Tanngnissing: Årsaker, symptomer og behandlinger

Tanngnissing, eller bruxisme, er et tannproblem – men det kan ha svært alvorlige konsekvenser for hvordan hjernen din fungerer.

Det består av å presse dine øvre og nedre tenner sammen og gnisse dem ved å flytte dem frem og tilbake over hverandre. Dette pleier å være noe vi gjør ubevisst, noe som kan gjøre forebygging eller behandling ganske komplisert.

Tanngnissing kan skje i løpet av dagen eller natten, mens det er et større problem om natten, siden det er vanskeligere å kontrollere. Det er ingen enighet rundt årsaken til bruxisme, men det ser ut til at daglig stress kan være en psykologisk utløser for mange.

Bruxisme påvirker menn og kvinner likt. Det skjer sjeldnere ettersom vi blir eldre, da 14% av barn viser symptomer, mens 12% av ungdommer og bare 8% av voksne gjør det.

En tidlig diagnose er grunnleggende for å hindre tannhelse- og søvnproblemer.

Årsaker og symptomer på tanngnissing

Hvis vi våkner med smerter i ansiktsmuskulaturen eller hodepine, kan vi ha de mest typiske symptomene på bruxisme. Tanngnissing forårsaker tannsmerter, løse tenner, og noen ganger bokstavelig nedsliting av tennene.

I tillegg ødelegger det beinet som støtter tannen og forårsaker problemer i leddene dine, som for eksempel Temporomandibular ledddysfunksjon (TMD).

Personer med bruxisme merker sjelden at tennene deres gnisser. De merker ikke symptomene heller, fordi det i de fleste tilfeller skjer mens personen sover.

Symptomer som strekk eller spenninger i ansiktsmuskulatur oppstår bare når tanngnissingen når et bestemt punkt.

Noen ganger er det tann-, kjeve-, ansikts-, bihule- eller øresmerte. I noen tilfeller er det smerter gjennom hele hodet. Hvis tanngnissingen fortsetter i lang tid, kan muskelbelastningen strekke seg inn i nakken og skuldrene.

De nøyaktige årsakene til bruxisme er ennå ikke fastslått. Imidlertid er flere faktorer identifisert:

• Stress og angst.
• Å våkne opp i en periode med lett søvn, noe som kan være en av de mest tydelige symptomene på lidelsen.
• Å sove på ryggen.
• Kosthold.
• Sovevaner.
• Feil justering av tennene.

Behandlinger for tanngnissing

Den aktuelle behandlingen er direkte relatert til årsaken, og det er viktig å gå rett til roten av problemet og ikke bare behandle symptomene.

Avslappingsteknikker kan bidra sterkt, siden stress synes å være en ledende årsak til bruxisme. Ethvert initiativ som effektivt reduserer stress kan hjelpe, for eksempel å lytte til musikk, lese eller gå.

For tilfeller der nøkkelfaktoren er en psykisk tilstand, for eksempel angst, anbefaler vi å lære avspenningsteknikker. Fysioterapi, antiinflammatorisk medisinering og muskelavslappende midler kan også være passende.

Å se en terapeut kan også bidra til å redusere episoder av tanngnissing, da det hjelper pasienten til å slappe av og lære selvkontroll.

Trinn som er rettet mot å redusere angst, kan styre innflytelsen som vår hypotalamus og limbiske system utøver over reguleringen av musklene våre.

Behandling av bruxisme betyr å redusere symptomene og beskytte tennene våre. Hvis problemet vedvarer, se en spesialist: en øre-, nese- og halslege, en søvnlege, en fysioterapeut eller en psykolog.

Litteraturliste:

Alcolea Rodríguez, J. R., Herrero Escobar, P., Ramón Jorge, M., Sol, L., Trinidad, E., Pérez Téllez, M., & Garcés Llauger, D. (2014). Asociación del bruxismo con factores biosociales. Correo Científico Médico, 18(2), 190-202.

Arreaza, A., Correnti, M., & Battista, V. (2010). Ansiedad como rasgo de la personalidad de un grupo de pacientes con liquen plano bucal. Acta odontol. venez, 48(2).

Da Acosta Álvarez, A., Alchieri, A., & Joao, C. Niveles de ansiedad y el impacto social en las personas con bruxismo. Interpsiquis [Internet]. 2012 [citado 19 Oct 2012][aprox. 8 pantallas].

Pérez, G., Vázquez, L., & Vázquez, Y. (2007). Bruxismo: Somatización del estrés en odontología. In Rev Forum científico (Vol. 21, No. 52, p. 5).

Pinto, F., & Washington, W. (2014). Bruxismo y Patologías relacionadas por hacinamiento y estrés psicofísico en pacientes del centro de rehabilitación social nº 2 de quito, en el período octubre 2013-marzo 2014 (Bachelor’s thesis, Riobamba: Universidad Nacional de Chimborazo).

Segura, M. G., Rodríguez, M. O., & Rojas, P. D. (2003). Tratamiento combinado a pacientes bruxopatas con férulas oclusal y psicoterapia. Correo Cientif Med Holguín, 7, 12.

Vicuña, D., Id, M. E., & Oyonarte, R. (2010). Asociaciones entre signos clínicos de bruxismo, ansiedad y actividad electromiográfica maseterina utilizando el aparato bite strip® en adolescentes de último año de enseñanza media (Secundaria). International journal of odontostomatology, 4(3), 245-253.