Ni psykiske trekk ved underdanige mennesker
De med en underdanig personlighet er preget av å oppgi det de egentlig ønsker for å glede andre mennesker. Faktisk underkaster de seg villig andres autoritet og dominans og har en tendens til å stole på at de rundt dem dekker behovene deres. Denne måten å posisjonere seg på i møte med virkeligheten gjør at de ofte føler seg maktesløse. I tillegg sliter de med å ta rutinemessige beslutninger da de føler seg ute av stand til det.
Meningen med livet deres er bygget rundt avhengighet, etter å ha overgitt sin vilje til andre. Videre fører deres mangel på selvsikkerhet til at de gir opp sin egen identitet og sine ønsker for å gjøre alt for andre. De får ikke engang tilfredsstillelse ved å tilby sine liv til andre, de vil bare bli akseptert og elsket.
I denne artikkelen skal vi se på de psykiske trekkene bak den måten å være og handle på hos de som presenterer denne typen personlighet.
Underdanige mennesker
Det er flere psykiske trekk som definerer en underdanig person. Vi vil fremheve ni trekk ved denne personlighetstypen, ifølge personlighetsstudien av Millon og Davis (1998).
1. Utilstrekkelighet
Et av hovedtrekkene til underdanige mennesker er mangel på selvsikkerhet. De har en tendens til å være samarbeidende, konforme og usikre. De unngår for enhver pris å være i oppmerksomhetens sentrum og blir oppfattet av vennenettverket som gjennomtenkte, sjenerøse og smigrende.
Faktisk er folk rundt dem ofte imponert over deres ydmykhet, hjertelighet, mildhet og følsomhet. Men bak deres kjærlighet ligger et ønske om aksept og godkjenning. Dette behovet sees tydelig når de står overfor stressende forhold, som de er hjelpeløse mot.
Den sentimentale og følsomme legningen som kjennetegner underdanige mennesker kan føre til at de er ekstremt forsonende. Faktisk har de en tendens til å ofre seg selv for mye i sine mellommenneskelige forhold.
2. Hjelpeløshet
Underdanige mennesker lærer å knytte bånd til andre ved å blande identiteten sin med deres, benekte forskjeller og unngå uttrykk for makt. Ved å vise seg selv som forsvarsløse og svake får de den beskyttelsen, omsorgen og hengivenheten de søker. Det er fordi de underkaster seg andres vilje.
Underdanige mennesker oppfatter seg selv som forsvarsløse og evneløse. Derfor flytter de sitt ansvar over på andre og overlater sine egne saker i deres hender. De tror faktisk at andre er bedre forberedt på å møte utfordringene og vanskelighetene som livet byr på.
3. Naivitet
Underdanige mennesker har begrenset bevissthet om både seg selv og andre. De er ikke spesielt introspektive i forhold til problemene som omgir dem, og de har en tendens til å være naive og ukritiske. Som regel ser de alltid det gode i ting.
Naivitet fører til at de er enkle, uskyldige og umodne mennesker. De tror på det andre forteller dem for ikke å komme i konflikt med dem, selv om de føler at de blir urettferdig behandlet.
4. Udyktighet
Underdanige mennesker ser på seg selv som svake og skjøre når de er alene. De har en tendens til å undervurdere sin tro og prestasjoner. Når de sammenligner seg med andre, bagatelliserer de evnene sine og fremhever sin underlegenhet og sine svakheter.
Dette mønsteret av selvhat er en strategi de bruker for å få andre til å føle seg elsket og verdsatt. Det hjelper dem å få aksept fra andre siden det plasserer dem i en overlegen posisjon, noe som smigrer dem.
5. Umodenhet
Et annet trekk ved underdanige eller avhengige mennesker er at ideene deres har en tendens til å være usofistikerte og litt barnslige. De er kontinuerlig drevet til å beundre, elske og være villige til å gi alt. Det er den eneste måten de kan se for å fremkalle omsorg og hengivenhet fra andre på.
På grunn av deres umodenhet har de fleste underdanige personligheter lært at de er mindreverdige. Derfor gir de sine ‘overordnede’ en følelse av nytte, styrke, forståelse og kompetanse.
6. Introjeksjon/fornektelse
Hjelpeløsheten og den manglende evnen til den underdanige personen får dem til å føle seg tomme og frykte for å være alene. De bruker introjeksjonens forsvarsmekanisme for å håndtere disse følelsene. Med dette internaliserer de andre menneskers tro og verdier. Faktisk, ved å innrette seg etter andre menneskers identiteter og kompetanser, unngår de følelsene av angst for sin egen hjelpeløshet.
Fornektelse er også et annet trekk ved personer med en underdanig personlighet. Dette sees i naiviteten i tankene deres. De myker alltid opp ethvert mellommenneskelig ubehag og stresset det genererer. Måten de snakker på er vanligvis søt og plagsom, og de skjuler (eller benekter) enhver form for aggressivitet.
7. Introversjon og sjenanse
Fordi underdanige mennesker undertrykker sine ønsker, følelser og emosjoner for å glede andre og få deres aksept og beskyttelse, ender de ofte opp med å være sjenerte. Dette betyr at de unngår konfliktene som sosiale relasjoner kan generere.
8. Emosjonell avhengighet
Underdanige individer har en tendens til å se etter en dominerende person som de kan overlate ansvaret til. Følgelig blir de emosjonelt avhengige av de kjære de ser på som har mer autoritet.
9. Mangel på selvhevdelse
Underdanige mennesker snakker ikke om sine synspunkter, ønsker og behov. Dette gjør det ekstremt vanskelig å vite hva motivasjonen deres er og hva de ønsker. Grunnen til at de ikke deler sine egne interesser er at det betyr at de kan unngå enhver konflikt som kan oppstå fra dem. Dette viser en klar mangel på selvhevdelse.
Til slutt gjør tilstanden til disse psykiske dimensjonene, når den produserer lidelse, psykoterapeutisk intervensjon nødvendig. Det er det første trinnet og kanskje det viktigste for den underdanige personen å begynne å stole på seg selv og sine evner. Videre vil de lære å tilfredsstille sine egne behov og ha det hyggelig selv uten å gi opp sin egen identitet for å glede andre.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Chand, S. P., & Marwaha, R. (2022). Anxiety. StatPearls. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470361/
- Millon, T. y Davis, R. D. (1998). Trastornos de la personalidad: más allá del DSM-IV. Masson.
- Fricke, M. F. (2010). Autoconciencia e identidad personal. Península, 5(1), 99-118.