Vanlige vrangforestillinger om traumer

· oktober 13, 2018

Selv om folk vet mye om traumer er det fremdeles mange vrangforestillinger omkring det. Mennesker er sårbare, men noen ganger glemmer vi hvor utholdende vi kan bli. Som Viktor Frankl en gang sa; Å ha en unormal reaksjon overfor en unormal situasjon er helt normalt. Denne naturlige responsen kan få fram de sterkeste og mest fleksible sidene i oss selv.

Mange psykologer og psykiatere liker å minne oss på at vi alle vil gå gjennom traumatiske hendelser som vi ikke vil være klare for en eller annen gang i livet. Det kan være å miste en vi er glad i, en ulykke, et sjokkerende syn, et overgrep, en naturkatastrofe, eller en medisinsk krise.

«Bragden av å komme over et traume og bli vakker på tross av alt, har ingenting å gjøre med usårbarhet eller sosial suksess.»

-Boris Cyrulnik-

Det er noen situasjoner som har et sterkt inntrykk på sinnene våre. Disse situasjonene stimulerer de plassene i hjernen som har med frykt og alarm å gjøre. Alt faller i grus omkring oss. Den prefrontale cortex, delen i hjernen som hjelper oss med å tenke og å resonnere tydelig, mister styrke og smidighet. Vårt mentale fokus blir mer ugjennomsiktig og grumsete, noe som kaster oss inn i en tilstand av angst.

Det er mulig at mange av våre lesere kjenner godt til dette fenomenet. Det er viktig å forstå det at når vi gjennomgår noe traumatisk, vil ikke hjernene våre hente seg opp igjen på flere måneder. Å lege en såret hjerne som har blitt kastet inn i post traumatisk-stress krever tid, anstrengelse, og tilstrekkende mestrings-teknikker.

De vanligste vrangforestillingene om traumer

Vanlige vrangforestillinger om traumer

1. En traumatisk opplevelse kan ødelegge livet ditt

Når en terapeut begynner med å arbeide med noen som har vært offer for overgrep, noen som har lidd under alvorlig aggresjon, eller noen som har mistet en de er glad i, hører de ofte frasen: «Jeg kommer aldri til å føle lykke igjen.»

Det er, til å begynne med, veldig vanskelig for noen å forstå en traumatisk opplevelse. I virkeligheten har et traume en dobbel natur. På den ene siden presenterer den en ufornektelig ødeleggende natur. På den andre siden kan de gjøre folk mye sterkere og gi dem evnen til å konfrontere ting som er vanskelige.

Det å lide motgang betyr ikke at vi må leve et liv fylt med smerte. Om vi ser etter ressurser, støtte, og anstrenger oss, så kan vi reprogrammere hjernen. Såret leges kanskje aldri helt, men det vil gjøre mindre vondt, og så kan vi begynne å leve et sunt liv.

2. Traumer kommer etter en truende hendelse

La oss se på «Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser» (DSM) sin definisjon av traumer. Håndboken sier at traumer er «det som kommer etter en du er glad i dør, en virkelig trussel, en seriøs skade etter overgrep, katastrofer, mishandling, eller sykdommer som truer ens liv.»

I virkeligheten kan mange problemer beskrives slik. Til å begynne med virker ikke et traume som en «reaksjon» til en traumatisk hendelse, men heller som et resultat av den «emosjonelle og psykologiske effekten» som den har på noen. Noen ganger kan en hendelse skape traumer hos noen, men ikke hos andre.

Når noe sjokkerende skjer kommer ikke den traumatiske reaksjonen med en gang. Den kommer senere, når en person begynner å sette spørsmåltegn ved sitt liv og sin virkelighet.

For eksempel, se for deg en person som akkurat har fått diagnosen kreft. Til å begynne med er kanskje nyheten nok til å få vedkommende til å føle seg beseiret og traumatisert. For mange folk er ikke det store slaget sykdommen selv, men det å ikke ha nok støtte fra venner og familie.

kvinne som åpner skjorten sin

3. Traumer er en mental sykdom

En annen vrangforestilling er at et traume er en mental sykdom. Det er egentlig mye dypere enn det. For øyeblikket fokuserer mange eksperter innenfor området, som psykolog Richard Tedeschi fra North Carolina-universitetet, på posttraumatisk stresslidelse.

Om traume betyr «sår», ser vi på noe som er ødelagt. For eksempel, når noen faller eller slår seg kan de brekke noe som et resultat. Derfor, når noen lider av traumer er det på samme måte et sår. Denne mentale skaden gjør det umulig for den personen å gå tilbake til å være den personen de en gang var. Den som lider av traume er «psykologisk skadet». De skadene kan være morale eller emosjonelle.

4. Om du er sterk kan du takle traumene alene

Den siste vrangforestillingen om traumer på listen vår i dag, handler om hvor «sterk» man er. Vi lever i et samfunn hvor vi tror det bare er de svake som ber om hjelp. De som får medisinsk hjelp er gale, og sterke folk kan klare alt uten å noensinne knekke sammen. Traumer knekker oss på innsiden. Ingen, uansett hvor «sterke» de er, kan fortsette med livet med en såret sjel, et bristet sinn, eller et erodert hjerte.

Dette er uten tvil enda en vrangforestilling om traumer: å tro at tiden leger alt. Det er bedre å glemme enn å møte. En sterk holdning vil få bort all smerte. La oss ikke tro på de ideene. De leder bare til en desperat blindvei.

Jente omgitt av skyer

For å konkludere, vi kan ikke la traumer ta over livene våre. Vi har kapasiteten til å gjøre oss selv fri fra traumet, og vi fortjener en mer verdig og friere eksistens. Vi burde leve livet uten at gårsdagens vekt skal tynge ned våre skuldre. Vårt her og nå burde være krystallklart istedenfor tåkete og forvirret. Om du strever med traumer nå, søk hjelp og arbeid aktivt med det faktum at ditt indre jeg er såret. Vi har evnen til å transformere og lege oss selv til å leve et fullkomment liv.

Hvilke av disse vrangforestillingene om traumer trodde du på tidligere?