Teorien om den sosiale zeitgeber
Ditt fysiske og psykiske velvære bygges gjennom gode vaner. Av denne grunn vil implementering av visse rutiner gjøre det lettere for sinnet og kroppen din å strukturere tiden og dens grunnleggende psykobiologiske prosesser.
Hjernen din trenger at du legger deg til samme tid hver kveld. Videre krever den at du alltid spiser til samme tid, og til og med at du har planlagte øyeblikk med avslapning. Dessuten reduserer sunne og faste rutiner risikoen for å lide av stemningslidelser, som depresjon eller angst.
Dette forklarer hvorfor et strukturert liv favoriserer omsorgen for døgnrytmen din. Den lar deg bedre tilpasse deg øyeblikk av lys og mørke, og favoriserer harmonien i alle de fysiologiske og hormonelle prosessene som optimaliserer ditt velvære. Noen ganger kan det imidlertid dukke opp ytre faktorer som fullstendig endrer harmonien til den indre klokken din.
Psykisk balanse er ikke bare basert på biologiske elementer. Det som skjer i miljøet ditt, eller de «sosiale zeitgeberne», ligger bak mange depressive lidelser.
Inntil for ikke lenge siden ble det tatt for gitt at bipolar lidelse var forårsaket av visse biologiske endringer. I dag blir teorien om den sosiale zeitgeber sett på som mer relevant.
Teorien om den sosiale zeitgeber
Teorien om den sosiale zeitgeber antyder at negative og uforutsigbare livserfaringer forstyrrer kroppens døgnrytmer. Dette forholdet kan forårsake psykiske problemer.
University of Pittsburgh (USA) publiserte en studie som beskriver denne tilnærmingen. Den fremhevet hvordan endringer i våre sosiale rytmer påvirker våre biologiske klokker, noe som gjør oss mer sårbare for depresjon.
Dette interessante konseptet ble først laget på 1960-tallet av legen Jürgen Aschoff. Han var en av grunnleggerne av kronobiologi. En zeitgeber (tidgiver) er et element som synkroniserer våre døgnprosesser, for eksempel sollys. I tillegg til disse naturlige faktorene, finnes det sosiale zeitgebere. For eksempel å miste en jobb eller ikke ha en godt strukturert rutine.
Mye av forskningen rundt denne teorien har fokusert på bipolar lidelse. I lang tid ble det antatt at denne tilstanden stammet fra nevrobiologiske triggere. Imidlertid vet vi nå at tilnærminger som sosial rytmeterapi, som tar sikte på å ta vare på sosiale zeitgebere, klarer å stabilisere stemningen til disse pasientene.
En zeitbeger som fullstendig modulerer biologiske rytmer er sollys. En sosial zeitbeger, som livsvaner eller relasjoner, påvirker også døgnprosesser.
Når den sosiale sfæren endrer den biologiske
Vi vet at stemningslidelser, som depresjon, responderer til en kompleks rekke faktorer. De spenner fra genetiske til pedagogiske og erfaringsmessige triggere. Viktig er også det faktum at noen mennesker er mer sårbare enn andre når det kommer til å lide av psykiske problemer.
Teorien om den sosiale zeitgeber har vært anerkjent i årevis. Den antyder at visse uønskede hendelser oppstår i miljøet som er i stand til å endre våre døgnrytmer. Dette fører til emosjonelle forstyrrelser. I realiteten modifiserer det sosiale det biologiske. Dette vises ofte i ulike virkeligheter:
- Å ha en krangel eller uenighet med noen.
- Å miste en jobb.
- Å ha en jobb med virkelig lange og ubalanserte skift.
- Å leve i et stressende miljø.
- Å ha et liv uten klare rutiner.
Disse typer omstendigheter ender opp med å påvirke våre spise- og hvilevaner. Dessuten kan disse triggerne få oss til å slutte å tilpasse livene våre til syklusene av lys og mørke. Dette påvirker ikke bare vår fysiske helse, men også vår mentale helse.
Juster rutinene dine for å justere den indre biologiske klokken
Din indre biologiske klokke eller døgnrytme avhenger ikke bare av eksponeringen din for sollys i bestemte timer på dagen. Faktisk kan livsstilen din endre den fullstendig og føre til døgnrytmeforstyrrelser. Forskning utført av Northwestern University, Illinois (USA) slår fast at en forstyrret døgnrytme fører til kognitiv svikt, stemningslidelser og kardiometabolske forstyrrelser. Teorien om den sosiale zeitgeber antyder at en regulert, strukturert livsstil med sunne sosiale vaner reduserer risikoen for angst eller depresjon.
Pasienter med bipolar lidelse kan også bedre håndtere symptomene sine ved å ta vare på disse faktorene.
Sosial rytmeterapi
Interpersonal and Social Rhythm Therapy (IPSRT) ble utviklet av Dr. Ellen Frank på 1990-tallet for å regulere humøret gjennom strammere biologiske og sosiale rutiner. Tanken er å kontrollere zeitgebere som endrer vårt velvære. Ideelt sett betyr det å skape og utvikle nye rutiner som tar vare på våre indre klokker. Her er noen strategier hvis du vil prøve det:
- Forbedr nattehvilen og spisevanene dine.
- Administrer tiden din riktig.
- Bruk strategier for å regulere følelsene dine av stress.
- Forbedre dine sosiale ferdigheter for å bedre håndtere mellommenneskelige problemer.
- Forbedre timeplanen din ved å etablere faste tider for avslapning og trening.
Avslutningsvis betyr det å ha en rutine i mange tilfeller å ha et sunt liv. Spesielt hvis det lar deg justere kildene som forårsaker dine emosjonelle endringer og hjelper deg å holde deg i harmoni med søvn-våken-/lys-mørke-syklusene dine. Gi det et forsøk.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cudney, L.E., Frey, B.N., Streiner, D.L. et al. Biological rhythms are independently associated with quality of life in bipolar disorder. Int J Bipolar Disord 4, 9 (2016). https://doi.org/10.1186/s40345-016-0050-8
- Grandin LD, Alloy LB, Abramson LY. The social zeitgeber theory, circadian rhythms, and mood disorders: review and evaluation. Clin Psychol Rev. 2006 Oct;26(6):679-94. doi: 10.1016/j.cpr.2006.07.001. Epub 2006 Aug 10. PMID: 16904251.
