Rathus' selvsikkerhetsskjema

07 april, 2020
Selvsikkerhet er en viktig menneskelig egenskap, men hvor selvsikker er du egentlig? Dette kan du måle ved hjelp av Rathus Assertiveness Schedule, eller Rathus’ selvsikkerhetsskjema.

Rathus Assertiveness Schedule, eller Rathus’ selvsikkerhetsskjema som vi kan kalle det på norsk, utviklet av Dr. Spencer A. Rathus, er en test for å måle selvsikkerhet. Som en sosial ferdighet er selvsikkerhet grunnleggende for vårt velvære. Å vite hvordan du skal uttrykke følelser og behov, samt forsvare dine interesser og rettigheter, kan styrke både dine forhold til andre mennesker og din egen selvfølelse. Selv om ikke alle blir født selvsikre, er det faktisk en ferdighet vi kan utvikle.

Det finnes en rekke tips og råd til hvordan du kan forbedre denne ferdigheten, og i denne artikkelen skal vi presentere deg for noen av dem. Selvsikkerhet kan nemlig blant annet redusere voldelig adferd hos mennesker. I tillegg forbedrer det vår selvrespekt, våre verdier og den tilliten vi har til oss selv. Uten et tilfredsstillende nivå av selvsikkerhet, bruker mennesker lenger tid på å utvikle de ovennevnte kvalitetene.

“Det er kjennetegnet på en velutdannet person at vedkommende forholder seg skeptisk til aksepterte synspunkter og ser selv de mest populære oppfatningene som hypoteser.”

– Spencer A. Rathus-

Lærerinne står framfor en liten gruppe med elever

Rathus’ selvsikkerhetsskjema

Rathus’ selvsikkerhetsskjema anses fremdeles for å være både relevant og nyttig. En del personer ser seg selv som svært selvsikre, men dette forvirres av og til med aggressivitet. Denne testen kan bidra til å skille mellom aggressivitet og selvsikkerhet. Dessuten fungerer dette skjemaet også som en treningsveiledning.

Hva måler det?

Rathus’ selvsikkerhetsskjema måler følgende:

  • En persons selvsikkerhet.
  • Hvorvidt vedkommende vanligvis forsvarer sine rettigheter, ideer og behov.
  • Om en person er passiv eller aggressiv.
  • Informasjonen du får fra denne testen hjelper deg å finne ut av hvilke områder du bør jobbe videre med. For eksempel kan en person ha scoret lavt på selvsikkerhet på grunn av sosial angst.
To dresskledte menn med Rathus' selvsikkerhetsskjema

Hva er spørsmålene i testen?

Rathus’ skjema består av 30 spørsmål med 6 mulige svar, fra “svært typisk for meg” til “svært utypisk for meg”. Spørsmålene, reprodusert fra 1973-utgaven av Rathus Assertiveness Schedule, er følgende:

  1. De fleste ser ut til å være mer aggressive og selvsikre enn det jeg selv er.
  2. Jeg har tvilt på å akseptere eller selv komme med invitasjoner fordi jeg er sjenert.
  3. Når jeg bestiller mat på en restaurant og er misfornøyd med det jeg får servert, klager jeg til servitøren.
  4. Jeg forsøker å unngå å såre andre menneskers følelser, selv om jeg selv opplever at jeg har blitt dårlig behandlet.
  5. Om en selger anstrenger seg for å vise meg en vare som jeg egentlig verken vil ha eller trenger, har jeg vanskelig for å si “nei”.
  6. Når jeg blir bedt om å gjøre noe, insisterer jeg på å få vite hvorfor.
  7. Det hender at jeg leter etter en god, opplivende krangel.
  8. Jeg strever for å komme meg fremover som de fleste andre i min posisjon.
  9. For å være helt ærlig, utnytter folk meg ganske ofte.
  10. Jeg liker å starte samtaler med nye bekjente eller fremmede.
  11. Jeg vet som regel ikke hva jeg skal si til mennesker jeg er tiltrukket av.
  12. Jeg nøler ofte med å ringe til institusjoner og stiftelser.
  13. Jeg foretrekker å skrive jobbsøknader eller høyskolesøknader i stedet for å gå gjennom et intervju ansikt til ansikt.
  14. Jeg synes det er flaut å levere tilbake en vare.

De siste 15 spørsmålene

  1. Om en respektert og nære slektning irriterer meg, undertrykker jeg heller mine følelser enn å gi uttrykk for min irritasjon.
  2. Jeg har unnlatt å stille spørsmål fordi jeg har vært redd for å høres dum ut.
  3. Under krangler eller intense diskusjoner, blir jeg iblant redd for at jeg skal bli så sint at jeg begynner å skjelve over hele kroppen.
  4. Om en berømt foreleser kommer med en kommentar jeg ikke mener er korrekt, synes jeg det er viktig at publikum også får høre min mening.
  5. Jeg unngår diskusjoner om pris med selgere og kontorpersonale.
  6. Når jeg har gjort noe viktig eller nyttig, ser jeg til at andre får vite om det.
  7. Jeg er åpen og ærlig om mine følelser.
  8. Dersom noen har spredt falske rykter eller historier om meg, prøver jeg å møte vedkommende så fort som mulig for å “snakke” om det.
  9. Jeg har vanskelig for å si “nei”.
  10. Jeg har en tendens til å holde tilbake følelsene mine i stedet for å sette i gang en scene.
  11. Jeg klager på dårlig service på restauranter og andre steder.
  12. Når jeg får et kompliment, vet jeg ofte ikke hva jeg skal si.
  13. Om et par som sitter nære meg på teater eller en forelesning snakker høyt, ber jeg dem om å dempe seg eller om å ta samtalen et annet sted.
  14. Enhver som prøver å presse seg forbi meg i en kø bør forberede seg på en god kamp.
  15. Jeg er rask til å gi uttrykk for mine meninger.
  16. Det finnes situasjoner hvor jeg rett og slett ikke får til å si noe.
Et par i hvite klær sitter på en ute restaurant og gjør seg klar til å betale servitøren.

Evalueringen av Rathus’ selvsikkerhetsskjema

For å kunne evaluere dette skjemaet, vet de som gjennomfører testen at det finnes både positive og negative svar.  Summen av poengene for hvert svar gir deg et tall. Ut ifra dette tallet vil du få vite din prosentandel av selvsikkerhet. Dermed vil du også kunne se hvorvidt du anses for å være svært lite selvsikker, litt selvsikker, selvsikker eller aggressiv.

Etter dette vil din psykiater kunne forklare deg hvilke aspekter du bør jobbe med, hvilke verktøy du bør bruke og hvordan du best bruker dem for å forbedre dine behov.

For å oppsummere, kan vi si at selvsikkerhet både kan læres og forbedres. Det handler om å håndtere dine usikkerheter og sosiale angst, om å sette grenser og forholde deg til andre på en mer selvsikker måte.

  • Gustafson, R. (1992). Una prueba psicométrica sueca del Rathus Assertiveness Schedule.  Psychological Reports , 71 (6), pág. 479. doi: 10.2466 / pr0.71.6.479-482.
  • Rathus, SA (1973). Un cronograma de 30 ítems para evaluar el comportamiento asertivo. Behavior Therapy , 4 (3), págs. 398–406. doi: 10.1016 / s0005-7894 (73) 80120-0.
  • Rathus, S. A. (1973). A 30-item schedule for assessing assertive behavior. Behavior Therapy4(3), 398–406. https://doi.org/10.1016/S0005-7894(73)80120-0