Sunn fornuft er ikke så vanlig

Ofte er ikke sunn fornuft så universelt som vi tror at det er. Faktisk er det til og med mange som misbruker det. Videre er det ikke alle mennesker som har denne evnen til å forstå og følelsen av logikk som guider oss i hver situasjon.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Descartes påpekte at sunn fornuft var den best distribuerte kvaliteten i verden – at det ikke var en eneste person som ikke hadde denne gaven av fornuftighet. Den berømte matematikeren og filosofen forsto allerede at denne dimensjonen gikk utover våre idiosynkrasier. I tillegg gjør det at hver og en av oss kan vite hva som er riktig. Vi vet hva som er akseptabelt og hva som grenser til irrasjonelt.

En gang påpekte Voltaire at sunn fornuft ikke er så vanlig (eller at “common sense isn’t so common”, som vi kan si på engelsk). Hva mente han imidlertid med dette? I utgangspunktet antydet han at vi ikke alltid gir eller oppfatter denne enstemmigheten når det gjelder å forstå hva som er logisk eller forventet i enhver situasjon. På en eller annen måte integrerer hver og en av oss vår egen versjon av sunn fornuft i vårt vesen, og til tider stemmer ikke dette nødvendigvis med andres sunne fornuft.

Vi kan alle gjøre det bedre

Det som er interessant, er at vi alle ville gjøre det bedre hvis vi var i stand til å anvende denne enkelheten når det gjelder verdier og handlingsprinsipper, basert på en fornuftig og nesten universell essens. Det er imidlertid tider hvor vi ikke utøver god dømmekraft. Dette gjelder selv om vi vet hva som ville være det mest akseptable å gjøre i en gitt situasjon. Vi gjør dette enten på grunn av neglisjering, fordi det er utfordrende, eller fordi tankene våre rett og slett er andre steder.

Sunn fornuft forteller oss for eksempel at vi bør leve et sunnere liv. Vi er imidlertid ikke alltid så flinke til å faktisk velge helsa vår over øyeblikkelig tilfredsstillelse. Dermed hvisker fornuftigheten vår ofte at vi ikke bør kaste bort papir, at vi bør resirkulere mer, at vi ikke skal sende eller lese meldinger mens vi kjører, eller at vi bør tilbringe mer kvalitetstid med menneskene vi er glade i. Dette betyr at vi er klar over hva vi må gjøre, men hvorfor gjør vi det ikke?

Hva vi mener med sunn fornuft

Psykologi forteller oss at sunn fornuft er den evnen til dømmekraft som alle av oss har (eller burde ha). Takket være denne evnen, kan man ta sammenhengende beslutninger basert på logikk og fornuft. Faktisk påpekte Albert Einstein en gang at mye av det vi kaller sunn fornuft, ikke er noe annet en rekke fordommer som andre innpodet i oss.

Det er bare slik det er, men god dømmekraft søker alltid formålet til det felles beste. Med denne kompetansen prøver vi å sikre at vi alle har en praktisk sans for å legge til rette for sameksistens, unngå fiendtlige konflikter, og bidra til felles velvære. Hvor kommer imidlertid sunn fornuft fra? I de fleste tilfeller, ifølge Einstein, handler det ikke bare om det andre lærte eller dikterte oss.

I virkeligheten er det en del av våre egne opplevelser, av det vi har sett, følt og levd. Dermed er det klart at alle reiser sin egen vei. De opplever hendelser som ikke engang kommer i nærheten av å ligne på andres. Nettopp på grunn av dette trenger ikke nødvendigvis det som er logisk for deg, å være noe som er logisk for meg.

Tre måter å forstå det på

Konseptet sunn fornuft har fokusert på mange forskjellige vinkler gjennom menneskets historie. Å forstå hver av dem vil utvilsomt hjelpe oss med å få litt mer perspektiv:

• Aristoteles. Ifølge denne greske filosofen, fokuserer sunn fornuft utelukkende på våre sensoriske opplevelser. Dermed opplever vi alle det samme når vi går i møte med en stimulans (å se et glass knuse, føle varmen fra en flamme, lyden av vinden, osv.). Han mente at sunn fornuft starter fra sensitive objekter. Det vil si fra det folk kunne oppfatte gjennom sansene sine.
• Rene Descartes. For denne franske matematikeren og filosofen hadde det ikke noen betydning at enhver person kommer fra forskjellige kulturer. Vi deler alle en universell sunn fornuft, hvorfra vi kan bedømme og skille det som er sant fra det som er falskt og det som er bra fra det som er dårlig.
• Den pragmatistiske filosofien. Denne tilnærmingen dukket opp i det 19. århundret og gir oss et nyttigere syn på det. Ifølge denne filosofien oppstår sunn fornuft fra troen og opplevelsene i hverdagen vår. Det vil si at det i utgangspunktet er en del av den konteksten som omgir oss. Dette kan som forventet variere avhengig av været og andre forhold vi står overfor.

Hva sier psykologien om sunn fornuft?

Adrian Furnham, en psykolog ved University College London, skrev en veldig interessant bok med tittelen All in the Mind: The Essence of Psychology (1996). Furnhams lokaler runger og advarer oss om at vi ikke bør ta noe for gitt, fordi det de fleste tenker på som klokskap, til tider rett og slett er bare tull og tøys.

Det han har til hensikt å overføre gjennom arbeidet sitt, er behovet for å opprettholde et kritisk og realistisk syn på virkeligheten til enhver tid. Hvis vi må ta beslutninger, er det best å analysere konteksten, særegenhetene i saken og hva som passer oss eller virker mer nøyaktig, så lenge det er rimelige vurderinger. Å bli revet med av det de fleste anser som “sunn fornuft” kan føre til mer enn én feil.

Furnham husker for eksempel de hendelsene som de fleste vurderte som universelle sannheter for ikke så lenge siden. Et eksempel på dette er myten om at kvinner ikke var smarte nok til å stemme. Eller at institusjoner var det beste stedet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dermed er ikke fornuftigheten alltid så godt kalibrert fordi den både kan være utdatert eller ikke passe til våre personlige behov. La oss også være litt kritisk når vi bruker den. Vi må forstå at andres sunne fornuft kan føre til andre konklusjoner enn vår egen. Dette er rett og slett fordi de forteller eller vurderer situasjonen fra et annet synspunkt.