Slik kan du forbedre dine sosiale ferdigheter

Hva er sosiale ferdigheter og hvordan kan de påvirke dine mellommenneskelige relasjoner? Dessuten, hvordan kan du forbedre dem? I denne artikkelen gir vi deg noen retningslinjer.

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 16 mai, 2023

Begrepet sosiale ferdigheter er mangefasettert. Faktisk kan det å være sosialt dyktig referere til en mengde atferder som er passende i visse sammenhenger (som å ha en samtale med en venn), men upassende i andre (som å starte en samtale i en begravelse). Men hvordan skiller du mellom dem?

Å være sosialt dyktig innebærer å tilpasse atferden din i svært skiftende situasjoner. De som lider av visse kliniske lidelser opplever underskudd i disse ferdighetene. Slik er det ved autismespekterforstyrrelser, nærmere bestemt autisme eller Aspergers syndrom (Moya, 2023).

Sosiale ferdigheter: et komplekst konsept

Som mennesker har vi alle evner til å forholde oss sosialt. Derfor er evnen til å være sosialt dyktig der. Når det er sagt, avhengig av ganske forskjellige faktorer, som individets personlighet, tilknytningsstil eller miljø, kan de være mer eller mindre dyktige fra et sosialt synspunkt.

Så, hva er disse evnene? Kognitiv psykologi og læringsteorier hevder at de omfatter et sett av atferd og kognisjoner som har blitt, er og vil bli lært gjennom vår personlige historie. Følgelig er det visse veier og mekanismer som står for både anskaffelse og vedlikehold av dem (Díaz et al., 2017). La oss ta en titt på dem:

Sosiale ferdigheter

• Mellommenneskelig tilbakemelding er nøkkelen. Når du kommuniserer får du signaler som forteller deg om din måte å samhandle på blir godt eller dårlig mottatt av andre. For eksempel gester, holdning og øyekontakt.
• Du kan vise eller hemme det du har lært basert på det du observerer. For eksempel kan et barn lære at for å kommunisere må de rope (fordi faren gjør det), så når de snakker med sine egne jevnaldrende, roper de.
• Forsterkning i sin positive eller negative modalitet. Dette er mekanismen som forklarer hvorfor, gjennom den biografiske historien, visse sosiale ferdigheter oppstår og opprettholdes til skade for andre. Den argumenterer for hvordan slike ferdigheter utføres og vedlikeholdes, basert på om de er forsterkende eller aversive for individet.

Et annet viktig aspekt å fremheve er forventningene vi har til hva det vil si å være sosialt dyktig. Disse forventningene kan være høye og frustrerende fordi de er umulige å oppfylle (for eksempel å kommunisere som Oprah Winfrey) eller urealistiske (å sette i gang kommunikasjon eller tolerere pauser og stillheter).

Albert Bandura forklarte dette i konseptet sitt om mestringstroforventninger. Disse henspiller på «hvor stor mestring personen føler midt i en samtale». For eksempel, «Jeg føler meg komfortabel med å snakke om dette emnet», «Jeg føler at jeg har vært i stand til å bidra med et annet synspunkt rundt dette problemet» eller «Kan jeg virkelig møte denne sosiale interaksjonen?».

Nøkler til å være sosial dyktig

Eksperter har beskrevet en mengde former, oppførsler og atferd som graviterer rundt konseptet sosiale ferdigheter. Psykologieksperten Arnold Goldstein klassifiserte dem i seks store grupper som vi skal beskrove nedenfor.

1. Begynnelsen på det sosiale universet

For å være dyktig fra et kommunikativt synspunkt, må du vite hvordan du lytter. Men lytting innebærer forskjellige atferder. En av dem er å kunne starte en samtale, men også å opprettholde den og tåle pauser.

For å gjøre dette kan det være nyttig å lage et lite mentalt manus med forskjellige grunnleggende og enkle spørsmål som er gjennomførbare å stille. De utgjør formlene for høflighet som du pleier å bruke på en forhåndsetablert måte. For eksempel «Hvordan har du det?», eller «For en dag!». Å introdusere seg selv er også viktig. For eksempel «Hei! Jeg heter Pål, hyggelig å møte deg».

Et annet viktig aspekt ved sosial interaksjon er takknemlighetshandlingen. Du kan si takk for mange ting. For eksempel en veldig interessant samtale eller det faktum at den du snakker med er interessert i det du sier. Det er faktisk viktig å kunne komplimentere andre mennesker. Det er også normalt og gyldig å føle seg litt flau når du gjør det.

2. Selvhevdende kommunikasjon

Her går vi fra grunnleggende til avanserte ferdigheter. Mange mennesker har problemer med «hjelpesøkende» atferd eller med å be om unnskyldning. Derfor er teknikker som søker å trene selvhevdendekommunikasjon nyttige.

Et nøkkelaspekt ved dyktig sosial atferd er å kunne gi instruksjoner eller selvhevdende be noen om å gjøre noe spesielt. Camilla sier for eksempel til venninnen sin, Anna som kjører, «Når du kommer til neste veikryss, vær så snill å se på skiltet.»

3. Emosjonelle uttrykk

Å delta i en samtale og prøve å få den andre personen til å forandre seg er noe mange av oss prøver. Kunsten å overtale personen foran deg til å gjøre noe innebærer å vite hvilke følelser du opplever i øyeblikket av interaksjon, hva du tenker og hva du vil.

Det betyr å sette empati i praksis og sette deg selv i deres sted. Evnen til empati er en annen grunnleggende ingrediens for sosialt dyktig oppførsel. Når det er sagt, må du vite fra hvilket emosjonelt kosmos du starter og hvordan du uttrykker det.

Før du forstår andres følelser, må du være dyktig i å forstå dine egne. Du bør gi deg selv en belønning når du klarer å merke følelsene dine og andres følelser. For eksempel «Jeg føler meg irritabel» eller «Nora føler seg irritert».

4. Sinneproblemer

Ved visse anledninger og som et resultat av sinne eller irritabilitet, kan du kommunisere aggressivt. Det er viktig å bruke selvkontroll når kommunikasjonen blir fiendtlig.

Alles rettigheter bør forsvares og respekteres uten å gå inn i destruktive diskusjoner. Unngå kommunikasjon som graviterer rundt sinne. Del i stedet hva som får deg til å føle deg slik, hvordan du vil føle deg og hva du kan endre for å unngå å reagere på denne måten på en bestemt stimulans.

5. En motgift mot stress

Hvis du er sosialt dyktig, vil det å vite hvordan du sier nei til noe som forårsaker deg ubehag, smerte, eller rett og slett er noe du ikke liker, være en maksime for deg. Dessuten vet du at for å lykkes i enhver sosial interaksjon, må du også vite hvordan du setter barrierer eller grenser for visse meldinger og atferd som har potensial til å skade deg.

Det å vite hvordan man skal svare på meldinger som er antagonistiske eller på kritikk fra andre mennesker er veldig viktig. Det er lettere å svare på denne typen meldinger hvis du trener deg selv i pusteteknikker. Disse metodene bidrar til reduksjon av aktivering og hjelper deg å takle bedre i aversive sammenhenger.

6. Eksekutivferdigheter eller kunsten å være bedre organisert

Å være sosialt dyktig betyr å være organisert. I dagens samfunn er atferd som å ta initiativ til en samtale eller se hva som kan være årsaken til et bestemt problem viktig. Basert på dette har dine sosiale ferdigheter også en innvirkning på å vite hvordan du setter et mål og implementerer atferd som gjør at du kan oppnå det.

Som du kan se, er det å være sosialt dyktig et usedvanlig komplekst konsept. Det finnes effektive tiltak for å øke disse ferdighetene. For eksempel kognitiv atferdsterapi og mer spesifikt trening i sosiale ferdigheter. Det å kunne initiere, vedlikeholde, planlegge og forsvare ditt eget synspunkt er alle essensielle elementer for å lykkes i ditt sosiale univers.