Steve Jobs: Mannen som oppfant det 21. århundre
Kreativitet og absolutt genialitet er kanskje de to ordene de fleste tenker på når de hører navnet Steve Jobs. Noen sier han oppfinneren av det 21. århundre. Og dette er ikke bare en metafor. Måten mennesker jobber på, kommuniserer med hverandre, og engasjerer seg med verden på, kan hovedsakelig spores tilbake til dette geniet.
Han fant suksess tidlig i karrièren sin. Kanskje det er en av grunnene til at han alltid hevdet at hverken suksess eller penger imponerte han, eller motiverte han til å fortsette å jobbe. Han ville simpelthen kun oppfylle drømmene sine. Drømmer som ble tatt fra ham av gamle ideer og store aksjemøter. Men, Jobs mistet aldri sin visjonære ånd. Han ga seg aldri.
Som mange andre svært kreative mennesker, levde Steve Jobs livet sitt mellom suksess og frustrasjon, mellom et nytt prosjekt (som ingen hadde tenkt på før) og jakten på et mer betydningsfullt liv.
De tidlige årene
Steve Jobs ble født i San Francisco, California i 1955. Jobs biologiske foreldre var to studenter som ga ham opp for adopsjon ved fødselen. Heldigvis ble lille Steve adoptert av en familie som både oppmuntret og støttet han.
Han vokste opp i California og flyttet deretter til Portland for å fortsette skolegangen sin. Hans tid på Reed College var av stor betydning, da det var her han utviklet de utmerkede kvalitetene som står i kontrast til hans likegyldige personlighet.
Hans åndelige søken
I 1974 dro Steve Jobs på en reise til India for å finne et meningsfullt formål med livet sitt. Han tilbrakte litt tid i ashramet til Shri Neem Karoli Baba, i Kainchi. Han studerte faktisk også buddhisme ved et sen-senter i Los Altos på 70-tallet. Jobs utviklet et livslangt vennskap med sin Zen-mester.
Biografene hans hevder at Zen-buddhismen forandret både livet hans og måten han jobbet på. I 2005 sa Jobs:
“De siste 33 årene har jeg sett meg selv i speilet hver morgen og spurt meg selv: “Hvis i dag var den siste dagen i livet mitt, ville jeg ønske å gjøre det jeg skal gjøre i dag?” Og når svaret var “Nei” for mange dager på rad, visste jeg at det var på tide å endre noe … nesten alt – ytre forventninger, all stolthet, all frykt for pinlighet eller fiasko – disse tingene faller bort i møte med døden, og etterlater bare det som virkelig er viktig. Å huske på at du kommer til å dø er den beste måten jeg vet om for å unngå fellen av å tro at du har noe å tape.”
I løpet av 70-tallet ble Steve Jobs også en del av motkulturen i USA, der han eksperimenterte med psykedeliske midler. Jobs sa at denne perioden med eksperimentnasjon var grunnleggende for han, da det satte hans eget liv i perspektiv og gjorde at han kunne visualisere den fremtiden han ønsket for seg selv.
Steve Jobs og de første datamaskinene
Hans første jobb relatert til datamaskiner var for selskapet Atari, hvor han møtte Steve Wozniak, en datateknikker som senere skulle bli Appels medgründer sammen med Steve Jobs. De var den perfekte duoen. Wozniaks intelligens som ingeniør møtte Steves talent for forretning, som de brukte til å starte prosjektet som i fremtiden skulle bli et helt imperium.
I løpet av den tiden de to jobbet for Atari, var datamaskiner en eksklusivitet kun for store selskaper og ofte kostet de mer enn et hus. Wozniak bygde den første personlige datamaskinen, da han ønsket å ha en hjemme. Det var da det hele startet.
To visjonærer begynte å selge den første personlige datamaskinen fra garasjen til Steve Jobs foreldre. Selv om de etter hvert gikk hvert til sitt, oppnådde de to fantastiske ting sammen.
Eventyret Apple
I årene som fulgte ble Apple-datamaskiner en stor del av markedet. Appels aksjer ble offentlig, og ting ble litt komplisert for Jobs.
I 1984 designet de den første Macintosh-en, en oppfinnelse som skapte store endringer i datamaskinindustrien. Imidlertid solgte den ikke som forventet. Apple hadde blitt et stort selskap, og konsernledelsen delte hverken Jobs visjon eller lidenskap.
De mente at Steves krevende og perfeksjonistiske holdning undergravde hans kreativitet og visjonære ferdigheter. Som alle store mennesker som har skapt historie, trengte Steve Jobs et team som jobbet med samme lidenskap og delte hans visjon.
Til slutt, i 1985, forlot Wozniak Apple. Et år senere tok konsernledelsen vekk Steve Jobs lederoppgaver, og dermed hadde han ingen kontroll over sitt eget selskaps fremtid. Derfor forlot også Jobs Apple. Det var på dette tidspunktet at han opprettet Next, og begynte å delta i Pixar-prosjekter med å produsere animasjonsfilmer på datamaskiner. Tiden hans i Pixar førte han til stor suksess og lot han utvikle en respekt for sitt eget arbeid.
Tilbake til Apple
Steve Jobs returnerte til Apple i 1996, en periode der selskapet hadde blitt hentet igjen av, og falt bak teknologien til Microsoft. Apple var nesten konkurs, men Steve kom tilbake og ga selskapet ny retning. Han avlyste alle pågående prosjekter og fikk tilbake kontrollen over selskapet sitt. Han var ikke helt ferdig med å skape historie.
Jobs designet deretter en ny generasjon av innovative produkter, som for eksempel iPod, iPad og selvfølgelig, iPhone. Han etablerte en grunnlinje og en standard for bærbar digital musikk.
I 2008 hadde iTunes mer enn seks millioner nedlastninger og mer enn 200 millioner iPods hadde blitt solgt. I 2010 introduserte Jobs iPad og hele nettbrett-systemet. I 2012 ble Apple det mest verdifulle offentlige selskapet i verden.
I løpet av et intervju i 2007 sa Jobs:
“Det er et gammelt Wayne Gretzky-sitat jeg elsker. Jeg skøyter dit pucken kommer til å være, ikke dit den har vært. Og vi har alltid prøvd å gjøre det samme hos Apple. Helt fra starten av. Og det vil vi alltid gjøre.”
Steve Jobs for tidlige død
En perfeksjonist, en visjonær og et menneske fult av lidenskap. Disse kvalitetene var både hans engler og demoner.
I 2003 ble Steve Jobs diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen, noe som førte til en rekke helseproblemer. Likevel fortsatte han å jobbe til 2009, året da sykdommen tvang han til å forlate jobben. Han døde i 2011, i en alder av 56. Han ble gravlagt i en umerket grav i Palo Alto, California.
Steve Jobs kom opp med slagordet “Think different” (tenk annerledes) da han fikk Apple tilbake.
“Dette er for de gale, de som ikke passer inn, rebellene, bråkmakerne, de runde knaggene i firkantede hull … de som ser ting annerledes – de er ikke glad i regler … Du kan sitere dem, være uenig med dem, glorifisere eller ødelegge dem, men det eneste du ikke kan gjøre er å ignorere dem, fordi de forandrer ting … de skyver menneskeheten fremover, og mens noen kanskje ser dem som gale, ser vi genier, fordi de som er gale nok til å tro at de kan forandre verden, er de som ender opp med å gjøre det.”
-Steve Jobs-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Isaacson, W. (2011). Steve Jobs Biography. New York; Simon & Schuster
- Maslin, Janet (2011). Making the iBio for Apple’s Genius. New York Times 21 Oct 2011. Recuperado de https://www.nytimes.com/2011/10/22/books/steve-jobs-by-walter-isaacson-review.html
- Dhiman, Satinder (2016) “The Spiritual Quest of Steve Jobs: Connecting the i-dots Gazing Forward, Glancing Back,” The Journal of Values-Based Leadership: Vol. 9 : Iss. 2 , Article 13. Recuperado de: http://scholar.valpo.edu/jvbl/vol9/iss2/13
- Peterson, Christopher (2011). Learning from the Life of Steve Jobs, Psychology Today 01 Diciembre 2011. Recuperado de https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-good-life/201112/learning-the-life-steve-jobs