Trusler og utpressing som forbrytelser mot personlig frihet

Noen begreper om forbrytelser mot personlig frihet, som utpressing og trusler, brukes ofte om hverandre i dagligdagse språk. Dagens artikkel er en analyse av deres forskjeller fra et juridisk perspektiv.

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Patricia Grande Yeves

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det er viktig å kjenne til definisjonen av trusler som forbrytelser mot personlig frihet for å forstå konseptet og dets implikasjoner i dybden.

Noen straffelover sier at de som skremmer en annen med trussel om skade, fortjener straff. Denne handlingen må utgjøre en forbrytelse som å true med å drepe eller skade, tortur, tvinge til abort og alt som strider mot en persons moralske integritet. Det kan også være relatert til en persons seksuelle frihet, som å true med å voldta en person eller sette deres intimitet, ære, personlige økonomi og sosioøkonomiske orden i fare.

I alle disse tilfellene kan det være at en person, deres familie eller andre personer de er nært knyttet til blir direkte skremt av noen.

Dermed er det beskyttede juridiske godet her (dette er verdsatte realiteter, som liv eller helse) personens frihet, og også retten til ethvert menneske til å gå fredelig videre med livet sitt.

Nedenfor er hovedkarakteristikkene ved trusselforbrytelse og dens viktigste forskjeller med utpressing.

Trusler er forbrytelser mot personlig frihet

Generelt anser rettspraksis at trusselforbrytelser er av ren aktivitet. Det foregår også med tilstedeværelsen av en trussel mot et offer. Dette betyr at det ikke trenger å produsere et resultat av lovbryterens handlinger for å være en forbrytelse. Selve handlingen er allerede en.

Reguleringen av trusler har tre ulike premisser når det gjelder forbrytelser mot personlig frihet. Disse er:

• Konseptet trussel utgjør en forbrytelse
• Hva som skjer når trusselen rettes mot en gruppe
• Regulering av trusler som ikke utgjør en forbrytelse, og mindre trusler innen vold i hjemmet og kjønnsbasert vold

En betinget trussel er en som er knyttet til en spesifikk hendelse som må inntreffe for at trusselen skal bli effektiv. For eksempel at noen må holde munn i bytte mot å ikke bli drept.

Kriminalitet og straff

Strafferammen for forbrytelser mot personlig frihet varierer avhengig av om trusselen er regnet som grov eller ikke. Fengselsstraffen er inntil 1 år dersom den ikke er grov. Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Dette er om truslene er rettet mot en forsvarsløs person, det er flere mennesker som truer i fellesskap og om de er basert på hatkriminalitet. I tillegg må man i tilfeller der dette vilkåret foreligger også ta hensyn til om lovbryteren handlet på trusselen (straffes med tid i fengsel) eller ikke (mindre straff).

For eksempel kan lovbryteren ha mislyktes i å oppnå sin hensikt hvis de fortalte et åtte år gammelt barn at de ville drepe dem hvis de fortalte noen at de misbrukte dem. Men barnet fortalte det til moren sin. Dermed skjedde hverken den krevde stillheten eller trusselen om død faktisk.

I stedet ville den kriminelle ha nådd målet sitt hvis de for eksempel ba en mindreårig om nakenbilder av seg selv i bytte mot å ikke legge ut andre eksisterende på internett og de etterkom.

Grunnleggende juridiske aspekter ved utpressing som forbrytelser mot personlig frihet

Utpressing handler om å kreve et beløp eller annen vinning fra en annen person. Alt under trusselen om å avsløre eller spre fakta om deres privatliv, som informasjon om familiefakta som ikke er offentlig og kan påvirke deres interesser. Merk at dette ikke er det samme som trusler.

I dette tilfellet er straffen inntil 3 års fengsel dersom de faktisk oppnådde det de krevde. De vil tilbringe mindre tid i fengsel hvis de ikke fikk det. Er utpressingen grov er strafferammen inntil 6 år fengsel.

For eksempel vil utpressing bestå i å true en person om å avsløre eksistensen av et utenomekteskapelig forhold for en persons partner. Med mindre de ikke får noe tilbake, altså.