Tre former for uprofesjonell oppførsel i helseprofesjonen
I klinisk sammenheng søker de fleste arbeidere å gi best mulig omsorg. Helsepersonell er imidlertid bare mennesker, og de kan gjøre feil. Dessverre undergraver disse feilene tilliten til helsesystemene og selve profesjonen. Når det er sagt, er mange av dem bare en konsekvens av mangel på midler eller svært forbedrede arbeidsforhold.
Å maksimere den kliniske behandlingen som gis og humanisere den krever forståelse av påvirkningen av ulike faktorer. Dette er hyppigheten, typen, kildene og årsakene til feil oppførsel. Faktisk har noen studier funnet at nesten seks av ti helsepersonell kan utvise minst én feilaktig atferd per måned (Kirsten et al., 2023).
«Hovedmålet med medisin er ikke bare å kurere sykdom, men å fremme helsen og velværet til våre pasienter.»
– Marcia Angell –
Etikk i helseprofesjonen
Å være profesjonell og etisk i helsevesenet innebærer å «fremme pålitelig atferd både hos pasienter og i helsevesenet». Følgelig eroderer feilaktig eller uprofesjonell atferd pasient-profesjonell kommunikasjon, tillit til eventuelle intervensjoner og læring (Wiegman et al., 2007).
Blant effektene som feil eller uetisk atferd har, er den typen uønskede hendelser som forverrer både den fysiske og mentale helsen til pasientene. Dette er kjent som «iatrogent». Det er et begrep som refererer til «skadelige virkninger av dårlig helsehjelp, dårlig oppførsel eller kontraindisert behandling eller terapi». For eksempel:
- Medisinske feil
- Unødvendige operasjoner
- Diagnostisk unøyaktighet
- Bivirkninger av behandling
- Feilaktig oppførsel i omgang med pasienter
Iatrogenitet påvirker mange helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere, biologer, psykologer og andre. Eksperter søker å minimere effektene ved å studere de (ofte utilsiktede) faktorene som skader pasienten. De prøver å oppnå det via koder for god praksis, protokoller og klinisk praksis.
På den annen side ønsker vi å gjøre det klart at de fleste fagfolk opptrer i henhold til ekstremt høye etiske og deontologiske standarder (Villafranca et al., 2016). Som regel er de forpliktet både til arbeidet sitt og omsorgen for sine pasienter.
Atferd som diskriminering av visse pasienter basert på deres kjønn eller etnisitet eller mangel på empati i håndteringen av dem påvirker imidlertid både pasienter og annet helsepersonell.
«Humanisering av helsevesenet betyr å ta hensyn til folks behov, ikke bare deres sykdommer.»
– Juan Gervás –
Uprofesjonell oppførsel blant helsepersonell
Uprofesjonell oppførsel i helsevesenet påvirker oppfatningen av pasientens psykiske velvære (Atkinson et al., 2018). Blant konsekvensene deres er symptomer på angst og stress, forverring i kommunikasjonen, konsentrasjonssvikt, og selvfølgelig forverring i forholdet mellom psykologen (eller psykiateren) og pasienten.
Videre skal vi gjennomgå tre spesifikke uprofesjonelle atferder som har blitt observert.
«Deontologi innebærer ikke bare overholdelse av et sett med normer og regler, men innebærer også utvikling av en moralsk følsomhet og en etisk holdning i utøvelsen av yrket.»
– Tomas Maestre –
1. Kommunikasjon
Som et resultat av arbeidsoverbelastning eller emosjonelle vanskeligheter i den profesjonelles liv, kan de noen ganger kommunisere respektløst med pasienter og/eller deres familier. Som Terents fra det gamle Roma sa: «Jeg er et menneske, intet menneskelig er meg fremmed.»
Dessverre kommuniserer fagfolk av og til resultater og verbale intervensjoner taktløst og foraktfullt. Eller de ignorerer og minimerer bekymringene til pasienten som kommer til konsultasjonen. Denne kommunikasjonsmangelen genererer potensielt angst og stress.
Pasienter kan føle seg ekstremt frustrerte over denne behandlingen fra profesjonelle. Det er faktisk viktig at sistnevnte har nok tid til å ta vare på sine pasienter. Dessuten må de gi dem all informasjon de trenger.
«Humaniseringen av helsevesenet er ikke et tillegg til moderne medisin, men snarere en forutsetning for å lykkes med enhver helseintervensjon.»
– Rita Charon –
2. Klinisk praksis
Upersonlig behandling mot pasienten er en annen uprofesjonell oppførsel. Pasienter er mennesker og bør behandles som det. Å være upersonlig betyr ikke å være mer profesjonell. Helsepersonell må ta hensyn til hva pasienten trenger på et emosjonelt nivå, å være empatiske for deres bekymringer og vise medfølelse for deres lidelse.
En annen uprofesjonell oppførsel er brudd på konfidensialitet. Dette fordi for å fremme tillit mellom pasienten og psykologen (eller annet helsepersonell) må deres rett til privatliv respekteres.
Denne retten er også beskyttet av retten til å bli behandlet med verdighet og respekt. Følgelig må helsepersonell være ekstraordinært diskret og sikre konfidensialiteten til informasjonen som gis i klinisk praksis.
«En profesjonell behandler sykdommen; en god profesjonell behandler personen som har sykdommen.»
– William Osler –
3. Behandling mellom fagfolkene
Som vi nevnte tidligere, kan uprofesjonell atferd også observeres i omgangen mellom ulike fagpersoner. For eksempel har det blitt observert trakasserende, skremmende og diskriminerende atferd fra medisinske veiledere overfor studenter og praktikanter (Dabekaussen et al., 2023).
Diskriminering er en handling som rett og slett ikke kan aksepteres. Verken i denne sammenhengen eller i andre. Helsepersonell må vise respekt overfor sine kolleger, uavhengig av rang, kjønn, seksuell legning eller ideologiske og politiske verdier. Blant andre årsaker, har arbeidsmiljøet blant helsepersonell en direkte innvirkning på behandlingen som tilbys pasienten (Atkinson et al., 2018).
Det finnes omfattende forskning på disse spørsmålene. Det har blitt funnet at når helsepersonell gjør feil, kan det skyldes mange årsaker.
Til tross for dette er det visse protokoller og tiltak som søker å minimere både upassende oppførsel og effektene de kan forårsake. Derfor har eksperter laget in situ-intervensjoner med sikte på å redusere denne skadelige atferden (Atkinson et al., 2018).
«Medisin (og andre helsedisipliner) er et hellig yrke som behandler og søker å lindre menneskelig smerte, sykdom, skade og svakhet.»
– Thomas Inman –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Atkinson, V., & Jones, C. (2018). Endemic unprofessional behaviour in health care: the mandate for a change in approach. Medical Journal of Australia, 209(9), 380-381.
- Dabekaussen, K. F., Scheepers, R. A., Heineman, E., Haber, A. L., Lombarts, K. M., Jaarsma, D. A., & Shapiro, J. (2023). Health care professionals’ perceptions of unprofessional behaviour in the clinical workplace. PloS one, 18(1), e0280444.
- Hickson GB, Pichert JW, Webb LE, Gabbe SG. (2007). A Complementary Approach to Promoting Professionalism: Identifying, Measuring, and Addressing Unprofessional Behaviours. Acad Med., 82(11):1040–1048. pmid:17971689
- Rukavina, T. V., Poplašen, L. M., Majer, M., Relić, D., Viskić, J., & Marelić, M. (2022). Defining potentially unprofessional behavior on social media for health care professionals: mixed methods study. JMIR Medical Education, 8(3), e35585.
- Villafranca A, Hamlin C, Enns S, Jacobsohn E. (2016). Disruptive behaviour in the perioperative setting: a contemporary review. Canadian journal of anaesthesia = Journal canadien d’anesthesie, 64(2):128–140. pmid:27900669
- Wiegmann DA, ElBardissi AW, Dearani JA, Daly RC, Sundt TM. Disruptions in surgical flow and their relationship to surgical errors: An exploratory investigation. Surgery. 2007;142(5):658–665. pmid:17981185