Seksuell viktimisering i barndommen
Seksuelle overgrep er et problem som bør angå oss alle. Vi kommer til å fokusere på dette problemet hos barn mellom tre og seks år. Dette er fordi det er få studier som fokuserer spesifikt på denne aldersgruppen, til tross for at seksuelle overgrep mot barn kan forekomme i alle aldre.
Det finnes noen gyldige, effektive og trygge behandlinger for å håndtere seksuelle overgrep mot barn. For eksempel traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Denne metoden lar barnet bearbeide sin opplevelse av overgrep, og dermed redusere følelsen av ubehag og lidelse.
«Seksuelle overgrep mot barn er et problem som angår oss alle, og som vi må ta grep for å forebygge og håndtere.»
– Daniel Goleman –
Seksuell viktimisering hos barn
Tidlig barndom er perioden fra fødsel til seks år (Woodhead, 2009). Dessverre finnes det lite forskning om seksuelle overgrep i denne perioden. Enkelte fagpersoner har imidlertid lært seg hvordan man kan oppdage problemet, diagnostisere det og ta tak i det.
En anmeldelse publisert i tidsskriftet, Psychologist Papers (Pereda, 2023) hevder at familiemiljøet spiller en avgjørende formidlende rolle når det kommer til seksuelle overgrep. På den annen side må vi ikke glemme at i opptil 70 prosent av voldstilfellene kommer overgriperne fra barnets nærmeste miljø (Finkelhor et al., 2000).
Du kan være interessert i å lese Syv av de mest alvorlige barndomstraumene
Symptomer som kan tyde på at barn har vært utsatt for seksuelle overgrep
Traumene i denne perioden av livet kan ofte gi uopprettelige konsekvenser. Symptomene på seksuell viktimisering hos barnehagebarn er gruppert i følgende kategorier (Pereda, 2023):
- Kroppslig. Vaginale sekreter, blåmerker, seksuelle sykdommer og smerter i underlivet.
- Psykisk. Mareritt, atferdsforstyrrelser, overdreven avhengighet, tristhet og hyppige manifestasjoner av skrekk.
- Atferd som graviterer rundt sex. Seksuelle leker med gjenstander, å introdusere ting i kjønnsorganene, eller aldersupassende kunnskap om den seksuelle sfæren.
Ifølge gjennomgangen ovenfor har 30 prosent av mindreårige utsatt for seksuelle overgrep kroppslige symptomer, mens 24 prosent viser psykiske lidelser. Dessuten må det tas i betraktning at perversjonen ved disse handlingene kan påvirke den psykiske utviklingen til barnet (Pereda, 2023).
Det har blitt oppdaget at dissosiasjon er en faktor som kan hindre et barns psykiske utvikling. Det beskytter dem mot den ubeskrivelige redselen de har opplevd. Dette gjør dem i stand til å fortsette med hverdagen som om overgrepet aldri fant sted. Det fører imidlertid også til at symptomene på ubehag forblir i dvale og forblir ubemerket (Pareda, 2023).
«Seksuelle overgrep mot barn i barnehagealder ledsages av både internaliserende og eksternaliserende symptomer på ubehag, ifølge foreldrene til ofrene.»
– Noemí Pereda –
Betydningen av tidlig intervensjon
Det er én faktor som kan fungere som en redningsplanke for barn som utsettes for seksuelle overgrep. Det er måten menneskene rundt dem reagerer på. Når de er virkelige kilder til støtte, fremmer de resiliens hos barnet. Følgelig er de i stand til å møte traumet (Pereda, 2023).
En analyse utført av International Journal of Child and Adolescent Resilience hevder at under disse gunstige forholdene hadde 41,9 prosent av seksuelt utsatte mindreårige potensialet til å utvikle høye nivåer av atferdsmessig selvkontroll.
Likeledes, ifølge Hébert et al. (2014) viste mindreårige under disse forholdene større proaktivitet i sin atferd og var mer uavhengige. Videre rapporterte studien en økning i ofrenes evne til å takle ubehag.
«Seksuelle overgrep mot barn kan være spesielt skadelig for barns hjerneutvikling og psykiske helse.»
– Bruce Perry –
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er en behandling som vanligvis utføres i grupper. Målet er å gripe inn i de traumene som preger barn mellom tre og seks år som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Blant fordelene for de som lider er de som er oppført nedenfor (Pereda, 2023):
- Mindre angst og mareritt
- Reduksjon av seksualisert atferd
- Nedgang i posttraumatiske symptomer
- Forbedringer i internaliserende og eksternaliserende symptomer
Som regel utfører terapeuten denne terapien på en ikke-direktiv måte. Til tross for at terapien er strukturert i økter, tar de mindreårige selv opp problemstillingene som skal diskuteres. Terapeuten respekterer tiden de trenger og måten de velger å uttrykke seg på.
Du vil kanskje lese om: Hvorfor barn synes det er vanskelig å snakke om overgrep
Viktigheten av å søke profesjonell hjelp
Seksuelle overgrep mot barn kan potensielt få forferdelige konsekvenser. Mareritt og atferdsproblemer er to slike eksempler.
På den positive siden er det utviklet effektive intervensjoner for å løse dette problemet og tillate mindreårige å gjenoppbygge fremtiden sin. I tillegg spiller støtte fra foreldre en grunnleggende rolle. Til slutt vil det alltid være gunstig for både barnet og familien å søke profesjonell hjelp.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hébert, M., Langevin, R., & Charest, F. (2014). Factors associated with resilience in preschoolers reporting sexual abuse: A typological analysis. International Journal of Child and Adolescent Resilience (IJCAR), 2(1), 46-58. Recuperado de https://ijcar-rirea.ca/index.php/ijcar-rirea/article/view/161/77
- Sohmaran, C., & Shorey, S. (2019). Psychological interventions in reducing stress, depression and anxiety among parents of children and adolescents with developmental disabilities: A systematic review and meta-analysis. Journal of advanced nursing, 75(12), 3316–3330. https://doi.org/10.1111/jan.14166
- Woodhead, M. (2009). Child Development and the Development of Childhood. In: Qvortrup, J., Corsaro, W.A., Honig, MS. (eds) The Palgrave Handbook of Childhood Studies. Palgrave Macmillan, London. https://doi.org/10.1007/978-0-230-27468-6_4
- Finkelhor, D., & Ormrod, R. (2000). Characteristics of crimes against juveniles. Department of Justice. Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention. https://www.ojp.gov/pdffiles1/ojjdp/179034.pdf
- Pereda, N. (2023). Victimización sexual en la primera infancia: Una revisión narrativa de aspectos clínicos. Papeles del Psicólogo, 44(1), 15-21. https://doi.org/10.23923/pap.psicol.3006