Stressrelatert forstoppelse: årsaker og behandlinger
Hjernen og tarmen har et intimt forhold via tarm-hjerne-aksen. De fleste av oss har hatt, minst én gang i livet, en ubehagelig opplevelse der negative følelser og stress har påvirket fordøyelsessystemet vårt.
Overdrevet stress kan forårsake endringer i motilitet, øke visceral følsomhet og permeabilitet. Det kan til og med påvirke den regenerative kapasiteten til mage-tarmslimhinnen og forårsake skade på mikrobiotaen. I tillegg kan det være den utløsende faktoren for utviklingen av forskjellige fordøyelsessykdommer. For eksempel gastrisk refluks, magesår og irritabel tarm.
Et annet problem forårsaket av stress er forstoppelse. Faktisk er det en av de hyppigste tarmplagene, spesielt hos kvinner og eldre. Problemet forverres av dagens livsstil, der stress og dårlig ernæring er hovedpersonene.
Overdrevet stress kan forsterke forstoppelse
Hjernen og tarmen er nært knyttet sammen gjennom grener av nervesystemet. De millionee av nerveceller i tarmen sender informasjon til hjernen om hva som skjer med mikrobiomet og fordøyelsen generelt. Av denne grunn er tarmen kjent som den andre hjernen.
Signalene sendes imidlertid ikke bare fra tarmen til hjernen. Hjernen sender også meldinger til fordøyelsessystemet. For eksempel, når vi tenker på mat, frigjør magen våre forskjellige stoffer som forbereder den på fordøyelse.
Når vi er under mye stress, forbereder hjernen oss gjennom kjemp-, flykt- eller frys-responsen. Den gjør dette ved å frigjøre kortisol og adrenalin, som direkte påvirker tarmens aktivitet og fordøyelse. Disse hormonene endrer retningen på blodstrømmen fra tarmen til andre organer som er nødvendige for vår overlevelse.
Forskning hevder at disse kjemiske endringene får fordøyelsen til å bremse, og dermed forårsaker forstoppelse. Stress kan også gjøre forstoppelse verre ved å endre tarmmikrobiomet, noe som fører til bakteriell ubalanse. Når skadelige bakterier tar over, kan de gi tarminflammasjon, som bremser fordøyelsen og forårsaker forstoppelse.
Dessuten, når vi er stresset, spennes musklene våre, inkludert de i tarmen. Disse hjelper til med å flytte mat gjennom systemene våre og øke hastigheten på fordøyelsen, og hvis de ikke slapper av eller trekker seg sammen, gjør de ikke jobben sin ordentlig.
Årsaker til stressrelatert forstoppelse
Ifølge en studie finnes det flere måter stress kan forårsake forstoppelse på:
- I stressende situasjoner frigjør kroppens binyrer adrenalin. Dette får kroppen til å avlede blodstrømmen fra tarmene til vitale organer, som hjerte, lunger og hjerne. Som et resultat avtar avføringen og forstoppelse kan oppstå.
- I stressende situasjoner frigjør kroppen mer kortikotropinfrigjørende faktor (CRF) i tarmen. Dette hormonet virker på tarmene og får dem til å bremse ned og bli betent. Tarmene har forskjellige typer CRF-reseptorer, hvorav noen setter fart på visse prosesser, mens andre bremser dem.
- Stress øker tarmens permeabilitet. Dette tillater inflammatoriske forbindelser å komme inn i tarmene, noe som fører til en følelse av abdominal fylde. Det er en vanlig klage blant mennesker som sliter med forstoppelse.
Stress og forstoppelse kan også ramme barn. I en studie med barn i skolealder fant forskere en sammenheng mellom eksponering for stressende livshendelser og forstoppelse. De fant også at unge mennesker som hadde opplevd stress hadde større sannsynlighet for å lide av forstoppelse.
Hvilke tiltak kan iverksettes mot stressrelatert forstoppelse?
For å lindre denne tilstanden kan vi hydrere oss selv mer og øke andelen fiber i kostholdet vårt. Regelmessig trening hjelper også, da fysisk aktivitet stimulerer tarmbevegelsen, noe som hjelper til med å lindre forstoppelse.
Sunn mat er avgjørende
Stressrelatert forstoppelse kan forbedres naturlig med et godt kosthold. Uansett hva det underliggende helseproblemet er, er det noen ernæringsanbefalinger som er avgjørende for behandling av forstoppelse:
- Reduser forbruket av rødt og behandlet kjøtt.
- Unngå fritert mat og lavkvalitetsfett.
- Bytt ut raffinert mel og frokostblandinger med hele korn.
- Spis belgfrukter.
- Reduser mengden melk og dens derivater.
- Inkluder frukt og tørket frukt i kosten.
- Velg kaldpressede vegetabilske oljer som kokos, oliven, etc.
- Spis frukt og grønnsaker, både rå og tilberedt, i hvert måltid på dagen.
Noen studier tyder på at kostfiber kan øke avføringsfrekvensen hos pasienter med forstoppelse. Det forbedrer imidlertid ikke avføringens konsistens.
Mentale teknikker for å redusere stress
En enkel måte å redusere stressrelatert forstoppelse på er å forbedre måten vi håndterer følelsene våre på. I denne forstand er det nyttig å bruke følgende strategier på daglig basis:
- Sørg for at timeplanen din gir deg kvalitetstid for deg selv.
- Identifiser årsakene til stress og lær å håndtere dem.
- Praktiser mindfulness eller yoga.
- Kontroller eventuelle negative tanker.
- Lytt til musikk du liker.
- Bruk kunst som uttrykksmiddel.
Diafragmatisk pusting kan også bidra til å redusere stressnivået. For å utføre det:
Sett eller regg deg i en komfortabel stilling, lukk øynene og pass på pusten din. Vær oppmerksom på rytmen og dybden. Er den dyp eller grunn? Er den rask eller sakte? Legg deretter en hånd på magen og pust, kjenn at magen blåses opp og tømmer luften for hver inn- og utpust. Plasser den andre hånden på brystet og prøv å ikke bevege den når du puster. Bare den på magen skal bevege seg.
–
Pust sakte inn gjennom nesen, slik at hånden på magen kjenner trykket av at den stiger. Hånden på brystet skal forbli stasjonær. Hold pusten et øyeblikk og pust sakte ut gjennom munnen, slik at du kjenner hånden på magen gå ned.
Til slutt kan stressrelatert forstoppelse lindres med en endring av livsstil og spisevaner. Når det er sagt, hvis problemet er tilbakevendende, bør du besøke en lege. De kan hjelpe med å finne de beste løsningene for både stress og forstoppelse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bae, S. H. (2014). Diets for constipation. Pediatric gastroenterology, hepatology & nutrition, 17(4), 203-208.
- Cara, M. L., López, P. T., Oliver, M. C., López, J. O., Rodríguez, A. C., Albero, J. S., & Medina, M. P. (2006). Constipation in the population over 50 years of age in Albacete province. Revista Española de Enfermedades Digestivas, 98(6), 449.
- Chang, Y. M., El-Zaatari, M., & Kao, J. Y. (2014). Does stress induce bowel dysfunction?. Expert review of gastroenterology & hepatology, 8(6), 583-585.
- Devanarayana, N. M., & Rajindrajith, S. (2010). Association between constipation and stressful life events in a cohort of Sri Lankan children and adolescents. Journal of Tropical Pediatrics, 56(3), 144-148.
- Kaimal, G., Ray, K. y Muniz, J. (2016). Reduction of cortisol levels and participants’ responses following art making. Art therapy, 33(2), 74-80
- Konturek, P. C., Brzozowski, T., & Konturek, S. J. (2011). Stress and the gut: pathophysiology, clinical consequences, diagnostic approach and treatment options. J Physiol Pharmacol, 62(6), 591-9.
- LaMarco, N. (2022, 27 de septiembre). Anxiety and constipation: can stress cause constipation. https://psychcentral.com/anxiety/can-anxiety-cause-constipation#stress-and-constipation
- Madison, A., & Kiecolt-Glaser, J. K. (2019). Stress, depression, diet, and the gut microbiota: human–bacteria interactions at the core of psychoneuroimmunology and nutrition. Current opinion in behavioral sciences, 28, 105-110.
- Miluk-Kolasa, B., Obminski, Z., Stupnicki, R., & Golec, L. (1994). Effects of music treatment on salivary cortisol in patients exposed to pre-surgical stress. Experimental and Clinical Endocrinology & Diabetes, 102(02), 118-120.
- Nall, R. (2019, 12 de noviembre). How is stress linked with constipation? Medical News Today. https://www.medicalnewstoday.com/articles/326970
- Yang, J., Wang, H. P., Zhou, L., & Xu, C. F. (2012). Effect of dietary fiber on constipation: a meta analysis. World journal of gastroenterology: WJG, 18(48), 7378.