Sitater fra Uroens bok av Fernando Pessoa

mars 20, 2019
Pessoa skriver at våre menneskelige liv dreier seg om ingenting. Vi forstår ikke vår hensikt, og mye mindre hvordan vi skal oppnå det. Vi unngår andre mennesker som er i samme omstendigheter som vi er. For dikteren er dette livets spill.

Disse sitatene fra Uroens bok er sanne kunstverk. Denne fantastiske teksten betraktes som Fernando Pessoas beste prosabok og ble utgitt etter hans død. Denne boken inneholder noen fragmenter av hans dagbok, korte refleksjoner og ordspråk.

Den siste utgaven av denne boken ble utgitt på portugisisk i 2010. Andre versjoner ble publisert før det, men de inkluderte andres skrifter. Redaktørene av 2010-utgaven renset alt dette bort.

Nedenfor deler vi noen av de vakreste sitatene fra denne boken.

Tilfeldig søken

Uroens bok understreker at livet er meningsløst og eksistensen er absurd. Dette sitatet reflekterer det perfekt: «Jeg er lik en som søker på måfå, uvitende om hvor det ligger begravet som ingen har fortalt hva er. Vi leker gjemsel med ingen.»

Pessoa skriver at våre menneskelige liv dreier seg om ingenting. Vi forstår ikke vår hensikt, og mye mindre hvordan vi skal oppnå det. Vi unngår andre mennesker som er i samme tilstand. For dikteren er dette livets spill.

En kvinne

Spøkelser

Dette er en av Pessoa mest dype og vakre sitater: «Å bevege seg fra troens spøkelser til fornuftens gespenster, er det samme som å flytte fra en celle til en annen.» Med disse enkle ordene tar dikteren de to store konseptene av vestlig tenkning: tro og fornuft.

Som du vet, har disse to verdenssynene kjempet mot hverandre i århundrer. Tro negerer fornuft og fornuft negerer tro. Pessoa definerer dem begge som imaginære, men også som fengselsceller. Begge begrenser ditt perspektiv og måten du tenker på.

Ingenting er perfekt

Perfeksjon er et av de mest abstrakte og idealistiske konseptene som eksisterer. Det er utelukkende et produkt av sinnet og samsvarer ikke med noen realitet. For å gjøre vondt verre, vil mennesker ha fullkommenhet, men vil aldri få det fordi ingenting tilfredsstiller dem.

Et av sitatene fra Uroens bok sier: «Men intet er fullkomment: den solnedgang finnes ikke som er så vakker at den ikke kan være vakrere, den svalende bris finnes ikke som er så søvndyssende at den ikke kan bysse oss i en enda blidere søvn.» I dette sitatet legger Fernando Pessoa vekt på at mennesker aldri blir fornøyd.

Skjønnheten av unyttige ting

«Hvorfor er kunsten vakker? Fordi den er unyttig. Hvorfor er livet stygt? Fordi det er fullt av mål og prosjekter og intensjoner. Alle livets veier fører fra ett punkt til et annet. Hvorfor kan det ikke finnes en vei som begynner et sted som ingen drar avsted fra, og som slutter et sted som ingen når frem til?»

Kunst har ingen form for praktisk betydning. Den er verdifull for hva den er, ikke for dens brukbarhet. Ingen trenger Las Meninas for å leve sitt liv, men å se på maleriet gjør at de reflekterer. Jorden vil fortsette å gå rundt om Eiffeltårnet står eller ikke, men planeten er vakrere fordi den står.

Det motsatte skjer i det ordinære livet. Ting og til og med mennesker er bare verdifulle hvis de tilbyr gode ting. Menneskene søker bare hva som er nyttig. Under disse forholdene slutter livet å være storartet og enestående. Det er det Pessoa ber oss om å reflektere over i dette sitatet.

Et Kaspar Friedrich-maleri

Skjebnens hittebarn

Uroens bok er selvbiografi av Fernando Pessoa og inneholder mange rørende bekjennelser om ensomhet og forsømmelse.

En av disse intime passasjene sier: «Jeg har alltid ønsket å behage, og andres likegyldighet har alltid smertet meg. Som et skjebnens hittebarn har jeg, som alle foreldreløse, alltid hungret etter å være gjenstand for andres hengivenhet.»

Gjennom boken definerer Pessoa seg som en fiasko som ikke finner mening. Han er skjebnens hittebarn fordi han selv har mistet sitt ønske om å være lykkelig.

En illustrasjon fra Uroens bok

Fernando Pessoa var en av de viktigste dikterne gjennom tidene. Uroens bok viser oss kompleksiteten av hans følelser og skarpheten av hans refleksjoner. Hver setning er et dikt som venter på at en sensitiv leser som du skal oppdage det.

Pessoa, F., & Rugstad, C. (1997). Uroens bok. Oslo: Solum.