Publikasjonsbias er, som forventet, et problem

Hvor kommer publikasjonsbias fra? Det ser ut til at denne skjevheten mot publisering av positive funn, i medisinsk litteratur, har sin opprinnelse hos redaktørene for ulike tidsskrifter.

Skrevet og verifisert av psykologen Paula Villasante.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

I statistikk er bias, eller skjevhet, en systematisk feil som kan oppstå i studier eller eksperimenter. Publikasjonsbias er også en del av dette. Når dette skjer, blir noen svar valgt, eller foretrukket, fremfor andre alternativer. Det som er interessant er at denne formen for bias forekommer i en stor del av forskning i større eller mindre grad. Så, hva er publikasjonsbias? Og hva er egentlig årsakene til at det forekommer?

Det er viktig å forstå dette konseptet om publikasjonsbias, og andre former for bias, for å kunne unngå, minimere eller korrigere det. Bias kan forekomme i alle fasene av en forskningsprosess. En forskningsprosess består normalt sett av planlegging, gjennomføring, analyse, presentasjon av resultater og til slutt, publisering.

Derfor følger det at publikasjonsbias er tendensen til å publisere forskning som kun viser resultater med forventet eller ønsket effekt. Dermed har forskning som viser positive resultater en større tendens til å publiseres.

Vi kan si at positive resultater har en tendens til å være falske, i den forstand at forskere foretrekker noen funn fremfor andre. Så resultatene er ikke flakse, ikke egentlig, men de blir fremstilt på en skjev måte. Disse funnene har en tendens til å være statistisk signifikante, som for eksempel korrelasjoner eller forskjeller.

Videre, med publikasjonsbias, vil ikke forskerne få publisert forskning med negative eller uklare resultater. Negative resultater er det motsatte av positive resultater. Det vil si at det ikke er noen statistisk signifikante korrelasjoner eller forskjeller.

Publikasjonsbias og popularitet

En annen form for publikasjonsbias er når forskere publiserer resultater eller artikler som er mer praktiske, eller populære. Derfor vil det være mer sannsynlig at et tidsskrift publiserer forfatterens artikkel dersom den støtter noe de tidligere har publisert eller er om et emne som får mye oppmerksomhet.

Det var i midten av forrige århundre at Sterling først introduserte konseptet om publikasjonsbias. Han påpekte at det er en høyere sannsynlighet for at tidsskrifter vil publisere studier med statistisk signifikante resultater. Derfor vil det følge at tidsskrifter har en tendens til å ikke publisere studier med negative eller uklare resultater.

Publikasjonsbias er bevist

Som vi har nevnt, var Sterling en av de første forfatterne som pekte på publikasjonsbias. Dermed gikk denne forfatteren gjennom alle artikler publisert i fire ulike tidsskrifter i løpet av et år (fra 1955 til 1956). Han fant at når forskerne gjennomførte signifikanstester, avviste hele 97% av artiklene nullhypotesen.

Ifølge resultatene fra Sterlings undersøkelse, er forholdet mellom publiserte studier flere enn upubliserte studier på 128:1 og 1:1. De fleste studier har et forhold melom 10:1 og 1:1.

Faktorer som påvirker bias

Ifølge Maria Carmen Rosa Garrido, er det i dag flere faktorer som påvirker publikasjonsbias:

• For det første, selve forfatterens avgjørelse om å ikke publisere resultater som ikke er statistiske signifikante i studien deres.
• For et andre, redaktørenes avvisning, eller unngåelse, av å publisere studier med negative eller uklare resultater. Dette skjer selv om den metodiske kvaliteten er nok til å verifisere påliteligheten av resultatene.
• For det tredje, utelukkelsen av disse studiene i søk i bibliografiske databaser gjort av andre forskere.

Eliminering eller forhindring av publikasjonsbias

For å forhindre eller eliminere publikasjonsbias, foreslår noen forfattere følgende:

• Eliminering av hypotesetester.
• En ekstra gjennomgang av kolleger før publisering.
• Å slutte å publisere studier med utilstrekkelige utvalgsstørrelse.
• Å utvikle en mer positiv holdning til ikke-signifikante resultater.
• Å forbedre prosessene for fagfellevurdering og publisering.

Evaluering av publikasjonsbias er viktig

Mange statistiske prosedyrer er utviklet for å evaluere om et utvalg av studier er skjevt og for å evaluere effekten av den skjevheten.

De fleste er basert på antagelsen om at når det gjelder studier som tar for seg ethvert betydelig område, med liten utvalgsstørrelse, bør det produseres et bredt spekter av effektstørrelse. På samme måte bør studier med stor utvalgsstørrelse gi en effekt som ligner på den generelle populasjonen.

Redaktører for tidsskrifter og publikasjonsbias

Hvor kommer publikasjonsbias fra? Det ser ut til at denne skjevheten mot publisering av positive funn, i medisinsk litteratur, har sin opprinnelse hos redaktørene for tidsskriftene.

Denne mistanken har et grunnlag. I 1980 uttalte British Medical Journal at deres ideelle artikkel skulle beskrive «resultater som påvirker klinisk praksis … og funn som forbedrer prognoser eller forenkler behandlingen av vanlige sykdommer». Dermed hentydet de tilfeldigvis til det vi nå kjenner som publikasjonsbias.

Det mest effektive tiltaket for å forhindre publikasjonsbias er å registrere alle kliniske studier. Så, for å bevege oss fremover, bør målet være forebygging.

Avslutningsvis er det viktig å understreke viktigheten av bias i det vitenskapelige samfunnet. Når du bruker skjeve resultater som bevis, er det ikke sikkert at beslutningen du utleder er den mest korrekte. I det medisinske samfunnet, for eksempel, kan dette føre til upassende behandling eller resepter som kanskje ikke er det beste for pasienten, eller det vitenskapelige samfunnet generelt sett.