Søvnparalyse: Når marerittene kommer til live

Søvnparalyse: Når marerittene kommer til live

Siste oppdatering: 17 september, 2017

Forestiller du deg av og til at du våkner opp mitt på natten og føler deg paralysert? Kroppen din er helt ubevegelig, du føler et trykk over brystet og verst av alt, du kunne sverget på at noe ondt og perverst var i rommet med deg. Det virker som en skrekkfilm. Men sannheten er at det er dette som skjer med de som lider av søvnparalyse.

Hva er søvnparalyse?

Det er en lidelse som gjør at du opplever de vanlige trinnene i søvnprosessen i feil rekkefølge. Enkelt sagt, hjernen din våkner før kroppen gjør det.

Som regel når du går og legger deg, så sovner du først -mister bevisstheten- så gjør kjemikalier i kroppen din at kroppen “paralyseres”. Du begynner å drømme, og selv om du løper, hopper eller danser i drømmene dine så gjør disse kjemikaliene at kroppen din holder seg i ro i sengen. Når dagen gryr, slutter du å drømme og gjenfinner mobiliteten i kroppen. Tilslutt våkner du.

Tenk deg nå at denne prosessen skjer i feil rekkefølge. Hva skjer om kroppen din fortsetter å produsere glysin og GABA (de to kjemikaliene som paralyserer kroppen) selv etter at den har våknet? Vel, du ville våkne opp før du har fått tilbake mobiliteten i kroppen. Og hva om enkelte trekk ved drømmene dine blander seg med din bevissthet? Denne kombinasjonen kan føre til noen virkelig skremmende opplevelser.

Tro og symptomer

Å være paralysert gjør at en person føler seg forsvarsløs. De kan ikke rope på hjelp eller følge noen av de normale instinktene for å beskytte seg selv. Når noen finner seg selv i en slik sårbar situasjon, så er muligheten der for at deres dypeste frykt tar kontroll over dem.

Det er derfor naturlig at personen tenker “om jeg ikke kontrollerer min egen kropp, hvem er det da som kontrollerer den?”. Mange som har opplevd søvnparalyse kommer til konklusjonen at en ond kraft har angrepet dem. Disse ideene påvirkes av religiøse og kulturelle oppfatninger. Ut i fra det som skjer, ender personen opp med å tro at de har blitt besatt av ånder, romvesen, demoner eller andre mytiske vesen.

Men uansett hvordan hver og en av oss forklarer opplevelsen så er det visse symptomer som går igjen. Trykk over brystet, følelsen av å ikke få nok luft og ikke klare å bevege kroppen samt at man ikke klarer å oppfatte detaljer i sine nære omgivelser, som sengen, nattbordet, vekkerklokken etc. I de aller fleste tilfeller av søvnparalyse sover personen på ryggen.

Før du går til sengs

Regelmessig trening, gjerne hver dag, vil bidra til at du sover roligere på natten. Det vil også hjelpe, om du minst en eller to ganger i løpet av dagen, tar et avbrekk fra jobben, lukker øynene og puster dypt.

Et annet godt råd er å unngå overdreven konsumpsjon av koffein, og å gå ut og få litt frisk luft, minst 30 minutter, hver kveld. Forsøk å ha gode rutiner slik at du får nok søvn hver natt.

Hva du kan gjøre når det skjer

Noen personer har oppnådd gode resultat ved å konsentrere seg om å bevege en muskel av gangen, for eksempel fingre eller nakke, og på denne måten klarer de å vekke “kroppen”. Andre fokuserer på å puste tungt til kroppen gjenfinner sin aktivitet. Uansett, prøv å holde deg rolig og forsøk å se det som skjer med logiske øyne.

Carla MacKinnon*, har slitt med denne lidelsen siden barndommen og har gjort omfattende forskning på temaet. Hun sier “Jeg har oppdaget at ved å fokusere på detaljene i opplevelsen og ved å sammenligne dem med mine studier, så kan jeg distrahere sinnet mitt fra følelsen av frykt og fare. På denne måten har jeg eliminert den mørke overveldende kraften som pleide å dominere disse opplevelsene.”

Har du opplevd noe lignende? Finn støtte i det faktum at du ikke er alene og at du kan bekjempe denne skremmende lidelsen.

Bilder av Gabriele Negri

* Carla MacKinnon koordinerer The Sleep Paralysis Project og har laget en kortfilm kalt “Djevelen i Rommet” som ble ferdig i mai 2013. Filmen kombinerer ulike teknikker for å utforske det som skjer mellom bevissthet og søvn. Filmen er Carla MacKinnons eksamensprosjekt for Royal College of Art’s Master i animasjon og ble skap i samarbeid med Seeper studier.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.