Ta makten fra en traumatisk opplevelse
Ofre for en traumatisk opplevelse gjennomgår mye smerte og lidelse. Det verste er at folks holdninger ofte bidrar til å gjøre dem til ofre og det skader dem enda mer. Det er derfor det er viktig å være oppmerksom på og hjelpe de som har hatt en traumatisk opplevelse, sånn at de kan få styrke til komme seg. Å slutte og se på seg selv som et offer hjelper virkelig mennesker.
Dette handler om en transformasjon der en traumatisk opplevelse ikke er det som definerer offeret. Å gjøre dette er mulig, selv om det ikke er noen enkel sak. I dagens artikkel lærer du hva du kan gjøre og hvordan du kan gjøre det. I tillegg lærer du mer om resiliens, et mektig verktøy som kan være til fordel for ofrene. Vi inviterer deg til å bli med på denne turen.
“Alt som er menneskelig kan nevnes, og alt som kan nevnes kan være mer håndterlig. Når vi kan snakke om følelsene våre, blir de mindre overveldende, mindre opprørende og mindre skumle.”
– Mr. Rogers –
Å slutte og være offer etter en traumatisk opplevelse
Et offer er en person som er skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller annen hendelse eller handling. Skaden kan være fysisk, psykisk, sosial og materiell. Sannheten er at ett eller flere områder av personens helse påvirkes etter en traumatisk opplevelse. Folk kan være ofre for alle slags ting. For eksempel en naturkatastrofe, en voldtekt, et psykologisk angrep på grunn av væpnet konflikt og mye annet.
Alle disse prosessene genererer ofre, mennesker som må leve med en form for skade eller smerte etter en traumatisk opplevelse. Denne opplevelsen kommer vanligvis sammen med tanker, følelser og atferd som vil vise seg å være ugunstig hvis de opprettholdes over tid.
Viktigheten av å avvikle disse tankene er å hjelpe dem til å slutte å føle seg som et offer, slik at de kan få kontroll over livet sitt igjen. Det består i å gi offeret elementer som får dem ut av denne tankegangen. Med andre ord, slik at de ikke blir liggende som et offer, eller utnytter og overdriver situasjonen. Noen ganger konstruerer ofrene historiene sine ut fra sin tilstand som sådan, men de må gå videre og se seg selv utenfor offerrollen.
Dette betyr ikke at offeret bevisst vil fortsette å være offer. Ofte opprettholder de sin tilstand på grunn av frykten knyttet til det som skjedde med dem. Mange av dem er forelsket i smertene og vil beskytte dem.
Å gå ut av offerrollen er en prosess som innebærer en tilstrekkelig intervensjonsmodell for offeret. For at det skal skje, må noen i nærheten av dem legge vekt på hvordan og hvorfor. I tillegg kan offeret også gjøre det ved å jobbe med seg selv med eller uten støtte. Fremfor alt ved å fokusere på ansvaret for å ta vare på seg selv.
Hvordan gå ut av offerrollen
For det første må offeret ønske å gå ut av offerrollen. Dermed er et av de første trinnene å gjenkjenne stempelet offer. Å gjøre det vil hjelpe deg å se alt fra et annet perspektiv og iverksette tiltak. La oss se på noen muligheter:
- Gjenkjenne følelser for å forstå hvordan de manifesterer seg, og litt etter litt ta kontroll. For å gjøre dette er det også nødvendig å navigere gjennom selvkunnskap, slik at vi vet hvor vi skal og hvordan vi har det.
- Si farvel til masker. Det er nødvendig å finne det ekte selvet for å implementere en holdning som går utover situasjonen som førte til at vi ble ofre.
- Oppdage selvdestruktive tanker for å stoppe dem. Dermed kommer vi ut av kognitiv stagnasjon.
- Legg den passive holdningen til side. Dette hjelper oss til å handle. Tanken er å lede oss til å ta kontroll over livet vårt.
Vi kan også begynne å se alt fra et annet perspektiv. Et snillere der vi redder oss selv og begynner å vise oss selv slik vi virkelig er og dra nytte av alt vi kan tilby til andre og oss selv. Det handler om å gjenoppbygge oss selv.
Det er ikke en enkel jobb, men vi kan bygge det litt etter litt. For dette må vi ta vare på vår affektive, sosiale, fysiske og åndelige verden. Husk at helse er integrert, å ta kontroll over livet vårt betyr å ta ansvar for oss selv.
Makten i resiliens etter en traumatisk opplevelse
Folk kan dyrke resiliens, og du kan få frem det beste i deg selv gjennom det. Den består av evnen til å overvinne problemer. Med andre ord å møte dem. Den har å gjøre med alle områder av utviklingen din. Derfor påvirkes den av både biologien din og miljøet.
Du kan bruke ulike strategier for å øke resiliensen din. For eksempel kan du lage kommunikasjonsbroer gjennom fortellinger og kunst som lar deg vise og forstå hva som skjer med deg. Du kan også gå til gruppe- og individuell psykoterapi. Du kan til og med se det gjennom linsen til en utvidet virkelighet, som foreslått av Ibeth Johana Acosta, en spesialist innen juridisk og rettsmedisinsk psykologi.
Når du stoler på din evne til resiliens kan du gjøre hindringer om til læringsopplevelser. Dermed løsner du deg fra offerposisjonen og begynner å konstruere nye historier som gir din opplevelse en snillere mening.
Cyrulnik og hans kolleger snakker inngående om dette ement i boka Resilience: How to Gain Strength from Childhood Adversity. De understreker blant annet at det er et psykologisk alternativ for livet i en offerprosess og inviterer leseren til å overskride det psykopatologiserende synet på emnet – både fra et profesjonelt og personlig perspektiv.
Konklusjon
Kort fortalt hjelper egen resiliens et offer med å komme seg og gir dem et mer autentisk møte med andre og med seg selv.
I tillegg kan det bidra til konstruksjonen av nye fortellinger som fremmer en verden med en mening full av læring og nye landskap. Dette gir den en ny betydning, en som går utover den traumatiske opplevelsen. Høres ikke dette ut som en fantastisk måte å transcendere på?
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Acosta Rubiano, I.J. (2018). La resiliencia, una mirada hacia las víctimas del conflicto armado colombiano.
Cyrulnik, B., Manaciaux, M., Sánchez, E., Colmenares, M.E., Balegno, L., Olaya,, M.M., Cano, F. (2006). Centro Internacional de investigación Clínico-Psicológica (CEIC).
Fernández, A.A. (2017). Víctima y desvictimización. Tesis Doctoral, Universidad Católica San Antonio de Murcia.