Trenger du mørket for å se klarere?

Se for deg denne situasjonen: du vandrer på et veldig lyst sted og noen nærmer seg deg. Du kan ikke se ansiktet deres klart fordi lyset blender deg. Kanskje hever du armen over øynene dine for å skjerme øynene for det skarpe lyset. I dette øyeblikket trenger du mørket for å se klarere.

Og det er da du gjenkjenner den andre personen og kan vite om det er en bekjent eller om det bare er en ukjent som vil spørre om veien. Når du ser hvem det er kan du velge om du vil hilse på ham med en klem, eller bare høflig gi en veibeskrivelse.

Trenger du mørket for å se klarere? Ser man klarere kan man ta visere valg

Tenk deg en verden hvor det bare finnes lys. Hvis du aldri har opplevd mørket, hvordan kan du da forstå og verdsette lyset? Det er kontrasten mellom lys og mørke som fører til dypere kunnskap. Vi er i en tosidig verden: opp og ned, varmt og kaldt, godt og vondt. For å forstå opp, må du ha opplevd ned. For å vite hva varmt er, må man ha vært kald. For å sette pris på lyset, trenger du mørket.

Smerte lar oss sette mer pris på glede. Kaoset i verden øker vår takknemlighet for fred. Hatet vi ser kan øke vår forståelse av kjærlighet. På grunn av dette kan livets vanskeligheter være spesielt kraftfulle for å få vital kunnskap om seg selv.

Jo mer nyanser vi vet om, jo visere kan vi velge. Dermed gir mørket oss en mulighet til å reflektere. I stedet for å se utover, lar mørket oss se innover. Livet er en reise som går fra hodet til hjertet.

Livets vanskeligheter legger til rette for denne reisen, åpner hjertene våre og på denne måten undersøke og verdsette vanskelighetene bedre. Kort sagt gir mørket oss muligheten til å bli bedre kjent med oss selv og leve mer i tråd med det vi finner der.

Fabelen om musikk

Se for deg at du kommer fra en plass hvor den mest nydelige musikken som noen gang har blitt skapt, aldri slutter å spille. Det er en ekstatisk og ekstraordinær type musikk. Du har alltid hørt den, gjennom hele livet ditt. Musikken har aldri vært fraværende, og du har aldri hørt noe annet.

En dag innser du at selv om du alltid har hørt den, har du aldri virkelig lyttet til musikken. Det vil si, du har aldri verdsatt den fordi du tok den for gitt. Du hadde aldri hørt noe annet. Så en dag bestemmer du deg for at du ønsker å være i stand til å evaluere denne musikken.

Du bestemmer deg for å gjøre det på en utfordrende måte slik at belønningen vil bli enda større. Det slår deg at du kan få en virkelig dyp forståelse for den hvis du kommer deg til en plass hvor musikken ikke spilles. Når du først kommer dit, kan du prøve å gjenskape den.

Dette gjør du bare etter at ekkoet av hvordan musikken låter, har dempet seg. Opplevelsen av å huske og så gjenskape den ekstraordinære symfonien hjemmefra, ville skapt den mest komplette kunnskapen om dens storhet.

Du går til en ny plass. Du hører på ny musikk. Noen sanger er fantastiske, mens andre skingrer uharmonisk i ørene dine. Disse ubehagelige tonene fremmet et ønske i deg, og endelig, til slutt målet: du vil skape original musikk. Nettopp mørket vil være en veldig nødvendig del av denne skapelsesprosessen.

Forståelsen

Snart begynner du å komponere din egen musikk. Til å begynne med blir du distrahert av den høye, krasse musikken på den nye plassen. Men over tid, etterhvert som du beveger deg bort fra det eksterne bråket og lytter til hjertets melodier, blir musikken du skaper flottere.

Til slutt komponerer du et mesterstykke. Når du fullfører det, husker du noe: mesterstykket du nettopp lagde er den samme musikken som spilte der du kom fra. Dette minnet utløser et annet: du er denne musikken. Det er ikke noe du har hørt utenfor deg. Musikken er deg, og du er musikken.

Ved å “skape” deg selv på en ny plass, blir du kjent med deg selv på en måte som ikke ville vært mulig om du ikke hadde våget deg utenfor komfortsonen. Du vet at om du ikke hadde opplevd dette mørket, denne helt nye verdenen, ville du ikke vært i stand til å virkelig nyte den fantastiske musikken som omringer deg. Trenger du mørket for å se lyset bedre? Definitivt.

Livets vanskeligheter eksisterer slik at vi kan oppleve hvem vi ikke er, før vi husker hvem vi egentlig er. Du kan si at vi undersøker uharmoniske toner og mørke stunder før vi gjenskaper symfoniene fra vårt hjemsted. På samme måte du trengte å høre uharmoniske toner for å sette pris på de harmoniske tonene, trenger du mørket for å se bedre. Vi trenger mørket for å være bedre i stand til å velge kurs og virkelig sette pris på lyset.