Rusmidler og psykisk sykdom: Hva er sammenhengen?

De behagelige effektene som blir produsert av rusmidler i hjernen, som hemmer våre belønningssentre, gjør brukerne til rusavhengige. Langvarig forbruk kan føre til degenerering av nevroner, som påvirker motivasjon, emosjoner, kognisjon og kontroll. Alt dette kan være sammenhengen mellom rusmidler og psykisk sykdom.

Bruk av rusmidler resulterer i mange dødsfall hvert år. FN presenterte i 2017 en global rapport om rusmiddelforbruk. Rapporten bekreftet at i 2016 alene hadde rusmiddelrelaterte dødsfall steget med hele 11,4%.

Rusmidler og deres relasjon til dopamin

Dopamin er et viktig signalstoff som emitteres fra hjernen. Dopamins viktigste funksjon er relatert til opplevelse av glede eller nytelse. Når vi innser at vi liker noe, frigjøres dopamin i hjernen, noe som gir oss en god følelse. På denne måten har kroppen vår en tendens til å søke etter måter den kan generere de gode følelsene på igjen.

Mat, rusmidler og sex er alle ulike ting som frigir dopamin. Alle disse tingene frigir store mengder av dette signalstoffet i svært spesielle områder, for eksempel nucleus accumbens. Dette området er sentralt i hjernens belønningssenter og for integrering av motivasjon og atferd. Det opprettholder forhøyede forbindelser med det limbiske systemet og hippocampus.

Hvordan påvirker rusmidler hjernen?

Nevroner er nervesystemets celler med ansvar for mottak, transformasjon, bevegelser og lagring av informasjon. Det er et område som kalles synaptisk spalte mellom nevroner. Dette området er svært viktig for frigjørelsen av nevrotransmittere som gjør vår interne kjemiske kommunikasjon mulig. Etter frigjørelse, beveger dopamin seg mot den synaptiske spalten.

Dette betyr at når vi konsumerer noe som kan skape avhengighet, øker det nivået av dopamin i denne synaptiske spalten. Legemidler kan også delvis blokkere reopptak av dopaminet i dette mellomrommet, noe som gir samme resultat. Begge disse ulike midlene vil generere høyere dopaminnivåer i den synaptiske spalten som igjen fører til behagelige følelser eller til og med eufori.

I hovedsak har rusmidler den samme fysiologiske effekten som en naturlig forsterker, som for eksempel en spennende samtale med en nær venn. Problemet er at intensiteten av effekten er så mye større at naturlige forsterkere vil oppleves underlegne etter at man har a opplevd de intense følelsene som genereres av rusmidler. Og det er her stoffet blir spesielt attraktivt.

Teorier om rusmidler og dopamin

Noen hypoteser har kommet frem i lyset, men noen av dem mangler mye forskning for å støtte opp påstandene de presenterer, spesifikt de som snakker om et underskudd av dopamin, enten fra naturlige årsaker eller mangel på forsterkere som kommer fra områdene som styrer følelsene av glede og nytelse. Ifølge studiene, kan denne mangelen gjøre deg disponert for bruk av rusmidler.

I dette tilfellet, hvis en persons kropp ikke frigjør nok dopamin naturlig, kan de ende opp med å misbruke aktiviteter som gir de samme følelsene av velvære og glede. Vi kan imidlertid ikke glemme at dette fremdeles bare er en teori som trenger mye empirisk bevis for å være pålitelig.

Psykisk sykdom

Som vi nevnte i begynnelsen av denne artikkelen, kan rusmiddelforbruk være et første skritt som kan lede mot midlertidige eller permanente psykiske problemer.

 DSM-V anerkjenner beruselse, rusmisbruk og abstinens som lidelser. Imidlertid er det andre typer psykiske lidelser som kan induseres av rusmidler. Noen forekommer hyppigere enn andre, mens noen dukker opp under bestemte forhold. De mest karakteristiske problemene er psykotiske lidelser, bipolar lidelse, depresjon og angst. De kan alle manifestere seg, ikke bare i øyeblikk av beruselse (dvs. middelets umiddelbare virkning), men også under abstinens. Noen ganger kan noen rusmidler også produsere atferd som regnes for å være på schizofreni-spekteret.

Psykotiske lidelser er preget av en forandring i hjernens kognitive funksjoner. Dette kan til og med føre til tap av intellektuell kapasitet. Slike uregelmessigheter i kognitive funksjoner kan plasseres i ulike kategorier.

Rusmidler og endringer i oppfatning

• Hallusinasjoner: Å se ting eller objekter som ikke virkelig eksisterer (romskip, romvesener, osv.).
• Vrangforestilling: Å se en gjenstand som eksisterer, men som virker deformert (å tenke at en ekte person er djevelen i forkledning).
• Paranoia: Også kjent som Ekboms syndrom, kan rusmisbrukere oppleve parasitter, eller følelsen av at insekter som for eksempel maur, dekker hele kroppen. Angsten dette produserer kan provosere drastiske beslutninger, som å forsøke å fjerne dem med midler de har for hånden (kniver, sakser, osv.).

Rusmidler og endringer i tenkning

Det er to kategorier av endringer i tenkning som følge av rusmiddelforbruk:

• Tap av oppmerksomhet og assosiativ kapasitet: En person med dette symptomet har en tendens til å ikke kunne sortere gjennom stimuli de mottar. Når vi snakker med noen, ser vi forskjellige stimuli: andre stemmer, passerende bilder, lys fra reklame i bakgrunnen. Folk uten disse sensorene er bare i stand til å holde fast på informasjonen de vil. Imidlertid overfører noen med denne typen tankeendring ikke bare det de ønsker. De kan også bringe opp bakgrunnsstimuli de opplever i samtalen de fører.
• Sinnsforvirrede ideer: De forestiller seg ting som ikke er ekte. Disse tankene kan inneholde noe sannhet. Det kan være noe som kunne skjedd i virkeligheten. For eksempel blir personen overbevist om at partneren deres er utro, og de ser for seg sin faktiske partner sammen med en faktisk venn. Imidlertid mangler innholdet i vrangforestillingen organisering. Det er helt ulogisk – å forestille seg stalkere, gal sjalusi, osv.

Rusmidler produserer uvanlige effekter som noen ganger er ødeleggende. De forårsaker ikke bare fysisk skade, men kan også gi alvorlige psykiske problemer. Behandlingen må individualiseres i henhold til den spesifikke patologien hver pasient lider av. Behandlingen bør også ta henhold til sosiale forhold, miljøer og psykobiologi.