Typer validitet: Samtidig validitet og konstruksjonsvaliditet

oktober 3, 2019
Konstruksjon blir definert som et hypotetisk konsept som er en del av teoriene som forsøker å forklare menneskelig atferd. Dette er eksempelvis kreativitet eller intelligens.

Konseptet om validitet har utviklet seg over årene. Tidligere mente eksperter at en test var valid for alt den hadde sammenheng med (2). Som vi allerede har sett i andre artikler, finnes det fire typer validitet: Innholdsvaliditet, prediktiv validitet, samtidig validitet og konstruksjonsvaliditet. I denne artikkelen tar vi en nærmere titt på samtidig validitet og konstruksjonsvaliditet.

Samtidig validitet og konstruksjonsvaliditet er forskjellige typer validitet.

Typer validitet: Samtidig validitet

Samtidig validitet refererer til om prøveresultater faktisk evaluerer prøvens spørsmål. For å estimere denne typen validitet, administrerer prøveskaperne prøven og samkjører den med kriterier. Kriteriene er målingsinstrumenter som prøveskaperne har evaluert på forhånd.

Denne typen validitet ligner på prediktiv validitet. Men det er to hovedforskjeller på disse to validitetene (1):

  • I samtidig validitet får prøveskaperne prøvens målinger og kriteriene samtidig.
  • Hovedformålet til prediktiv validitet og samtidig validitet er forskjellig. Hovedformålet til samtidig validitet er å finne prøver som kan erstatte andre prosedyrer som av noen årsaker er mindre praktiske. For eksempel kan en kollektiv intelligensprøve være lignende en individuell intelligensprøve.

Men hovedproblemet med slike typer validitet er at det er vanskelig å finne prøver som kan gi valide og pålitelige kriterier.

Konstruksjonsvaliditet

Konstruksjon er et hypotetisk konsept som er en del av teorier som forsøker å forklare menneskelig atferd. Dette er for eksempel intelligens og kreativitet.

Denne typen validitet besvarer spørsmålet: «Hvordan kan prøveresultatene bli forklart psykologisk?» Svaret på dette spørsmålet kan bli ansett som en måte å utvikle en ‘mini-teori’ om den psykologiske prøven på.

Derfor innebærer konstruksjonsvaliditet å anskaffe bevis som støtter opp om den observerte atferden i en test er (noen) indikatorer på konstruksjonen (1). 

Prosessen til konstruksjonsvaliditet involverer (1):

  • Formulering av hypoteser og forhold mellom konstruksjonselementer, andre konstruksjonsteorier og andre eksterne konstruksjoner.
  • Utvelgelse av punkter eller tester (indikatorer) som representerer konkrete manifestasjoner av konstruksjonen.
  • Innsamling av data. 
  • Etableringen av sammenheng mellom data og hypotese. Deretter en eksaminering av hvilken grad dataen kan bli forklart av alternative hypoteser.

Typer validitet: Prosedyrer for å etablere konstruksjonsvaliditet

Det finnes flere prosedyrer for å etablere konstruksjonsvaliditet (1):

  • Basert på den gjeldende teorien ved prøvetakingen, trekker psykologene visse hypoteser om den forventede atferden til mennesker som får forskjellige prøveresultater.
  • Deretter samler de data som bekrefter eller avkrefter disse hypotesene. 
  • Med den oppsamlede dataen i mente, avgjør de om teorien forklarer resultatene på en tilstrekkelig måte. Dersom dette ikke er tilfellet, revurderer de teorien og gjentar prosessen frem til de får en mer korrekt forklaring.

På denne måten er validiteringsprosessen i konstant reformulering og foredling. Faktisk kan ikke prøveresultatene egentlig ‘validere’ eller ‘bevise’ hele teorien. Dette er grunnet det faktum at man aldri kan fullt ut demonstrere en ‘konstruksjon’.

Likevel kan man simpelthen akseptere at det er den beste definisjonen man kan jobbe med. Det finnes tre mulige årsaker til at resultatene er negative (1, 3):

  • For det første kan ikke prøven faktisk måle ‘konstruksjonen’. Uansett årsak, måler den ikke det man vil måle, selv om den måler noe.
  • For det andre kan teoretiske rammeverk være feilaktige. Dermed vil også det man trekker ut av prøven være ukorrekt.
  • Til slutt kan eksperimentets design unnlate å tillate korrekt utprøving av hypotesen. Designfeil er vanligvis den enkleste feilen å oppdage. Men å lokalisere feilen riktig er en vanskeligere oppgave. Selvfølgelig er de tvetydige tolkningene av de negative resultatene et tilbakefall av prosedyren til konstruksjonsvaliditeten.

Samtidig validitet og konstruksjonsvaliditet belyser en del ting når det kommer til validering av tester. Derfor er det noen aspekter man må ta hensyn til under validering.

Forskjellige typer validitet kan føre med seg forskjellige hindre for psykologene bak.

Praktiske implikasjoner av validiteringsprøver

Psykologer som bruker tester burde ta hensyn til disse implikasjonene for de fire typene validering:

  • Før man tar avgjørelser om individer og grupper, må man samle all informasjon tilgjengelig om testen. 
  • For å forutse eller velge, må man validere testen i den spesifikke situasjonen man skal bruke den til. 
  • I enhver situasjon må psykologene ha i mente at ny informasjon konstant endrer teorier når det kommer til trekk og alt det de måler. 

Validitet hjelper oss med å analysere psykologiske prøver. Som du vet, er det slik at jo mer valid en prøve er, jo bedre (uten å ta hensyn til andre variabler). Uheldigvis er ikke dette alltid tilfellet i forskning, ettersom det finnes andre kriterier som spiller en rolle, som økonomi og tilgjengelighetsfaktorer.

  1. Tovar, J. (2007). Psicometría: tests psicométricos, confiabilidad y validez. Psicología: Tópicos de actualidad, 85-108.
  2. Muñiz, J. (Coord.) (1996). Psicometría. Madrid: Universitas.
  3. Cronbach, L. J. (1972). Fundamentos de la exploración psicológica. Madrid: Biblioteca Nueva.