Vekten av et åpent sår: Når offeret blir bøddel

Noen mennesker føler seg ikke i stand til å se andre lide på grunn av den store vekten av et åpent sår. De traumene som er forårsaket av overgrep eller å bli forlatt, blir arr som fester seg, ikke leges, og noen ganger ender det med å bli til aggresjon.

Et åpent sår kan noen ganger ende opp med å bli en avgrunn smittet av harme, raseri og sårbarhet. Noen mennesker som har blitt utsatt for overgrep, blitt forlatt eller mishandlet kan oppleve dette fenomenet. Det varige merket av disse opplevelsene og manglende evne til å bli helbredet får dem ofte til å projisere dette varige såret på andre. Noen ganger ender det opp med å manifestere seg som maladaptiv atferd.

Alle takler smerte på en forskjellig måte. Noen er flinkere til å håndtere det enn andre. Likevel gjør noen mennesker det på verst tenkelig måte: med aggresjon. Hva er årsaken til dette? Det er visse tilfeller der forskjellige avgjørende faktorer plutselig kan komme sammen. En av disse kan være alvorlighetsgraden av traumene. Det kan også være vanskeligere for en person som ikke har de nødvendige sosiale ressursene eller støttegrupper for å takle det. Vi må også huske på viktigheten av biologiske og genetiske faktorer.

Når det er sagt er den viktigste faktoren individets personlighet. For eksempel vet du at visse mennesker med reaktiv narsissisme bruker smertene sine som et våpen. Identiteten som offer og vekten av en fortid fylt med overgrep gjør dem ofte til kamuflerte bødler. Dette kan skje selv uten at de ønsker det. De blir mennesker som ikke kan kontrollere impulsene sine. De projiserer sinne mot andre på forskjellige måter.

Når et åpent sår fra traumer blir til aggresjon

Begrepet “offeret” som sådan har en tendens til å være kontroversielt. Ikke alle møter traumer på samme måte. Noen mennesker drar nytte av de psykologiske ressursene eller den sterke støttegruppen de har, og takler dramatiske hendelser i livet. Disse menneskene river seg løs fra å identifiseres som “offeret”.

Andre mennesker absorberer derimot den skaden, et åpent sår, gjennom en stor del av livet. Dette såret gir på sin side enda mer negative konsekvenser. Et eksempel på disse effektene er posttraumatisk stresslidelse. Et spørsmål du kanskje har, er hvorfor dette skjer. Hvorfor er det mennesker som bærer fortiden som en byrde i stedet for å overvinne den smertefulle hendelsen fra fortiden?

Et annet spørsmål du kanskje stiller deg selv er “Hvorfor reagerer en person som opplever traumatiske hendelser på en maladaptiv eller voldelig måte?” På universitetet i Monterotondo i Italia gjennomførte forskere en interessant studie for å analysere dette problemet. Doktor Giovanni Frazzetto ledet dette forskningsprosjektet.

Teamet innhentet følgende data:

Tidlige traumer og MAOA-genet

Ifølge denne studien som ble utført i 2007, har de som er utsatt for visse negative hendelser i løpet av de første 15 årene av livet, en tendens til å sette sitt preg på det emosjonelle og psykologiske. Selvfølgelig vil noen ha større sjanser til å overvinne og møte disse utfordringene enn andre.

• Personer som har vanskeligere med disse problemene har en tendens til å ha MAOA-genet, fremfor alt knyttet til det mannlige kjønn. Nevnte gen er på sin side assosiert med en tydelig atferdsfenotype – den med større aggresjon.
• Som sådan oppdaget forskerne under prosjektet at barn som hadde vokst opp uten foreldre, ble forsømt, mishandlet eller vokst opp rundt alkoholikere, viste mer aggressiv og antisosial oppførsel i voksen alder.
• Genet var også assosiert med en større tendens til stoffmisbruk. Bortsett fra dette hadde menneskene i denne gruppen en tendens til å ha vanskeligheter med å etablere solide og betydningsfulle sosiale og emosjonelle forhold.
• Et åpent sår og sårbarhetenhindrer oss i å oppfatte andre menneskers smerter.

Et åpent sår og sårbarheten som hindrer deg i å se andres smerter

Et åpent sår er et problem som du ikke har løst. Det spiser av deg dag for dag. Det gjør deg til et offer fordi det tvinger deg til å omdefinere deg selv. Du ser ikke deg selv som et produkt av det du gjør i dag, men av det som skjedde med deg tidligere. Det er så mange mennesker som blir fanget i sin egen sårbarhet, undertrykte raseri, kvalt frykt og vekten av minner. Alt dette begynner nesten ubevisst å skape “emosjonell blindhet”.

De er ikke i stand til å se eller føle emosjonelle realiteter utenfor sine egne. Denne mangelen på empati stammer fra det åpne såret, fra det traumet som skaper forandringer i hjernen deres. Det ender til slutt opp med å forandre den berørte personens personlighet. Ironisk nok, på et tidspunkt kan en person som anser seg selv som et offer til og med komme til å bli en bøddel.

• Dette er for eksempel tilfelle med en tenåring som blir misbrukt hjemme. De kan forlate hjemmet sitt og demonstrere voldelig oppførsel på skolen.
• Dette er også tilfellet for de som føler seg så maktesløse og sårbare at de reagerer på en ekstrem måte for å forsvare seg.
• Det åpne såret kan gjøre at du ender opp med å se vold som en form for kommunikasjon. Hvis du som barn var vitne til aggressiv oppførsel eller var et offer for den selv, er det sannsynlig at du som voksen vil bruke de samme modellene som referanser.

Åpne sår og traumer: Hvordan kan du behandle dem?

I disse dager er det ideelle fokuset for behandling av traumer uten tvil traumasentrisk kognitiv atferdsterapi. En omfattende vitenskapelig mengde med verk støtter effektiviteten til dette verktøyet (Echeburua og Corral, 2007; Cohen, Deblinger og Mannarino, 2004).

På den annen side er aksept- og engasjementsterapi (Hayes, Strosahl, Wilson, 1999, 2013) også tilgjengelig. Dette er en tredjegenerasjons kognitiv atferdsterapi. Den har som mål å redusere angst og frykt for å hjelpe pasienten med å takle truende situasjoner på en bedre måte.

På omtrent samme måte, og ikke mindre viktig, er det å jobbe med å håndtere raseriet hvis det allerede er der. Slike tendenser begynner å vise seg fra barndommen. Eksperter vet for eksempel at omtrent 45% av barn som er vitne til vold i hjemmet utvikler atferdsproblemer.

Det åpne såret forårsaker angst, tristhet, raseri og en rekke mentale bilder som du ikke kan slette. Spesialiserte fagpersoner bør være ansvarlige for å håndtere denne typen dramatiske realiteter. Ingen fortjener å leve et liv der lidelse hindrer evnen til å være lykkelig.