Undertrykte følelser og hvordan de lagres i kroppen

februar 9, 2019
Når vi vet med sikkerhet hva vi føler, kan vi gi de følelsene en form og forsøke å prosessere dem.

Vet vi virkelig hva som foregår i våre sinn? Kan vi si at vi kjenner oss selv? Kan vi kontrollere det som skjer inne i oss, slik at det ikke påvirker de som er rundt oss på en negativ måte? Vet vi med sikkerhet hva vi føler og hvordan vi føler det i hvert øyeblikk? Å forstå våre undertrykte følelser kan være det kraftigste våpenet vi har for å hjelpe oss med å forklare atferden og oppførselen vår.

Siden slutten av det 20. århundre har studiet av nevrovitenskap fokusert på forholdet mellom hjernen og våre følelser. Hvordan vi føler oss har nå fått den betydningen det alltid har fortjent. Emosjoner er ikke lenger enkle og automatiske reaksjoner. De har nå en vitenskapelig relevans.

Samtidig vokste det frem en ny idé: at det er nødvendig å lære folk å identifisere, forstå og kontrollere sine følelser for å hindre at undertrykte følelser styrer vår atferd og oppførsel.

«Enhver undertrykte følelse vil i hemmelighet sette preg på vår atferd gjennom emosjonelle mønstre som bestemmer ting for oss.»

-Elsa Punset-

Dette er an av grunnene til hvorfor vi nå for tiden legger så mye vekt på å forstå våre undertrykte følelser. På denne måten kan vi bli kjent med oss selv og identifisere hva som skjer inne i oss. Det vil også gi oss mulighet til å håndtere våre følelser bedre og handle i samsvar med dem.

Side undertrykte følelser har mye å si for atferden vår, er det viktig å kunne identifisere de.

Å forstå undertrykte følelser vil hjelpe oss med å forstå vår identitet

Å vite hva som skjer inne i deg er å kjenne deg selv. Undertrykte følelser er de emosjonene vi ikke vil lytte til eller som vi gjør vårt beste for å ignorere. Men, det er også de som ender opp med å styre hvordan vi oppfører oss og hvordan vi tenker.

«Det du fornekter underkaster seg deg. Alt som skjer med oss, forstått riktig, leder oss til oss selv.»

-Carl Jung-

Å forstå følelsene våre gir oss muligheten til å finne ut hvorfor vi oppfører oss på bestemte måter. Alle filtrerer situasjoner ut ifra hvordan vi føler oss, og det er derfor alle oppfører seg på forskjellige måter. Våre erfaringer leder oss til å se verden på en spesiell måte som er unik for hvert menneske. Hver situasjon genererer ulike følelser i oss. Det er derfor det å kjenne oss selv leder oss mot å forstå hvordan vi oppfører oss.

Når vi undertrykker følelser som sinne, lar oss selv bli revet med av frykt, ikke lar oss selv være triste, eller føler at vi ikke har kontroll over smerten vår, gir vi plass til en uavhengig funksjon av ukontrollerte følelser. Dette fører til at følelsene våre snakker for seg selv gjennom våre handlinger.

Stanford University gjennomførte en studie om følelser. Denne studien viste at individer med en tendens til å undertrykke følelsene sine reagerte med en mye større fysiologisk aktivering i «trigger»-situasjoner enn andre som, for eksempel, viste angst eller sinne.

Av denne grunnen er det også vanlig for de som ikke uttrykker følelsene sine, eller de som har store vanskeligheter med å uttrykke følelser, å ha flere somatiske problemer som for eksempel hodepine, muskelspenninger, hudreaksjoner eller kompliserte sykdommer. Med andre ord, finner følelsene deres andre måter å uttrykke seg på, som er mye mindre funksjonelle.

Selv om det kan være vanskelig å uttrykke følelser, er det bedre enn å undertrykke de å la de komme ut som hodepine eller andre kroppslige plager.

Hukommelsen til både kropp og sinn

Noen ganger står vi ovenfor situasjoner og reagerer på måter som kan overraske oss. Dette skjer gjennom minnene av våre erfaringer, som vi integrerer enten bevisst eller ubevisst. Når vi undertrykker våre følelser, prosesserer vi ikke situasjonen der de oppsto. Vi lar dem krype inn i hukommelsen vår uten å innse det.

«Følelser er som skyer på himmelen. Se på dem, godta dem, respekter dem og la dem seile videre.»

-Stephen C. Paul-

Jobben vår er å vite hva som skjer og hva vi føler i hvert øyeblikk. Dersom vi ikke vet hvordan vi skal identifisere følelser, vil vi ikke være i stand til å håndtere dem. Derfor er det første skrittet å være oppmerksom på følelsene våre og gi dem en stemme når de ber om å få snakke. Hvis vi ikke gjør dette, vil vi ende opp med å undertrykke følelsene våre, og videre la dem handle med autonomi.

Når vi vet med sikkerhet hva vi føler, kan vi gi de følelsene en form og forsøke å prosessere dem. Når vi lytter til oss selv, kan vi både forstå og styre oppførselen vår mot å handle på en integrert og forståelig måte. Først når vi gir våre undertrykte følelser en stemme kan vi begynne å forstå vår sanne identitet.