Saudade: Hvilken følelse uttrykker det portugisiske ordet?

Saudade er den tomme følelsen vi får når personen vi elsker er langt borte. Det er den flammen som brenner inne i oss som aldri vil slukke … Den varme brisen som vekker minnet om hjem. Eller den melankolske følelsen av å vite at noen eller noe kanskje ikke kommer tilbake til oss.

Saudade er tilstedeværelsen av fravær. Ønsket om noen eller noe vi husker kjærlig men vet at trolig bare vil forbli i vår fortid. En dyp følelse som er som en blanding av tristhet med kjærlighet. Det etterlater oss med den bittersøte smaken av noe som aldri kommer, selv om vi holder håpet oppe.

Saudade, et kraftig ord

Ingen ord på norsk bringer sammen den spesielle følelsen som kommer fra et lykkelig minne som også gjør vondt. Men portugisisk har det. De uttrykker det med det vakre ordet, saudade. Et mystisk ord, fult av mening.

Mange filologer og lingvister har studert det og forsøkt å finne hvor det kommer fra. Men de kan ikke bli enige. Det er også veldig vanskelig å være enige om akkurat hva det betyr.

Abstrakt og vanskelig å spesifisere, dette ordet omfatter en hel samling av emosjoner og følelser. De fremkaller noe som er langt borte via følelser i nåtiden. I hovedsak er det hvordan Manuel Melo, en portugisisk forfatter, beskriver det som: “bem que se padece i mal que se disfruta”  (det gode vi lider og det onde vi nyter).

Vi kan også se på det fra et filosofisk perspektiv. Ramón Piñero beskriver begrepet som en sinnstilstand som kommer fra en følelse av ensomhet. Og så kan ulike typer ensomhet utløse forskjellige slags saudade. Det er en vi kan se under våre omstendigheter (objektiv), og den vi opplever privat (subjektiv).

Andre forklaringer knytter det til våre forsøk på å komme tilbake til en grunnleggende følelse av trygghet. For eksempel, gjennom “dødens instinkt”, som doktor Novoa Santos forklarer. Eller gjennom den følelsesmessige oppvåkningen vårt fødested forårsaker. Betydningen av dette ordet omfatter så mye, men vi kan være enige om at det er en psykisk tilstand.

Utover nostalgi

Folk definerer noen ganger saudade som nostalgi. Men duften av dette ordet går langt utover nostalgiens vegger. Å føle det er ikke bare å savne noe. Det går lengre: å være klar over betydningen av bestemte mennesker og øyeblikk i våre liv. Å vite at ingenting vil være det samme i oss lenger.

Som sagt, refererer dette begrepet til en bølges brytning på stranden av vår bevissthet. En stormfull sjø hvor fravær oppnår en følelse av nærvær ved å overfylle vår indre verden.

Det er da vi husker de øynene vi aldri vil se igjen. Eller huden vi aldri igjen vil røre ved. Lukten av stedet vi vokste opp, hagen vi lekte i som barn. Alt mens vi ser solen går ned sakte, men sikkert, borte fra hjemmet. Saudade er hvor minnets lykke og tristhet møtes.

Forfattere av den romantiske perioden forstod dette godt. Fordi, som forfatteren og skuespilleren Miguel Falabella sa, er den mest smertefulle saudaden er den som kommer fra noen vi fortsatt elsker. Den vi forbinder med tomheten som kommer fra å vite at det er umulig å være sammen igjen.

Men vi aksepterer det som skjebne, og når en trist bris berører ansiktet vårt, husker vi hvor glade vi var. En vakker, men også smertefull måte å elske på.

Lindre den bittersøte smaken av minnet

Saudade gjør vondt. Men en side av det er lykke. Fordi når vi føler det, går det utover våre følelser. Vi husker  lykken og føler tristheten. Samtidig vet vi altfor godt at vi ikke kan få lykken tilbake.

Det er å lære å smake på det mest bittersøte aspektet av minnet. Det er paradoksalt, men det er trøstende.

Saudade betyr spesielt å føle livet med hvert atom i kroppen vår, og å lære å sette pris på alt rundt oss. Hvert øyeblikk, hver eneste detalj, hver person. Alle disse kan vekke denne unike følelsen i oss et sted mellom smerte og lykke.