Siegfried Bernfeld og sosial utdanning

· mars 30, 2019
Siegfried Bernfeld var en av de førstegenerasjons psykoanalytikere som fikk Sigmund Freuds respekt og beundring. Han var spesielt fokusert på forholdet mellom psykoanalyse, pedagogikk og marxisme.

Siegfried Bernfeld var en førstegenerasjons psykoanalytiker som spilte en viktig rolle på sin tid, men senere ble urettferdig forvist. Arbeidet hans var imidlertid veldig interessant og bidragene hans er relevante til den dag i dag.

Anna Freud sa at Siegfried Bernfeld var et «enestående sinn». Faktisk snakket Sigmund Freud om ham i et av brevene hans: «Han er en ledene ekspert i psykoanalyse. Jeg anser han kanskje som den mest begavede av mine elever og disipler. Han har også overlegen kunnskap. Han er en uimotståelig taler og en ekstremt innflytelsesrik lærer. Alt i alt har jeg bare gode ting å si om ham».

I likhet med sine kolleger levde Siegfried Bernfeld under en sosialt og politisk voldelig tid. I møte med forfølgelsen han utholdt på grunn av det faktum at han var jøde, fokuserte han på å reflektere over sosiale felt. Han streifet vekk fra psykoanalyse og ble mer involvert i de kollektive fenomenene fra et politisk synspunkt.

Siegfried Bernfeld sine begynnelser

Som mange andre psykoanalytikere, var Siegfried Bernfeld jøde. Han ble født i Lemberg, Galicia i 1892. Foreldrene hans var tekstilhandlere. Bernfelds lidenskap for naturen førte til at han studerte zoologi og botanikk.

Pedagogikk og psykologi interesserte ham dypt i en svært ung alder. Han synes hypnose var ekstremt fascinerende fordi det var ganske nyskapende på det tidspunktet. Faktisk praktiserte han det sammen med sin yngre bror. I tillegg var han dypt interessert i Maria Montessoris teorier. Senere studerte han psykoanalyse og ble fascinert av den frie innfallsmetoden.

I en alder av 22 år, giftet han seg med Anne Solomon, en ung student og lidenskapelig tilhenger av marxismen. Hun påvirket sterkt Bernfelds tanker og aktiviteter.

Siegfried Bernfeld

Sosial aktivitet og psykoanalyse

Motivert av hans politiske engasjement, opprettet Siegfried Bernfeld en institusjon dedikert til å plukke opp jødiske barn som var foreldreløse etter første verdenskrig. Institusjonens mål var å trene dem slik at de kunne immigrere til Palestina. Han beskyttet ca. 145 barn. Det er viktig å nevne at mange av dem hadde alvorlige traumer. Følgelig førte dette ham enda mer mot psykoanalyse.

Kort tid etter, møtte han Sigmund Freud og endte opp med å åpne et kontor i Wien i 1922. Da hadde han etablert et nært vennskap med Anna Freud, og mange betraktet ham som en av de største forkjemperne i den nye psykoanalytiske strømmen. Med Anna og andre relevante psykoanalytikere på den tiden, skapte han en gruppe dedikert til å hjelpe hjemløse barn.

Gruppens hovedmål var å forlenge psykoanalytiske saker til det sosiale feltet. I 1925 publiserte Siegfried Bernfeld sine to første verk om sosial utdanning. Et av dem fokuserte på ungdomsår og det andre på tyske pedagogiske metoder.

Siegfried Bernfeld

Siegfried Bernfeld sin ende

Siegfried Bernfeld giftet seg tre ganger og bodde i flere europeiske land da nazismen oppstod. Han endte opp med å flytte til San Francisco, California med sin tredje kone. Til forskjell fra andre psykoanalytikere, følte ikke Bernfeld seg tilfreds med «selvpsykologien» som ble populær i USA.

Kanskje hans nostalgi og store intellektuelle nysgjerrighet førte til at han ble en av Freuds viktigste biografer. Selv om folk ikke anser ham som hans «offisielle» biograf, ble artiklene hans tydelig gjenopptatt av Ernest Jones, som Anna Freud betraktet som sin fars autoriserte biograf.

Kort sagt, Siegfried Bernfeld etterlot interessante essay der han snakket om prinsippene om psykoanalyse og sosial utdanning. Studiene hans om psykologi i ungdomsårene er bemerkelsesverdige. Han grunnla det første psykoanalytiske samfunnet i San Francisco. Mange husker ham som en tvangsmessig tobakksforbruker, en elsker av vakre kvinner og en ærlig psykoanalytiker.

  • Bernfeld, S. (1944). Freud’s earliest theories and the school of Helmholtz. The Psychoanalytic Quarterly13(3), 341-362.
  • Bernfeld, S. (1962). On psychoanalytic training. The psychoanalytic quarterly31(4), 453-482.
  • Bernfeld, S. (2013). The psychology of the infant. Routledge.
  • Bernfeld, S. (1938). Types of adolescence. The Psychoanalytic Quarterly7(2), 243-253.
  • Bernfeld, S. (1941). The facts of observation in psychoanalysis. The Journal of Psychology12(2), 289-305.