Romanen 1984 av George Orwell
Romanen 1984, sammen med Kamerat Napoleon, er George Orwell sine mest kjente verk. Denne forfatteren kommer med politisk litteratur som inneholder svært interessante psykologiske nyanser. Orwell er kjent for sin demokratiske sosialistiske (må ikke forveksles med sosialdemokrati) ideologi og anti-totalitarianismen hans. Faktisk reiste Orwell til Spania for å kjempe mot fascisme i POUM-militsen under borgerkrigen. Han deler denne historien i boken sin Hyllest til Catalonia.
1984 er en dystopisk roman basert på ideen om en totalitær regjering. Denne regjeringen på et sted kalt Oceania har skapt et samfunn basert på total offentlig kontroll over all informasjon. Hovedprinsippet er “Den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden. Den som kontrollerer fortiden vil kontrollere fremtiden.” I dag anser mange romanen å være et godt verk for å reflektere over det nåværende samfunnet vårt. Den spør oss i hvilken grad vi har blitt et orwellsk samfunn.
Gjennom romanen presenterer Orwell en rekke interessante konsepter fra et psykologisk perspektiv. I denne artikkelen skal vi analysere noen av disse konseptene dypere. Spesielt skal vi snakke om: (a) dobbeltenkning, (b) nytale og (c) et samfunn basert på kontroll over informasjon.
Dobbeltenkning i romanen 1984
For det første er en av de viktigste måtene som regjeringen opprettholder kontroll over befolkningen, konseptet med dobbeltenkning. Dobbeltenkning er kraften til å holde to motstridende meninger samtidig. De er to motstridende oppfatninger på samme tid av samme person.
I Oceania er befolkningen utdannet i dobbeltenkning så de vet hvordan man aksepterer motsetninger og forstår deres praktiske eksistens. I det kontrollerte samfunnet i romanen 1984 er ikke tegnene på en totalitær regjering skjult. Totalitarisme blir det undervist om, og folket både godtar og avviser det samtidig. Dette gjenspeiles i regjeringens tre slagord:
“Krig er fred. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.”
Det endelige målet med dobbeltenkning er å få befolkningen til å tenke på denne måten automatisk. Regjeringen vil at folket venner seg til å holde to motstridende tanker i hodet uten å innse at de er motstridende. Skjer dette i virkeligheten? Er det noen syllogisme mellom dobbeltenkning og tenkemåten vår? Det er her den psykologiske interessen for dobbeltenkning kommer inn i bildet.
Dobbeltenkning i samfunnet vårt
Mange studier har vist at hjernen vår støtter motstridende ideer. Ideen dreier seg om Festingers teori om kognitiv dissonans. Teorien hans sier at det er mulig for oss å ha dissonante ideer. Festinger sier imidlertid at det er mekanismer i hjernene våre for å ignorere eller løse den dissonansen. Dobbeltenkning vil være en måte å rasjonalisere dissonanser på og være i stand til å eksistere med dem.
I virkeligheten bruker vi dobbeltenkning mer enn vi forestiller oss. Regjeringene utnytter dette og bruker dobbeltenkning til en viss grad. Et klart eksempel er fiendskapet vårt mot terrorangrep. Imidlertid utfører samtidig mange land handlinger av samme art og selger til og med våpen til disse terroristgruppene. Vi må være ekstremt forsiktige. Rasjonaliseringen av motsetninger er en automatisk prosess, og vi kan utføre den prosessen uten å innse det.
Nytale i romanen 1984
Et annet viktig aspekt av regjeringens kontroll i 1984 er kontrollen med tanken. For å oppnå tankekontroll forsøker regjeringen å endre språk slik at tanken blir praktisk i stedet for nyttig som kan brukes til argumentasjon. Faren er at folk tenker for mye, det vil ødelegge dobbeltanken, og dette vil føre til regjeringens ødeleggelse. Hvis vi følger Sapir-Whorf-hypotesen, foreslår Orwell at ved å bytte språk kan vi forandre det menneskelige sinnet.
For å oppnå tankekontroll reduserer Oceania-regjeringen språket til dets enkleste form, og gjør det til et helt pragmatisk språk. På denne måten mister synonymer og antonymer sin betydning. Det er ikke lenger interessant å formidle nyanser av ord som fører til avgjørelser og tolkninger. Antonymer genererer frykt, og konflikt baner vei til rasjonalitet. Et eksempel på dette kan være å fjerne ordet “krig” fra ordlisten og bare snakke om det når det gjelder mer fred eller mindre fred.
Leksen vi kan lære av dette nye språket er at språk kan være farlig i livene våre. Språket er i stand til å forandre oppfatningen og tenkningen vår. En politisk diskurs kan således virke svært forskjellig avhenging av ordene som brukes til å beskrive den. Når en politiker prøver å sette ord som “demokrati,” “konstitusjonell” og “fred” mot ord som “angrep” eller “krig,” forsøker de å få sympati fra borgerne sine. Av denne grunnen er det viktig å utforske begrunnelsen bak hvorfor folk bruker et bestemt språk.
Samfunn basert på kontroll av informasjon i 1984
Til slutt, i romanen 1984, ser “Store Bror” alltid på og kontrollerer alt. “Store Bror” ser på innbyggerne overalt, til og med i deres egne hjem. Selv innen familier blir barn utdannet til å vokte foreldrene sine og fordømme dem hvis de begår en forbrytelse. Et viktig aspekt ved kontroll er manipulering av informasjon.
For Oceania kan regjeringen omskrive fortiden for å opprettholde regjeringens stabilitet. I romanen er Sannhetsministeriet dedikert til å forandre alle skrifter, aviser og bøker til fordel for “Store Bror”. Hvis “Store Bror” sa at sjokoladerasjoner skulle gå opp og det er faktisk mindre nå enn før, ville “Store Bror” endre data for å få det til å se ut som om sjokoladerasjonene faktisk økte.
Vi er ikke immune mot manipulering og kontroll av informasjon. Massemedia, inkludert fjernsyn, radio og aviser, har vanligvis partier og regjeringer som endrer informasjon for å påvirke meningene våre. Derfor krever all informasjon vi mottar at vi tenker kritisk om det vi leser.
Til slutt, i romanen 1984 utgjør Orwell et veldig interessant dystopisk samfunn med store paralleller til det nåværende samfunnet vårt. Det er viktig å reflektere over disse parallellene og se de potensielle feilene i samfunnet vårt. Hvis vi ønsker å unngå å utvikle oss mot en orwellsk verden, er det viktig å opprettholde en kritisk holdning mot mekanismene som påvirker og overtaler oss.
