Usikkerhet og lav selvfølelse: Å leve på en stram line
Usikkerhet og lav selvfølelse er direkte relatert. Mange mennesker lever på en slags stram line, går forsiktig, redde for å gjøre en feil, falle og blir ledd av. Når du føler deg som en fiasko, er det umulig å oppnå lykke.
Nathaniel Branden, en kanadisk psykoterapeut og forfatter av The Six Pillars of Self-Esteem, sa en gang at det er umulig å møte de mest grunnleggende utfordringene i livet hvis du mangler den indre sikkerheten som gir deg selvfølelse og hjelper deg å virkelig elske deg selv. Sosiale forhold, arbeid, evnen til å nå dine mål, personlig utvikling og til og med kjærlighet blir umulig.
Alle disse aspektene i livet ditt blir i ubalanse når du mangler det solide grunnlaget for selvfølelse. Det er også et annet unektelig faktum å vurdere, verden er ikke god eller snill mot mennesker som har det slik. Et usikkert barn er ofte et offer for mobbing og overgrep på skolen. Voksne som ikke forsvarer seg risikerer å havne i avhengige forhold, som påvirker mye mer enn lav selvfølelse.
Sliter du med lav selvfølelse? Her er noen mestringsstrategier.
Usikkerhet og lav selvfølelse: Å leve på en stram line
Lav selvfølelse har alltid en kostnad. Din følelsesmessige balanse avhenger av den psykologiske muskelen som er en av de viktigste variablene for ditt velvære. Psykiater Luis Rojas-Marcos sier i sin bok Self-Esteem at en av faktorene som forklarer dette er måten folk snakker med hverandre på.
Utover faktorene som har en tendens til å ligge bak koblingen mellom usikkerhet og lav selvfølelse, er det lett å glemme hvor relevant din indre monolog er. Din indre monolog skal alltid være snill, kjærlig og fokusert på det positive. Ellers spiser den sakte opp din mentale helse.
Faktisk kan lav selvfølelse føre til mange psykiske lidelser, som angst og depresjon.
Hva forårsaker utrygghet og lav selvfølelse?
Du vet at måten du snakker med deg selv kan påvirke selvfølelsen din, så hvorfor gjør du det? Hvorfor er vi ofte våre egne verste fiender, og stiller spørsmålstegn ved vår verdi og evner? Det første som er viktig å merke seg er at selvfølelsen ikke er statisk. Den svinger og påvirkes av våre erfaringer.
- Grunnen til lav selvfølelse ligger ofte i barndommen din og måten du ble oppdratt på. Hvis du hadde usikre tilknytninger, utilstrekkelig følelsesmessig støtte eller ekstremt krevende foreldre eller led av overgrep, kan du bli en usikker voksen.
- Traumatiske hendelser kan også påvirke selvfølelsen din. For eksempel kan en kjærs død, en ulykke eller mobbing ha stor innvirkning på måten du ser på deg selv.
- Giftige forhold er også en grunn. Et forhold basert på kritikk, ydmykelse, følelsesmessig utpressing og sjalusi kan gi deg lav selvfølelse.
Egenskaper hos mennesker med lav selvfølelse
De fleste mennesker tror at personer med lav selvfølelse er ubesluttsomme, saktmodige og sjenerte. Selv om det noen ganger er sant, kan lav selvfølelse også føre til aggressive og til og med narsissistiske personligheter. Når et individ er klar over sine feil og svakheter, utvikler de noen ganger forsvarsmekanismer for å beskytte seg selv og forsøke å fylle disse tomrommene.
- Noen som ikke vil oppleve psykisk frustrasjon eller angst, og i stedet uttrykker seg på en aggressiv måte.
- Det motsatte kan også forekomme. I stedet for å være aggressiv havner du i den mottakende enden av den oppførselen. Du er offeret som ikke vet hvordan du skal forsvare deg.
- Lav selvfølelse kan påvirke potensialet, mulighetene og livet ditt. Mangel på selvfølelse gjør at du holder deg i komfortsonen der ingenting skjer.
- Sist men ikke minst, usikkerhet og lav selvfølelse er knyttet til flere psykiske og fysiske helseproblemer.
For eksempel viser studier at det er en nær sammenheng mellom lav selvfølelse og spiseforstyrrelser. Infanta Leonor University Hospital in Madrid, Spania, gjennomførte en interessant studie som viste at lav selvfølelse er en risikofaktor for å utvikle en av disse alvorlige lidelsene.
Hvordan kan jeg slutte å være min egen verste fiende?
Du kan ikke “fikse” selvfølelsen din over natten, spesielt hvis du bærer byrden av en traumatisk barndom, mange år med å være offer for mobbing på arbeidsplassen eller konsekvensene av et avhengighetsforhold. Men ikke mist håpet, du kan ta noen skritt for å føle deg bedre ved deg selv.
- Psykologisk terapi er den beste ressursen for å jobbe med de grunnleggende årsakene til disse usikkerhetene. Å takle disse utløserne og skaffe verktøy for å forbedre din indre dialog er den beste strategien.
- Å føre en dagbok kan også være et nyttig verktøy. Å skrive ned tanker og følelser gjør det lettere å identifisere usunne tankemønstre, negativitet og irrasjonelle tanker. Det kan også hjelpe deg til å bli mer bevisst på måten du snakker til deg selv og fokusere på å være mer oppmuntrende i stedet for å rakke ned på deg hele tiden.
- Å sette små, enkle mål for dagen kan også være en interessant strategi. Disse små gevinstene kan få deg til å føle deg bedre med deg selv.
Eksperter anbefaler også å starte nye prosjekter, da dette kan hjelpe deg med å oppdage nye aspekter av deg selv som du kanskje ikke visste var der. Det er på tide å gjenkjenne personen i deg som er spent på livet og tror på seg selv. Det er nøkkelen til lykke og velvære.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Abbate-Daga, G., Gramaglia, C., Federico, A., Marzola, E. y Secondo, F. (2010). La inseguridad del apego, la personalidad y la insatisfacción corporal en los trastornos alimentarios. El Diario de Enfermedades Nerviosas y Mentales, 198 (7), 520-524. doi: 10.1097 / NMD.0b013e3181e4c6f7
- Mora, F., Fernandez Rojo, S., Banzo, C., & Quintero, J. (2017). The impact of self-esteem on eating disorders. European Psychiatry, 41(S1), S558–S558. https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2017.01.802
- Yuan, W., & Wang, L. (2016). Optimism and attributional style impact on the relationship between general insecurity and mental health. Personality and Individual Differences, 101312-317. doi:10.1016/j.paid.2016.06.005