Stressende situasjoner – Hvordan skal vi takle dem?

15 februar, 2020
Stressende situasjoner er ikke enkle, og allikevel gir de også mulighet for personlig vekst. I denne artikkelen vil vi se på noen strategier som kan hjelpe deg med å takle stress.
 

Det er øyeblikk og situasjoner i livet ditt som har en stor innvirkning på deg. Imidlertid vil hver person reagere på ulike måter når de støter på motgang og hindringer. Siden vi alle opplever stressende situasjoner, har vi bestemt oss for å gi deg noen råd om emnet.

Gjennom denne artikkelen skal vi snakke om hvordan vi kan takle stressende situasjoner, og vi vil også dele noen strategier for hvordan du kan håndtere dem når de oppstår.

Stressende situasjoner er en del av livet.

Hva er stressende situasjoner?

Stress kan defineres som “anspentheten forårsaket av overveldende situasjoner som fører til psykosomatiske reaksjoner eller psykiske lidelser”.

Dermed er en stressende situasjon en overveldende situasjon, enten det er fysisk, psykologisk eller sosialt. Hvorvidt helsen din vil påvirkes av stresset, avhenger av flere forskjellige faktorer.

Årsakene til stress kan være svært ulike. Her går vi over noen få av dem:

  • Overbelastning og mangel på arbeidsglede.
  • Å stå ovenfor en sykdom.
  • Problemer med partneren din, familie, venner eller arbeidskolleger.
  • En prøve.
  • Å flytte.
  • Å ikke vite hvordan man skal si “nei”.
  • Å ikke ha noe fritid.
  • Tapet av en du bryr deg om.
 
  • Ingen tid til avslapning.
  • For mange gjøremål.
  • Trafikkproblemer.

Det er også flere fysiske årsaker til at stress oppstår, som overanstrengelser, en dårlig holdning, mangel på søvn, sult, uvanlige variasjoner i vekt, hyppige hodepiner, og atopisk eksem, blant andre.

 Strategier for å takle stressende situasjoner

Det finnes flere ulike måter å takle stressende situasjoner på. Ved å lære å takle dem, vil du som en konsekvens øke trivselen din, og dermed også forbedre livskvaliteten din.Disse strategiene krever imidlertid dedikasjon. La oss se nærmere på noen av dem.

Kommunikasjon i stressende situasjoner

Vi kommuniserer hele tiden. Du må imidlertid spørre deg selv om du kommuniserer med selvsikkerhet. Denne typen kommunikasjon krever at du er klar over det budskapet du vil formidle. Du må håndtere tankene og emosjonene dine slik at budskapet ditt når den andre personen på den mest effektive måten.

På den andre siden, når vi snakker om kommunikasjon, snakker vi ikke bare om hva du kommuniserer gjennom skriftspråk, men også hva du projiserer via kroppsspråket ditt. Å være selvsikker i kommunikasjonen din betyr at du må ta alle disse områdene inn i betraktning.

Så, hvordan kan kommunikasjon hjelpe deg med å takle stressende situasjoner? Årsaken til at selvsikker kommunikasjon kan hjelpe, er at når du formidler budskapet ditt tydelig, unngår du anspentheten du kanskje ville følt dersom du ikke hadde klart å uttrykke deg tydelig. I tillegg er det også en god måte å be om hjelp på. Som en konsekvens vil det dermed gi deg ekstra styrke til å møte livets mange utfordringer.

 

Emosjonell styring

Emosjonell styring er et essensielt tema når det kommer til å håndtere stressende situasjoner. Til å begynne med kan det virke veldig komplekst, men når du blir vant til det og kan kjenne igjen passende sted og tid for å uttrykke følelsene dine, vil det bli mye lettere for deg.

Se for deg at du føler deg kjempe stresset og sint på jobben. Du vil gjerne fortelle alle nøyaktig hvordan du føler deg. Du vil imidlertid sannsynligvis miste kontrollen og gjøre hele situasjonen verre. Den gode nyheten er at du kan finne andre måter eller anledninger til å lufte følelsene dine på, for eksempel gjennom meditasjon.

Resiliens etter en stressende situasjon

Vi er alle i stand til å utvikle resiliens. Det handler om å overkomme problemer og komme seg videre når livet ser ut til å jobbe mot deg. Resiliens har også å gjøre med hvor mye støtte en person har, både sosialt og økonomisk. Holdningen din samt kompetansen din for prioritering spiller også inn her. Selv om alternativene du må velge mellom kanskje ikke er ideelle, må du lære hvordan du kan bruke dem til å nå de beste avgjørelsene.

Organiser tiden din

Du kan føle deg stresset og overveldet av å vite at du ikke har nok tid til å gjøre alt du har lyst til. Igjen er det verdt det å stoppe opp for å vurdere hva prioriteringene dine er. Når du har etablert dem, vil du kunne lage en tidsplan for aktivitetene du ønsker å gjøre.

Tanken er selvfølgelig at du følger planen du setter opp. For å gjøre dette, er det viktig at du ikke setter altfor høye og uoppnåelige mål, og at du holder deg selv disiplinert. Dette vil hjelpe deg med å ikke skyte deg selv i foten.

 

Følg en rutine

Rutiner bidrar til å redusere den daglige kognitive anstrengelsen vår. Du tar en avgjørelse og bruker resultatene, og det betyr at du ikke må gå gjennom de samme beslutningsprosessene hver gang. Dette gjør det enklere for deg å bruke ressursene dine på å ta andre beslutninger, og som et resultat, vil du redusere nivåene av stress i livet ditt.

Rutiner gir deg sikkerhet fordi du er klar over hva du skal gjøre. I tillegg til dette hjelper det deg også med å organisere tiden din bedre. Disse sunne vanene vil uten tvil ha en direkte innvirkning på trivselen din.

La det flyte

Med dette mener vi at du ikke bør forankre deg selv i en gitt situasjon. Du vil kunne løse noen problemer, men ikke andre. Imidlertid er det ofte slik at det er vanskelig å skille disse problemene fra hverandre.

Å gi slipp betyr også å ikke gå imot strømmen. Du må lære å tilpasse deg til, og akseptere, de tingene du ikke kan endre. Å være for rigid vil kun øke anspentheten du må bære med deg helt til du til slutt bryter sammen.

Stressende situasjoner vil påvirke helsen din både fysisk og psykisk.

Å leve dag for dag og øyeblikk for øyeblikk

Når du sitter igjen med spørsmål om hva som ville ha skjedd dersom du hadde sagt eller gjort ting annerledes, legger du for mye vekt på fortiden. Som et resultat vil du ofte ende opp med å gi næring til negative emosjoner som skam, tristhet og skyld.

 

Selv om emosjoner er verdifulle, er de ikke alltid lette å klassifisere som enten gode eller dårlige. På den andre siden, vil deres innflytelse over oss, og måten de kondisjonerer sinnstilstanden vår på, i stor grad være avhengige av hvordan vi styrer dem. En av de verste måtene å håndtere dem på er å tygge på ting om og om igjen i tankene dine, som om du tygger tyggegummi.

Noe lignende skjer når du fokuserer på fremtiden hele tiden. Ved å gjøre det, mater du bare angsten din, og dette kan få deg til å føle deg veldig dårlig. Det er ikke et problem å tenke på fremtiden, men problemene begynner når du legger ankeret ditt der.

Mindfulness

For å få mest mulig ut av disse situasjonene, bør du vurdere noen mindfulnessteknikker som inviterer deg til å utvikle og utvide bevisstheten din. Det er faktisk forskning som støtter ideen om å praktisere slike teknikker. Shapiro, Carlson, Astin og Freedman publiserte en artikkel i tidsskriftet Clinical Psychology. I denne artikkel viser de oss effektiviteten av mindfulness i behandling av både fysiske og psykologiske symptomer.

Du bør imidlertid også huske på at ettersom du ikke alltid vil være i stand til å takle alle problemene livet kaster din vei, er det aldri en dårlig idé å be om hjelp. Eksperter, som psykologer, kan gi deg uvurderlig støtte når vanskelige perioder oppstår.

Det finnes tusenvis av stressende situasjoner, og de vil påvirke deg på mange ulike måter, avhengig av hvilke faktorer som er i spill. Derfor er det viktig å vurdere forskjellige strategier som kan hjelpe eg med å beskytte deg selv bedre. Du må forstå at negative emosjoner og følelser er en del av reisen. Det er ikke dårlig eller feil å kjenne på slike emosjoner, men det er feil å prøve å holde dem inne eller å ikke takle dem i det hele tatt.

 

Shapiro, S.L. Carlson, L.E., Astin, J.A., & Freedman, B. (2006). Mecanisms of mindfulness. Jounral of clinical psychology, 62 (3), 373-386.

Paris, L., & Omar, A. (2009). Estrategias de afrontamiento del estrés como potenciadoras de bienestar. Psicología y Sañud, 19(2), 167-175.