Selvavsløring: Hvor mye intimitet deler du med andre?

For å knytte sterke og meningsfulle bånd har du en tendens til å praktisere selvavsløring. Med andre ord, du overfører til en annen person visse aspekter som du anser som konfidensielle. Men hvor langt bør du gå?
Selvavsløring: Hvor mye intimitet deler du med andre?
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Selvavsløring definerer din evne til å dele privat informasjon med andre, den typen opplevelser, tanker og ønsker som er mest personlige for deg. Imidlertid kan det være et tveegget sverd.

For eksempel er det på den ene siden velkjent at de beste relasjonene er de der du tillater deg selv å overføre deler av dette “sensitive materialet” til en annen ettersom det betyr tillit. På den annen side er du ofte usikker på hva du skal dele, og hva du skal tie om. For ved å åpne deg for andre, utsetter du deg også for risikoen for å bli forrådt. Det er derfor så mange mennesker fremstår som så tilbakeholdne og reserverte. De vil ikke risikere å bli lurt.

Å føle seg slik skaper avstand og gjør det vanskelig å skape berikende bånd. Likevel finnes de som går gjennom verden med et åpent hjerte. De deler og sier alt uten filtre eller forholdsregler. Det betyr selvsagt også at de ofte blir skuffet.

Venner snakker om selvutlevering

Interessant nok hevder vitenskapen at de som sier hva de føler og forteller andre hva de vil har en tendens til å nyte bedre psykisk helse. La oss ta en nærmere titt på dette.

Det finnes to magiske ingredienser for at et forhold skal fungere. Disse er selvavsløring og tillit.

Selvavsløring

Selvavsløring er et konsept som ble introdusert av Altman og Taylor i 1973 som et resultat av forskning på mellommenneskelige forhold. Ifølge dette konseptet favoriserer den gradvise åpenbaringen av følelser og personlige opplevelser både følelsen av tillit og kunnskapen du har om noen andre.

Det er som å legge igjen et spor av brødsmuler etter deg slik at den andre personen plukker dem opp og er i stand til å gjenskape bildet ditt. Dette betyr at de får en idé om hvordan du har det og hvilke erfarings- og personlighetselementer som definerer deg. Selvavsløring krever at du praktiserer psykoemosjonell åpenhet og informasjonsdeling. Du utfører det gjennom et filter av oppriktighet. Uten dette er det ikke noe ekte bånd.

Likevel er det alltid bemerkelsesverdige inter-individuelle forskjeller. For eksempel finnes det mennesker som umiddelbart deler intime aspekter av sitt eget liv med de de nettopp har møtt. Så har vi de som er ekstremt tilbakeholdne.

Det er utvilsomt også de som stiller seg spørsmålet: Hvor langt skal jeg gå? Hva skal jeg fortelle eller ikke fortelle denne personen jeg nettopp har møtt?

Selvavsløring er gjensidig. Du deler dine intime tanker og den andre personen må gjøre det samme. Hvis dette ikke skjer, eller du oppfatter at de lyver for deg, er det best å fjerne deg selv fra forholdet.

Selvavsløring er hjørnesteinen i emosjonell intimitet

Vil du starte et romantisk forhold eller et berikende vennskapsbånd? I så fall må du praktisere selvavsløring. Du må dele visse private aspekter ved deg selv med din nye partner eller venn. For å knytte sosiale og følelsesmessige bånd, må du åpne både sinnet og hjertet ditt.

Du lurer kanskje på om dette betyr at du blir forpliktet til å avsløre deg selv. Faktisk krever hvert forhold en tillitshandling som betyr at du må praktisere to ganske spesifikke dimensjoner. Disse er gjensidighet og selvavsløring. De utgjør en emosjonell intimitet der dere plutselig bygger et fantastisk emosjonelt ly hvor dere er helt i harmoni med hverandre.

Opplevd urettferdighet: når du avslører mer enn de gjør

Universitetet i Amsterdam (Nederland) gjennomførte en interessant undersøkelse i 2018. Denne studien fordypet seg i hvordan selvavsløring ikke bare tjener til å bygge sosiale relasjoner. Faktisk er det også nøkkelen til å avdekke utviklingen og vedlikeholdet av romantiske og vennskapsforhold. Med andre ord, ikke bare lar det deg få kontakt med andre, men det er også nødvendig å ivareta og ta vare på disse forholdene.

Noen ganger oppstår imidlertid et tilbakevendende fenomen. Dette er opplevd ulikhet. Det oppstår når du legger merke til at du deler mye mer med andre enn de er med deg. Det betyr ikke nødvendigvis at de er fullstendig ikke-kommunikative. Det er bare det at noen ganger sier de ikke hva de føler og deres selvavsløring blir til feilaktig fremstilling.

Disse situasjonene gjør, som du lett kan forestille deg, vondt. Ikke desto mindre er det ubestridelig at velvære og mellommenneskelig lykke krever en konstant utveksling av oppriktige tanker og følelser. Med andre ord, jo mer intimitet, jo sterkere bånd.

Når du begynner å date en potensiell partner, må du risikere å dele visse personlige opplysninger, som drømmer, frykt og tidligere erfaringer. Uten den intime betroelsen vokser ikke tilliten, og intet forhold vil vare.

To venner snakker om selvavsløring

Hvor mye bør du dele med andre?

Selvavsløring, eller å kunne åpne seg for andre ved å dele dine personlige opplysninger, påvirker ikke bare relasjonene dine. Det har også en innflytelse på ditt psykiske velvære. Å kunne snakke om private sider ved deg selv betyr at du er i stand til å stole på andre. Det siste er nødvendig siden det er sunt og gunstig for deg.

På den annen side, hvis du velger hemmelighold, frigjør det mistillit og sosial angst som på en eller annen måte vil skade deg. Å ikke kunne stole på noen isolerer deg og gjør deg ensom. Det er best å ikke gå til noen av ytterpunktene. Som sådan bør du ikke åpne deg helt opp for noen du egentlig ikke kjenner, og du bør heller ikke velge kulde og emosjonell avstand.

Hemmeligheten ligger i gjensidighet. Dette betyr at du har en tendens til å dele like mye som de deler med deg. Du vil avsløre så mye du tror du trenger, og veie opp om personen foran deg tilbyr deg tillit, oppriktighet og empati. Det er nøkkelen til sunne forhold.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Altman, I., & Taylor, D. A. (1973). Social penetration: The development of interpersonal relationships. Oxford, England: Holt, Rinehart & Winston.
  • Sprecher, S., & Hendrick, S. S. (2004). Self-Disclosure in Intimate Relationships: Associations With Individual and Relationship Characteristics Over Time. Journal of Social and Clinical Psychology, 23(6), 857-877. http://dx.doi.org/10.1521/jscp.23.6.857.54803

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.