Syv sitater fra Mafalda å reflektere over
Mafalda er en kreasjon av Joaquín Salvador Lavado, den argentinske tegneserieskaperen som også var kjent som Quino. Hun er en tegneseriefigur av en jente som er bekymret for menneskeheten. Mafaldas vignetter, utsøkt tegnet av skaperen, gir en rekke læresetninger som noen ganger er kamuflert bak den komiske betydningen og andre bak uskylden til en jente. I denne artikkelen deler vi noen helt spesielle sitater fra Mafalda.
Vi kan imidlertid ikke starte uten først å fortelle deg at Mafalda har blitt så viktig og populær at det er to tegneserieserier dedikert til henne. Det er til og med en bok som inkluderer alle tegneseriestripene hennes. Kanskje du til og med er en av de heldige som har denne boken i bokhylla?
Et moderne liv
“Kan det være at dette moderne livet har mer av det moderne enn livet?”
Dette er en av Mafaldas første øyeåpnende fraser som refererer til noe som er altfor tilstede i samfunnet i dag. Faktisk, når vi beveger oss fremover, moderniserer vi, men er vi klar over at vi også mister oss selv? Vi må spørre oss selv, er det vi får verdt det vi mister?
Det er liten tvil om at ny teknologi har gjort livene våre enklere. Imidlertid har de nåværende besettelsene av mote og kroppsbilde ført til at vi har endt opp med liv der materielle gjenstander oppdateres i en skremmende hastighet, og motiverer oss til å fokusere all vår innsats på å skaffe dem. Faktisk kan vi si at den moderne verden er full av kunstige behov, noe som gjør oss litt kunstige også.
Det ser ut til at vi vet alt om modernisering, men hva med livet? Det ser ut til at det å ha et utstillingsvindu så fullt av tilbud har fått mange av oss til å miste det vesentlige av syne. Faktisk har vi sluttet å verdsette det grunnleggende. I stedet streber vi etter det som gjør at vi kan skille oss ut eller være trendt. Dette er moderne liv.
Jobb for å leve, leve for å jobbe
“Å jobbe for et levebrød er greit, men hvorfor må det livet du tjener, kastes bort på å jobbe for et levebrød?”
Dette er et evig dilemma. Jobber vi for å leve eller lever vi for å jobbe? Vi kan ikke nekte for at penger er nødvendig. Men hva er prisen vi betaler for å skaffe disse pengene? Faktisk ser det ut til at mange mennesker er villige til å jobbe lengre og lengre dager forutsatt at inntekten øker, selv om de egentlig ikke trenger det.
Dette er ugjenvinnelig energi og tid. Å tjene til livets opphold på å jobbe og så kaste bort det på det samme er tull. Det er et paradoks. Det får oss til å føle oss som slaver, og vi får bare de negative effektene.
La instinktene våre komme frem
“Iblant bør du ta instinktet ut på tur.”
Vet vi egentlig hva instinkt er? Denne tredje av Mafaldas sitater refererer til denne ‘sansen’ som vi har glemt fordi vi har degradert den til fordel for fornuften. Derfor, når den snakker til oss, føler vi oss ofte for vanskelige til å bruke den.
Men rasjonalisering får oss ikke alltid på rett spor. For eksempel kan vi ta en avgjørelse basert på resonnement mens instinktene våre skriker til oss at det ikke er en god idé. Hva skal vi gjøre? Vi bør vurdere begge alternativene.
Faktisk må vi huske at noen ganger fungerer instinktet vårt som en alarmklokke, og å lytte til det kan redde oss fra en situasjon som kan skade oss.
En verden full av mennesker
“Det ser ut til at i denne verden blir befolkningen større og større, men det er færre mennesker.”
Det Mafalda mener her er at det er mindre og mindre solidaritet, hengivenhet og forståelse blant oss. Dessuten blir vi kaldere og kaldere med en uttalt tendens til å imitere roboter.
Vi skjuler følelsene våre, noe som gjør det vanskelig for andre å føle med oss. På samme måte finner vi det vanskelig å ha empati med andre. Tiden vi bruker på å se på en skjerm har økt betraktelig. Men tiden vi bruker på å se på andre har gått ned. Mafalda gir oss en vekker her. Vi må prøve å gjenopprette menneskeheten vår, den som de aller fleste av oss har glemt.
Folk som holder deg tilbake
“Livet ditt vil gå fremover når du skiller deg fra menneskene som holder deg tilbake”.
Denne setningen oppfordrer oss til å reflektere over menneskene vi samhandler med. De menneskene som vi introduserer i livene våre, tildeler dem forskjellige merkelapper som “venn”, “partner”, “sjef” osv.
Det er mange mennesker vi har giftige forhold til av en eller annen grunn. Mennesker som ikke lar oss komme videre, som utgjør en byrde, som begrenser oss og fratar oss friheten vår. Det er viktig at vi lærer å bryte slike forhold. Faktisk, fra tid til annen, må vi beskjære dem, som planter, slik at de regenererer og nye kan dukke opp.
Bekymring for årene som har gått
“Hva betyr årene? Det som virkelig betyr noe er å innse at den beste alderen i livet til syvende og sist er å leve.”
I dette moderne samfunnet er det noe i livet i dag som vi møter med en stadig forestående følelse av undergang. Det blir flere bursdager. Det nærmer seg øyeblikket da våre hjerter til slutt vil slutte å slå. Faktisk er døden fortsatt et tabubelagt emne og har en tendens til å bli mindre når vi må møte det selv, for eksempel når en kjær dør. Da må vi møte våre egne følelser. Videre, når vi føler at vår egen ende nærmer seg, må vi skrive våre egne siste linjer.
Imidlertid ser det ut til at vi lever livene våre ved å snu ryggen til vår egen endelighet. Faktisk legger vi planer som om vi var udødelige. Vi legger døden til side, i stedet for å se den rett inn i øynene. Videre gjør vi dette, uten å innse at det vi faktisk gjør er å snu ryggen til livet.
“Tiden renner ut. Det er fordi vi ignorerer ideen om at å gjøre det vi ønsker å gjøre nå, bare er en kanskje i morgen.”
Tør du å smile?
“Start dagen med et smil og du vil se hvor gøy det er å være annerledes.”
Denne siste av Mafaldas sitater minner oss om hvor pessimistiske og negative vi er. Hvor mange mennesker du møter på gaten, på jobben eller på en familiesammenkomst er vennlige eller smiler til deg? Sannsynligvis ikke for mange. Likevel vil du finne mange som klager på alt, tror de er ofre for alt eller bare er bitre.
Hva med å følge Mafaldas eksempel og smile og være annerledes? Glem et øyeblikk å prøve å etterligne andre for å passe inn. Husk hvordan et smil kan muntre opp selv de som har en dårlig dag. Faktisk bør vi smile når vi kan. Fordi vi vil ha mange muligheter til å ikke gjøre det når vi selv føler oss triste eller ønsker å gråte.
Disse sitatene fra Mafalda lar oss ikke bare åpne øynene, men ber oss også om å reflektere. Noen ganger skjønner vi det faktisk ikke, men vi lever på automatpilot. Dette hindrer oss i å være klar over selv de mest åpenbare ting. Men takket være disse sitatene til Mafalda, kan vi kanskje begynne å våkne.