Salvador Dali sin hypnagogiske tilstand
Salvador Dali sin metode, basert på den hypnagogiske tilstanden, søkte etter å overgå fornuftens verden og omfavne det surrealistiske. Han gjorde det så til sin egen og gjorde det om til kunst. Dette geniet av surrealisme skapte det han selv kalte for “fotografier av håndmalte drømmer”. Bisarre verdener, skremmende men hypnotiske panoramaer som fortsatt fascinerer oss i dag.
Mange ser på Salvador Dali som en eksentrisk mann, vanskelig å forstå. Ofte sprø, av og til kontroversiell og bestandig ekstrem. Men, du kan også se en omhyggelig og ufeilbarlig side ved ham. Dette lot ham fange sine dypeste følelser og dra dem inn til lyset. Han var en oppdager av psyken, en “psykonaut” som aldri trengte dop til å oppnå kreativ ekstase. Hans hjerne var uten tvil den beste simulanten.
“Den sanne maleren er en som har evnen til å male de ekstraordinære scenene i midten av en tom ørken. Den sanne maleren er en som kan male en pære omringet av opprøret av historie.”
– Salvador Dali-
Metoden som Dali brukte til å senke seg inn i de private og uendelige sjøene av det surrealistiske tiltrekker vår oppmerksomhet i dag. Så mye så at hans teknikk har blitt beskrevet som den “hypnagogiske loddrette blunden”. Mange kreative grupper bruker hans teknikker for å få bedre ideer. De kan fjerne filteret av fornuft og trene hjernen til å bli mer fri og mottakelig.
Salvador Dali sin metode vekket og forsterket vår kreativitet
La oss se, bare for et øyeblikk, på et av hans mest velkjente verk. Den heter “drømmen forårsaket av flyturen til en bie rundt et granateple et sekund før han våknet opp”. Denne rare men enkle tittelen gir oss en liten ide om Dalis velkjente metode for å skape sine verk. Men, i dette maleriet ville han vise noe annet som han hadde lært ved å lese om Freud. Freud sa at mange av våre drømmer er stimulert av lyd, lukt eller tilstedeværelsen fra utsiden. Som lyden av en bie som surrer rundt mens vi sover.
Dali brukte å ha en siesta, og hver gang han gjorde dette, tok han en skje med seg. Hans metode, magisk og rituell, var følgende: etter å ha spist satt han i lenestolen sin. I den ene hånden ville han holde en skje og sette en tallerken på gulvet. Hans blund ville kun vare noen minutter fordi grunnen til den var ikke for å sove, men for å oppnå den hypnagogiske tilstanden. Dessuten, når han kom til det punktet hvor han sovnet visste han at skjeen ville falle fra hånden hans. Lyden av at den traff tallerkenen ville vekke ham med en gang. Det er det han ville.
Denne teknikken lot ham reise mellom å drømme og å våkne. Den grenseløse sjøen hvor de mest utrolige tingene oppstod, de rareste skapningene av den ubevisste verden. En tilstand i midten som han besøkte hver ettermiddag i noen minutter. Og hvor han ville bruke de øyeblikkene hvor sinnet var mer flytende og hyper-assosiativt enn noen gang.
Den hypnagogiske metoden er svært vanlig i kreative hjerner
Salvador Dalis metode, basert på å oppnå den hypnagogiske tilstanden, var ikke oppdaget av ham. Den var heller ikke ukjent for vitenskapen, psykologi og fremfor alt, kunstens verden. Faktisk, vi vet at Lewis Carroll også brukte noe lignende som en forfatter. Når vi leser “Alice i Eventyrland” og spesielt “Alice Through the Looking Glass”, kan vi med en gang se at Carroll også brukte en drømmelik type av fortellermåte og billedspråk.
Han skapte også en rutinemetode for å vekke seg selv opp før han nådde dyp søvn. Han plasserte en notatbok ved siden av lenestolen sin. I den beskrev han hvert bilde han så i den underbevisste verdenen.
Fordi den hypnagogiske tilstanden har denne interessante kapasiteten, ville det vært bra å se på noen av dens kjennetegn:
- Denne tilstanden dukker opp i fase 1 og 2 av dyp søvn, ikke REM.
- Den hypnagogiske tilstanden er en fase som vi kan tenke på som “før-søvn”. Dette er hvor våre hjernebølger går fra beta til alfa.
- I denne fasen, dukker kortvarige og intense visuelle og hørselshallusinasjoner opp.
- Disse bildene er glemt så snart vi våkner opp.
- Hypnagogiske tilstander eller hallusinasjoner er vanlig i barn og ungdommer.
Forfattere som har studert dette fenomenet, som Dorfman, Shames, og Kihlstrom, forklarer at gjennom denne tilstanden har personen en følelse av “absolutt kunnskap”. Av opplysning. Hjernen begynner å skape flere koblinger mellom minner, intuisjon, følelser, tanker og stimuli fra den ytre verden. Den skaper en eksepsjonell blanding med dens eget betydning innad den “førbevisste” tilstanden.
Men, når vi våkner, fortynner vi, slører til og glemmer disse bildene helt. Det er, selvsagt, hvis vi ikke følger en strategi som ligner på Dali sin.
Dalis metode kan også bli oppnådd gjennom meditasjon
Det er veldig mulig at vi er nysgjerrig på det hypnagogiske tilstanden som Dali oppnådde når han tok en lur. Men, vi må tenke på at det ikke er enkelt å oppnå og gagne fra denne typen søvnfase. Salvador Dali var en erfaren “psyko-navigatør” i skumringsverdenen av underbevisstheten. Det vil virkelig være vanskelig for oss å komme dit hvor han klarte å komme.
Men, på vår egen måte, kan vi også oppnå en lignende effekt. Det kan skje ved bruk av meditasjon til å katalysere og øke den kreative prosessen. Det er det David Lynch, et annet geni av underbevisstheten og det surrealistiske, forteller om i sin bok “Catching the Big Fish”. Meditasjon roer ned de ytre lydene og harmoniserer tankene. Og på denne måten, når vi takler denne teknikken, vil vi gi vei til en mer livlig og friere mental strøm. Vi vil nå den dimensjonen som er nesten hele tiden gjemt fra våre travle sinn. Vårt sinn som karakteriserer oss, men som nesten alltid fjerner oss fra dets essens, intuisjon og under.
For å konkludere, selv om Salvador Dali sin metode ikke var ny, hadde han evnen til å gi den et eksklusivt og uparallelt bruksområde. Hvis vi ønsker å øke vår kreativitet, er det nok å la oss selv bli litt friere, ja, til og med litt mer barnslig. La oss ikke glemme å se på utsiden og også til dybden av våre hjerner, hvor utrolige ideer og tanker definitivt finnes.
