Tre fascinerende nevrovitenskapelige tilfeller

februar 22, 2020
Noen nevrovitenskapelige tilfeller er så merkelige at det virker som at de beviser at hjernen er en endeløs pyramide som vi kanskje aldri fullt ut kan forstå. Disse rare fenomenene resulterer ofte i viktige vitenskapelige funn, som tilfellene vi deler i dag.

Det mest interessante med nevrovitenskapelige tilfeller er at de ofte leder til tidligere ukjent kunnskap om hjernen. Noen ganger gir en sykdom eller symptomer hint som kan øke vår forståelse for menneskehjernen.

Mange av disse nevrovitenskapelige tilfellene er merkbare grunnet pasientens unike symptomer. Livene til mennesker påvirket av disse uvanlige lidelsene er ofte merkelige og fascinerende. Den sanne verdien å ta med seg er likevel å kunne få observere menneskehjernen fungere på en måte vi aldri har sett før.

Vitenskapsverden anser nevrolog Oliver Sacks som en av de viktigste undervisere i vår tid. Selv om fortellingsstilen hans og de ekstraordinære historiene han forteller om pasienter noen ganger føles som science fiction, kunne de ikke vært mer ekte. I dag vil vi dele tre av disse fascinerende tilfellene. 

«Alle sykdommer viser en dobbelthet i livet: En «det» med alle sine egne behov, krav og begrensninger.» 

– Oliver Sacks –

Det finnes mange fascinerende nevrovitenskapelige tilfeller.

Tre interessante nevrovitenskapelige tilfeller

1. Erindring

Dette er en av de mest fascinerende tilfellene. Pasienten var en kvinne i åttiårene som hadde en unik opplevelse i 1979. Hun hadde en god helse og hadde fullstendig funksjonelle sjelsevner. Hun hadde imidlertid noen hørselsproblemer.

En natt drømte hun om barndommen sin i Irland. I drømmen hørte hun musikk fra fortiden, de tradisjonelle sangene og typiske danser. Da hun våknet, var musikken fremdeles i hodet hennes. Hun trodde at det var en radio på eller at noen spilte den av, selv om ingen var der. Hun kunne høre alle musikknotene perfekt, på et så høyt volum at det distraherte henne fra andre ting.

Før legene kunne ta en skanning av hjernen, begynte musikken å forsvinne. Den hadde spilt i hodet hennes i månedsvis. Det virket som om det pekte mot et problem i pannelappen assosiert med følelser av nostalgi. Dette tilfellet antyder at visse steder i hjernen lagrer alle opplevelsene i fortiden din, som om de er evigvarende filer.

2. Interessante nevrovitenskapelige tilfeller: Madeline

Madeline var en 60 år gammel kvinne med medfødt blindhet. Dette vil si at hun ble født blind og aldri hadde sett noe med sine egne øyne. Hun hadde også cerebral parese og led av ufrivillige håndbevegelser. Med alle disse lidelsene ville du forventet at hun hadde alvorlig kognitiv svikt, men Madeline var en svært intelligent kvinne.

De rundt henne leste for henne konstant. Som et resultat var hun kultivert og var en flott samtalepartner. Hun lærte aldri å lese blindeskrift, fordi ifølge henne selv, var hendene hennes «ubrukelige, gudsforlatte deigklumper.» Hun sa at de ikke engang føltes som en del av kroppen hennes.

Til tross for hva hun trodde, var Madelines hender så å si normale. Av en eller annen grunn beveget de seg ikke riktig. Oliver Sacks hadde en teori om at fordi familien hennes gjorde absolutt alt, mistet hun bruken av lemmene sine. Dermed begynte hun på et rehabiliteringsprogram. Ved slutten av behandlingen ble Madeline faktisk en skulptør.

Merkelige nevrovitenskapelige tilfeller viser oss ofte uante ting om hjernen.

3. Mannen som falt ut av sengen

Dette nevrovitenskapelige tilfellet handler om en merkelig lidelse kalt autotopagnosia, som er karakterisert ved en manglende evne til å gjenkjenne dine egne kroppsdeler. En ung mann på sykehus hadde en veldig merkelig opplevelse. Han så et bein på senga som han sa ikke tilhørte ham, så han plukket det opp og hev det ut av senga. Da han gjorde det, falt han ut selv.

Den unge mannen var skrekkslagen av denne opplevelsen. Av en eller annen grunn trodde han at beinet hans var amputert fra kroppen hans og at beinet på senga umulig kunne være hans. Beinet skremte ham. Medisinske profesjonelle intervjuet ham, og ettersom han ikke kunne fortelle noen hvor hans ekte bein var, begynte han å slå seg selv og prøve å kvitte seg med det fremmede lemmet.

Uheldigvis har dette tilfellet med falsk identitet ikke blitt oppklart. Selv om det finnes mange lignende saker i bøkene, vet ingen om årsaken til problemet eller hvordan man kan hjelpe mennesker med denne lidelsen. 

Sacks, O. (2016). El hombre que confundió a su mujer con un sombrero. Anagrama.