ganger vil vi innse begrensningene livet selv har (død, lidelse).

I alle tilfeller vil livet alltid ha en skjult mening frem til slutten. Dette er et overbevisende, kontinuerlig kall om å oppdage og innfri det. Dette er de tre grunnleggende tankene i Viktor Frankls logoterapi. Som vi har sett, har det et humanistisk eksistensielt syn på mennesker. Og det kan være vanskelig å forstå hvis ikke vi er kjent med eksistensialisme. Allikevel er det vært slitet når vi tenker på alt det har å tilby vår konseptualisering av livet.

V. Frankl (2013). Man’s Search for Meaning. Herder. V. Frankl (2003). Before the existential vacuum: towards a humanization of psychotherapy. Herder.