Persepolis: En film om den andre sannheten

mai 9, 2019
Generelt er folk som lever i den "vestlige" verden sørgelig uvitende om historien og kulturen til andre steder. Persepolis forteller historien om en ung iransk jente som lever gjennom revolusjonen og får oppleve vestlig uvitenhet på kroppen.

Det å ignorere hva som skjer utenfor den vestlige kulturen og den vestlige verden, er en ganske klar tendens i samfunnet. Man kan nesten si at folk i den vestlige verden i stor skala ikke vet nesten noe om virkeligheten i andre land. For de fleste er alt fra den vestlige kulturen «bra» og det er eksemplet hele verden skal følge. Marjane Satrapi fanget den ideen i Persepolis, hennes selvbiografiske animerte film basert på hennes grafiske roman med samme navn.

I romanen forteller Satrapi hva som skjedde med henne og hennes moderland Iran på slutten av 1970-tallet. Persepolis hadde premiere i 2007 og ble godt mottatt på Filmfestivalen i Cannes. Marjane Satrapi vokste opp i en progressiv middelklassefamilie i Iran. Hun var barn da den iranske revolusjonen startet i 1979. Hun var elev ved École Française de Téhéran (en internasjonal skole i Teheran) i Iran og fortsatte videre studier i Wien.

I Europa har eurosentrisme styrt i århundrer. Europeerne mener at de er verdens sentrum, opprinnelsen til historie og kultur. «Vestlig» er ikke bare en geografisk referanse lenger. I disse dager bruker vi begrepet «vestlig» for å beskrive et hvilket som helst land som har adoptert en først og fremst europeisk kultur etter kolonisering.

Historien utfolder seg

Historien er fortalt fra Marjanes perspektiv. Gjennom øynene hennes lærer vi om hendelser som få mennesker i Vesten engang vet om. Filmen viser hvordan det iranske samfunnet utviklet seg, hvordan det ble det islamske landet vi kjenner i dag, og konsekvensene av krig.

Selv om hovedpersonen er en ung jente, gir det faktum at filmen er svart-hvitt den en mer alvorlig tone. Etter som Marjane vokser og revolusjonen forløper, blir Persepolis mer dramatisk og tragisk. Etter som Marjane blir klar over hva som skjer i landet, innser publikum hvor lite de vet og hvor mye de ennå har å lære.

I filmen ser vi noe av menneskehetens grusomhet fra en uskyldig jentes perspektiv. Persepolis er en kunstnerisk kommentar til ideenes farer, smerten ved undertrykkelse og revolusjonens oppturer og nedturer. Historien viser hva som skjedde med vanlige mennesker under disse historiske hendelsene, ikke bare hva som skjedde med politiske og militære ledere. Sannheten i filmen er subjektiv. Tross alt er historien fortalt fra en synsvinkel: den unge Marjanes.

Oppdag en annen virkelighet i Persepolis

Marjane viser oss et 1970-tallsk Iran som er veldig annerledes enn det vi kanskje forestiller oss. Det som overrasker de fleste vestlige seere, er at det ligner på et hvilket som helst europeisk land. Marjanes familie er progressiv og de tror på revolusjon og sjahens fall. Ingen av kvinnene bruker hijab og alle drikker og går på fester.

Selv om Marjane alltid har vært religiøs, går hun på en sekulær skole for både gutter og jenter. Marjanes familie er velstående, så livet hun lever er sannsynligvis noe annerledes enn resten av befolkningens.

Først forstår ikke Marjane revolusjonen. På skolen lærer de elevene at Gud valgte sjahen, og hun forstår ikke hvorfor familien hennes ikke støtter ham. Hennes forvirring fører henne til å undersøke familiens historie. Revolusjonen var en måte å få slutt på monarkiet og arverett i maktposisjoner på, og den lovet frihet. De som trodde på det så den som en vei til frihet. Men det som faktisk skjedde under revolusjonen og umiddelbart etter, var langt fra det mange hadde forestilt seg.

En scene fra Persepolis

Unge Marjanes utdanning

Til tross for sin unge alder begynner Marjane å støtte revolusjonen. Hun leser bøker, lytter til familiens historier, etc. Det som virkelig overbeviser henne om å støtte revolusjonærene, er imidlertid klasseforskjeller (selv om familien hennes er relativt upåvirket av dette).

Satrapi-familien har en ung og analfabetisk inneboende hushjelp. Hun kommer fra en fattig familie og har tatt vare på Marjane siden hun var veldig ung. De vokste opp sammen og Marjane føler seg alltid skamfull over at hun ikke kan spise sammen med familien. For Marjane betyr revolusjonen slutten på sosiale klasser og likestilling for alle. Som barn blir hun ikke tynget av foreldrenes fordommer. Hun skammer seg over å kjøre rundt i foreldrenes Cadillac mens andre barn må jobbe.

Revolusjonen tok en uventet vending og ble til en islamsk revolusjon. Mange iranere fryktet for sine liv og sin frihet. Dermed måtte Marjane si farvel til noen venner og slektninger som flyktet til andre land for å unnslippe det nye regimet. Kort etter sjahens fall ble de sekulære skolene lukket. På sine nye skoler ble jentene pålagt å ha på seg hijab.

Disse endringene, sammen med krigen mellom Iran og Irak, gjør at Marjane raskt mister barndommens uskyld. Foreldrene hennes bestemte seg da for å sende henne til Europa for å fortsette å studere. Hennes privilegerte sosiale stilling og årene hennes på den franske skolen gjorde det lettere for henne å komme inn på en fransk skole i Wien.

Livet i Europa

Marjane slet da hun kom til Europa. Hun snakket ikke språket og flyktet fra krig. De mest progressive elevene viste en viss fascinasjon for hennes historie, men det var overfladisk. De ønsket å tilfredsstille sin nysgjerrighet, men de ønsket ikke å forlate sin komfortable, europeiske boble. Samtidig møtte Marjane kritikk fra den mer konservative fraksjonen. De var trangsynte og motvillige til å lære om andre kulturer. Noen ganger løy Marjane om nasjonaliteten sin for å unngå konflikt.

Marjane passet aldri inn i Europa, så hun vendte tilbake til Iran. Hun passet ikke inn der heller. Dette skyldes at hun ikke gikk gjennom det verste av krigen og ikke led hva hennes naboer og venner led. Hennes problemer var «vesternisert». Hun ble uteksaminert og prøvde å starte et liv i Teheran, men hun fant aldri sin nisje. Dermed bestemte hun seg for å flytte til Paris.

I Persepolis nedtegner Satrapi sitt perspektiv på revolusjonen og krigen. Hun viser hvor vanskelig det var å tilpasse seg et land der folket og kulturen gjorde det vanskelig for henne å integrere seg.

Karakterer i Persepolis

I Europa prøver hun å finne folk som deler hennes idealer. Men hun finner at livet er så forskjellig fra alt hun kjente, og de samme ideene tar en helt annen form. Europeere er komfortable og deres ideer er mer overfladiske.

En historie som får oss til å reflektere

Persepolis er ikke en objektiv historie om den iranske revolusjonen. Det er en selvbiografisk, reflekterende film. Den inviterer betrakteren til å tenke på den totale mangelen på bevissthet i Vesten om resten av verden. Hun stiller spørsmål ved de inngrodde fordommene og uvitenheten i den vestlige kulturen.

Historien viser også fellestrekk som folk i mange kulturer deler. Marjans foreldre, for eksempel, er tilsynelatende progressive, men de støttet de som frarøvet dem deres frihet. De fremsnakket også likestilling til tross for at de hadde en hushjelp og utallige privilegier.

Persepolis er en film vi kan alle lære noe av. Akkurat som Marjane, som former sin mening mens hun beveger seg fra barnslig uskyld til grusom virkelighet, åpner seerens øyne seg for resten av verden. Kanskje, bare kanskje, ville verden være litt enklere hvis vi alle fortsatt hadde noe av den barnslige uskylden som vi mistet.