Psykofysiologi: Hva er det?

· mai 21, 2019
Psykofysiologi studerer menneskelig oppførsel og prosessene som er involvert i det. For å gjøre det, bruker denne grenen av psykologi noen teknikker for å fange kroppens fysiologiske responser.

Psykofysiologi er grenen av psykologi som studerer det fysiologiske (kroppslige) grunnlaget for hjernens psykologiske (mentale) prosesser. Det analyserer atferd og prosessene som står bak disse.

Siden psykologiens «oppstandelse» på 1800-tallet, har den alltid blitt studert på samme måte. Teknologien og innfallsvinkelen til de observerende har imidlertid forandret seg betydelig med tiden. Dette har påvirket forskningen på hjernen og forholdet vi har til hvordan dette samspiller med oppførsel.

For å studere hjernen i dag, bruker eksperter mange forskjellige vitenskapelige teknikker. Dermed kan vi finne en sammenheng mellom psykofysiologi, nevropsykologi, psykoendokrinologi, psykoneuroimmunologi, eller nevrologisk psykobiologi.

Psykofysiologi i magasiner

Noen av magasinene (de er engelske) som publiserer om psykofysiologi er:

  • Psychophysiology, siden 1964
  • International Journal of Psychophysiology, siden 1983
  • Journal of Psychophysiology, siden 1987
  • Cognitive Neuroscience, siden 2010
  • Applied Psychophysiology and Biofeedback, siden 1997

En oversikt over psykofysiologi

Som vi nevnte tidligere, er hovedfokuset til psykofysiologi å studere mennesker og prosessene bak deres oppførsel. For å gjøre det, bruker denne grenen av psykologien noen teknikker som fanger fysiologiske signaler, som da oversettes til elektriske signaler som eksperter analyserer.

For å fange opp de psykofysiologiske signalene, fokuserer eksperter først på de elektriske signalene. De gjør det direkte gjennom elektriske eller bioelektriske metoder. Hjelpemidler som termistoren eller fotopletysmografi er utrolig nyttige og brukes spesielt for denne oppgaven. Når sensorene registrerer og overfører den fysiologiske responsen, kan signalet enten transformeres, forsterkes, filtreres eller kalibreres.

For å få et godt resultat er det nødvendig å bruke en oscillograf med blekkpenn på grafpapir. Når forsterkningsfasen er avsluttet, kan signalene registreres på en datamaskin, der de kan bearbeides og tolkes på en enklere måte.

Informasjon framstilt som en puslebrikke.

For å forklare den psykofysiologiske responsen må eksperter utføre både en analyse og en tolkning.

Dette betyr at de leser av resultatet og gjør seg en mening om hva resultatet betyr med all den kunnskapen de har om emnet.

Dermed observerer de følgende parametere:

  • Forsterkning
  • Frekvens (Hz)
  • Bølgeformen
  • Latens (ms.)
  • Vitenskapelig metode eller syklus
  • Intervall
Data blir målt med en polygraf.

Grunnleggende typer opptak

Signalene kan registreres på en unipolar eller bipolar måte:

  • Unipolar (endosomatisk): En elektrode er plassert i en aktiv del av huden og en annen i et inaktivt område. For eksempel er et EEG (Elektroencefalografi) en type unipolart opptak.
  • Bipolar (eksosomatisk): Det registreres av to elektroder plassert i to elektrisk aktive punkter. For eksempel fungerer et EKG (Elektrokardiogram) på denne måten.

Typer av psykofysiologiske responser

Tonisk: Den refererer til det basale nivået (grunnleggende hvilenivå) i aktiviteten til et psykofysiologisk signal.

Fasevis: Det er responsen eller aktivitetsgraden etter en bestemt stimulering. Disse svarene er midlertidige endringer i tonisk respons.

Spontan eller ikke-spesifisert: De vises i fravær av en kjent stimulering, og de indikerer graden av følelsesmessig labilitet og opphisselse.

Analysen av den psykofysiologiske responsen

For å analysere den psykofysiologiske responsen må to ting vurderes:

EEG gjennomføres på en kvinne.

Det er også viktig å huske variasjonene som oppstår på grunn av situasjonen testen tas i.

For eksempel, dersom opptaket utføres i et laboratorium må variabler som temperatur, fuktighet i rommet og lysnivået tas med i vurderingen. Dette gjennomføres gjerne i forskjellige faser. Før første målingen er det viktig å kjenne til personligheten og de fysiologiske reaksjonene til subjektet som skal måles. Når det er gjort går de over til neste fase, som er tilpasningsfasen, etterfulgt av måling av basalnivået, stimuleringsmåling og en måling etter stimuleringsfasen.

Til slutt er det verdt å merke seg at psykofysiologi er som en gren på et tre, hvor mange forskjellige fagområder kommer sammen. Derfor tas det en god del kunnskap fra andre vitenskaper. Og akkurat slik er psykofysiologiens forskning også nyttig for alle disse andre vitenskapene. Det er definitivt et fascinerende fagområde.

  • Kakarot, N.; Mueller, F.; Bassarak, C. (2012). “Activity–rest schedules in physically demanding work and the variation of responses with age”. 
  • Fabiani, M (2012). “It was the best of times, it was the worst of times: A psychophysiologist’s view of cognitive aging”. Psychophysiology.