Velge livspartner - ønske vs. behov

Å velge livspartner ut fra behov og ønske er ikke det samme. Å velge ut fra ønske vil si fritt og uten frykt for å være alene. Marcelo Ceberio, en psykolog, snakker om dette i denne artikkelen.

Når du tenker på å velge livspartner, må du være åpen for å “søke med intensjon om å finne”. Selv om det er åpenbart, gjør mange det motsatte, enten av frykt eller umodenhet eller uvilje til forpliktelse. Det finnes også mange andre årsaker til at en person kan boikotte slike forsøk.

Det er dermed viktig å velge ut fra personlig ønske og ikke fra behovet for å ha noen. Dette er fordi det sistnevnte kun er en frykt for å være alene. Mennesker blir desperate og vil ukritisk søke etter en person som kan fylle tomrommet.

Velge livspartner – ensomhet

Personlig ensomhet ser ut til å være grunnen til at mennesker søker etter å finne en livspartner. Ensomhet er vanligvis assosiert med en følelse av devaluering, mangel på aksept, uønskethet, marginalisering, isolasjon, avvisning og oppgivelse. Det er også relatert til tristhet, frustrasjon og depresjon.

Du kan se denne måten å tenke gjennom historien. Begynnende med den bibelske oppfattelsen om at “det ikke er bra for en mann å være alene”. Som du kan se, er ensomhet sosialt sett mislikt. 

Selvfølgelig, hvem vil vel være i en slik tilstand når ensomhet har så mange negative attributter? Greia er at det ikke finnes absolutt ensomhet. Du kan føle deg alene når du er sammen med andre.

Ensomhet innenfor et forhold

En av de vanskeligste typene av ensomhet er å lengte etter noen. Dette er fordi det skaper og fjerner emosjonelle behov fra barndommen.

Således finnes det også en innflytelse fra omgivelsene dine. Dette er fordi, etter hvert som årene går, fortsetter de å minne deg på at du ikke er i et forhold. Med andre ord, at du ikke har en familie og barn og mange andre ting du ‘skal’ ha. Dermed vil alle rundt deg til slutt få deg til å føle deg ubrukelig. Enda mer om de fleste medlemmene i en vennegruppe allerede er gifte eller venter barn. Dette er fordi de virker som et speil som viser deg hva du burde ville ha og ikke har.

Hele denne situasjonen øker det tragiske bildet på ensomhet. Det påvirker også selvtilliten din fordi det konfronterer deg med dine oppfattede feil. En følelse av at det er noe du ikke har, en utestående gjeld. Så blir du desperat. Det blir uutholdelig, og til slutt vil du prøve å flykte fra ensomheten.

Det som skjer da, er at …

Ettersom du prøver å gjøre en ende på ensomheten, finner du en annen person for å fylle det tomrommet. Ensomheten inne i deg selv, hovedsakelig. Denne mangelen på kritisk tenkning innebærer kobling til gjenferd. De er produktet av ideelle projeksjoner, der den andre personen ikke er “den rette”, men kun en mottaker av behovet du prosjekterer.

Dermed avslører et behov noe du mangler. På grunn av dette poenget vil ikke det å ikke ha en partner si at du mangler noe spesifikt. Generelt sett etablerer mennesker forhold fordi de ikke klarer å leve med seg selv. Dermed søker de tilbakemeldinger fra partneren sin. Til slutt, for å konfrontere ensomhetsfølelsen sin, prøver de å fylle personlige devaluering med anerkjennelse av hverandre.

Du må huske at behov fører til angst og utbrudd av handlinger. Dermed kan frykten for ensomhet, mangel på anerkjennelse og devaluering kanskje lede deg til å etablere giftige forhold.

Velge livspartner ut fra behov

Når noen velger en person ut fra behov, gjør de et desperat trekk. I dette er protagonisten i en lavere posisjon fordi de setter den andre på en pidestall og søker deres anerkjennelse. Dette er et dårlig kjærlighetsspill og leder til ekteskapelig fremmedgjøring.

Situasjoner med desperate valg blir selvoppfyllende profetier. Den ensomme vil gjøre slutt på sin ensomhet så mye at de aldri ender opp alene igjen. Dette er fordi disse forholdene har en utløpsdato som videre øker personens følelse av ensomhet.

Den andre formen for ensomhet

Men det finnes en annen form for ensomhet. Denne har røtter i formen for sunn selvfølelse som lar deg ha det bra og lykkelig selv.

En person med denne formen for selvfølelse er uavhengig. Å ikke ha en partner gjør dem til noen som ønsker å dele sin verdifulle tid med en annen. De er ikke stresset av angst og er ikke frustrerte fordi de har det fint og verdsetter seg selv.

Denne lykken betyr at du verdsetter din tid og plass og virkelig tenker deg om to ganger før du aksepterer en invasjon eller før du involverer noen i din fritid. Dette er fordi du er på god fot med deg selv, nyter din fritid og virkelig, virkelig verdsetter den. Dermed blir du mer selektiv fordi du ikke vil kaste bort tiden din. Det handler ikke om å gå ut i dette territoriet som en forsvarshandling, men spontant.

Tross alt er ensomheten det beste partnerskap, et grunnleggende tillegg til å bli partner med noen.

Hvis du prøver å finne en partner, må du ha det godt med deg selv ettersom det er grunnleggende for ditt velvære.

Velge livspartner ut fra ønske

Å velge en person ut fra ønske gir deg muligheten til å diskriminere mot det du vil. Du kan se både deres verdier og svakheter. De er hverken dydige eller defekte i seg selv, men kun for et forhold med en spesifikk person. Det vil si deres personlige, subjektive attributter.

Å velge ut fra ønske impliserer aksepten av ensomheten. Dersom du har det godt med deg selv når du er alene, vil du ta gode valg når det kommer til å dele din verdifulle tid.

Det er dermed klart at aksepten og nytelsen av ensomhet er et godt startpunkt for å velge livspartner. Og det er også mulig å være forsiktig når man gjør det.

Men ekstrem forsiktighet kan også lede til en defensiv posisjon der du kan bli litt for selektiv i ditt søk. Faktisk er det ikke vanskelig å bevege seg fra defensiv til fobi og ende opp ensom. 

Dårlige kjærlighetsspill når det kommer til å velge livspartner

Det kan høres dømmende ut eller som en kategorisk imperativ. Men dersom du er ute etter et katastrofalt forhold og dykker ned i dårlige kjærlighetsspill, så ta ditt valg ut fra behov. Det er ikke det samme å ønske å ha en elsker som å desperat trenge en. En lengtende person er ikke det samme som en trengende person.

Ta for eksempel denne analogien. Behov vil si å sitte på en restaurant etter tre dager uten å ha spist. Desperasjon leder deg til å spise hva enn som er foran deg. Men dersom du spiser et mellommåltid, og deretter går på restaurant, vil du se nøye på menyen og velge det du aller mest vil ha.

Å føle deg bra med deg selv og din ensomhet er ikke akkurat en indikasjon på et riktig valg, men det kan tilsi at du går inn i et forhold fri og uten hastverk. Det er å etablere et valg fra forholdsmessig symmetri og ikke ut av en desperat holdning som gjør deg til offer for manipulasjon.

Idealisering og realisering

Å velge livspartner innebærer valget om å finne noen som du kan legge din hengivenhet på, men i to personlige attributter. Enten du kun ser dydene deres og idealiserer dem, eller du analyserer dem varsomt og vurderer både dydene deres og feilene deres.

Men la oss klargjøre at idealisering korresponderer med den første perioden av et forhold. Ratifikasjon er kun mulig i den neste, selv om det ikke alltid skjer. Dette er fordi det innebærer å se hverandre uten filtre.

Trang

Dette leder en person med mangler til å prosjektere tomrommet sitt til søken etter en frelser og et idealisert vesen. Det som skjer her er at den trengende kun knytter seg til de delene av en annen som passer deres behov. De ser kun det de vil se og trimmer vekk resten. Dermed fornekter de deler de misliker og planter et sett av dyder som ikke er der, men som former deres ideelle person.

Noen som ønsker å ha en partner er mer objektiv dersom valget deres er subjektivt. De går helt inn i det og er mer kritiske. De har mer klarhet om hvem noen er, og de er mer autentiske.

For å bli forelsket, må selvfølgelig balansen mellom dyder og mangler lene seg kraftigere mot den førstnevnte. Dette er en seier som vil sikre en grad av suksess i et kjærlighetsforhold. Men det er ikke rart at mange insisterer på å forbli i et forhold selv når det de misliker med personen forblir.

Velge livspartner – frustrasjon

Det finnes noen som forventer for mye og deretter blir skuffet når noen ikke tilsvarer det slik de vil. Dermed oppgir de lett sitt ubehag i en samtale. Mennesker som “blir forelsket” i gjenferd bygger forhold på de personlige behovene sine. 

Disse menneskene har smerter og fordyper seg i den umulige oppgaven av å prøve å gjøre om en annen person til sine preferanser uten å ta hensyn til hvem deres gjenstand for hengivenhet egentlig er. I dette tilfellet er de en person som konstant føler seg ukvalifisert grunnet partnerens vanvittige krav om å være noen de ikke er.

Som du kan se, kan en flørt føre til et forhold. Dette er overgangsrite fra hengivenhet til ekte kjærlighet og dermed et modent forhold. Et der kjærestene i stillhet er enige om sin kjærlighet til hverandre og er tålmodige mer hverandres feil.